Harry Potter Rollespillet 110!

Christine;
*Vandrer hvileløst i stua*
*Rastløs*
*Prøver å sette seg*
*Men reiser seg straks igjen*

Lewis;
*Sitter med Theodin på senga*
*Hever det ene øyenbrynet*
- Virkelig ?

Ter:
- Nei, hun sto og gjemte seg bak ham... alt gikk så fort..
- Jeg var så forbannet på alt og alle...
*sukker tungt*
- Feil igjen..
*smiler surt*

Sencario:
*Smiler fort mot henne*
*legger armen om Larissa*
*trekker henne med seg opp mot soverommet*

Saybia:
*ser fort på Synne*
*sier ingenting*
*vet hun fikk rett*
*godt fornøyd med det*
*mer sikker på at hun må bli med Leon*

Therana:
- Ja, jeg hadde halveis ventet det av deg...
*kald*
*ser ned på sønnen*
*sukker tungt*
- Bråkte mamma og pappa så mye hah...?
*setter seg ned på huk*
*kysser sønnen varmt på pannen*

Adrian:
*følger henne med blikket gjennom døråpningen*
*taus*
*skjønner det kan bli et langt døgn*

Delia:
*setter seg ned på stolen ved vinduet*
*stryker hendene over kjolen*
*smiler fort*
-Mm ..

Synne:
*smiler fort mot Saybia*
*ser hun allerede har tenkt sine tanker om hva som har skjedd*
*hipser på Dream*
-Kom nå ..

Ter:
- Kula ja....
*ser lenge på Delia*
*rynker pannen svakt*
- Går det bedre med deg?
*nesten bekymret for at hun skal stikke av*

Saybia:
- Sees snart da unger..
*smiler fort mot dem*
*møter blikket hennes*
*hever øyenbryne svakt*
*går opp til sin egen familie*

Nadya:
*åpner øynene sakte mot det sterke sollyset*
- M...
*knuer kinnet mot den myke kroppen under henne*
*rynker pannen hardt*
*sperrer øynene opp*
*stirrer på Abraxas*

Lewis;
*Ser ned på sønnen som begynner å gråte*
*Hever brynet alvorlig mot Therana*
- Gå å kle deg.

Christine;
*Går frem og tilbake for å se på klokka*
*Venter foreldrene hvert øyeblikk*
*Tror hun*
*Smiler kort til Adrian når hun går forbi døra*

Delia:
*klemmer om hendene sine*
*ser trist opp på ham*
-Du skjønner jeg savner sønnen min?
-Om jeg bare fikk en sjanse til å forklare..
*bøyer seg fremover og legger hodet i hendene*

Leon:
*lagt de yngste for å ta formiddagsluren*
*ser på Nathalie og Helena som leker på gulvet*
*smiler svakt*

Abraxas:
*ligger og durer*
*men kjenner en albue i magen og våkner brått*
*stirrer rart tilbake på Nadya*
-Når kom du ned hit ?
*setter seg forvirret opp*

Therana:
*Ser fort opp på Lewis*
*antar at den svei*
*ser varmt ned på sønnen*
- Er du sulten kanskje?
*vil ha ham i armene*

Ter:
- Tro meg... jeg skjønner....
- Jeg savner sønnene mine... Therana...
*sukker tungt*
*men lar det bare bli med det*
*går for å finne kulen til henne*

Saybia:
*smiler svakt mot Leon*
*utrolig hva et knull kan gjøre*
*siger ned i senga*
*gjesper svakt*

Nadya:
- Oj... beklager...
*oppdager kappen og dyna ble oppe i senga i fallet*
- Em... det var noen...
*vet ikke om hun skal løpe på dør, hoppe opp i senga eller bli liggende*
*dødsflau*

Delia:
*løfter hodet når hun hører han går*
*rynker pannen svakt*
*sikker på det skulle gå å spille på samvittigheten hans*
*sukker og retter seg opp i ryggen igjen*
*trekker hendene over håret og venter*

Leon:
-Trett allerede?
*ser fort på henne og smiler svakt*
-Kanskje du burde tatt deg en hvil også.

Abraxas:
*setter seg opp og rekker henne dyna så hun ikke skal ligge helt naken*
*smiler varmt*
-Det går fint.

Lewis;
- Jeg kan mate ham.
*Reiser seg*
- Gjør det jeg sa.

Adrian:
*reiser seg sakte når han ser smilet hennes*
-De kommer ikke, Christine.

Therana:
*ser kaldt på ham*
*hører skrittene hans ned mot kjøkkenet*
*svelger hardt*
*greit nok at han ligger med andre*
*men kjenner det virkelig smerter at hun ikke får være mor for Theodin*
*skynder seg på badet før tårene blir for mange*

Saybia:
- Kanskje det...
*smiler svakt opp mot ham*
- Helt utslitt..
*smiler lurt*
- Alven har dumpet Synne btw.. så gøy.. jeg hadde rett

Nadya:
*smiler temmelig rød opp mot ham*
*svelger hardt*
- Du sov så tungt... jeg fikk litt panikk...
*rødmer ytterligere når han bare smiler tilbake*

Leon:
-Gratulerer.
*flirer mot henne*
-For en overraskelse.

Abraxas:
*ler lett*
-Kunne sovet gjennom en orkan!
*overser rødmingen hennes*
*strekker på seg og gjesper stort*
-Det kom vel ingen inn?

Saybia:
- MMmmm...
*smiler svakt*
- Stakkars.. men når hun vil sitt eget verste så...
*legger hodet på låret hans*

Nadya:
*svelger fort*
*rister fort på hodet*
- Nei... de gikk videre... takk og pris...
*lar seg selv få et kort glimt av overkroppen hans*
*lukker øynene*

Leon:
*overrasket over hva som går av henne!*
*stryker henne over håret*
-En alv ..
*hever brynene og rister oppgitt på hodet*
-Hun kunne da fått mye bedre.
*stopper hånden et sekund, håper hun ikke tolket det feil vei*

Abraxas:
-Ah ..
*reiser seg opp*
*trekker av seg genseren og peker mot badet*
-Jeg tar en dusj. Ok?
*smiler fort, beroligende*
-Døren er låst

Saybia:
* legger jo litt opp til det da ..... *
*sier ingenting*
*lar ham stryke henne igjennom håret*
*river henne istykker innvendig å være så nær ham , og la ham ha barna*
*men skal ikke la fasaden svinne henn*

Nadya:
- Det går fint..
*smiler stramt*
*prøver å se på øynene , ikke resten av kroppen*
*underlig følelse*
*føler seg varm, klam*
*vil mer enn gjerne gå etter ham*
- Bare dusj du...

Leon:
*hører noen roper fra barnerommet*
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
*reiser seg og går mot døra*
-Ja, Hanna?!

Abraxas:
*smiler svakt mot henne*
*lukker døren bak seg og går for å dusje*

Saybia:
*kjapt oppe og inne på badet*
*drar hendene tungt over ansiktet*
*biter kjeven hardt sammen*
*presser tårene hardt inn igjen*
" Hva faen mente han med det !?"

Nadya:
*pustet lettet ut*
*sukker tungt, irritert på seg selv og følelsene sine*
*tar seg selv i å ligge og lytte intenst etter lyd fra ham*
" Dusj i piratland... luksus..."

Leon:
*trøster datteren etter marerittet*
*prøver å holde henne fra å vekke tvillingene*

Abraxas:
*kommer nydusjet, ren og pen ut igjen*
*et håndkle om midjen og rufser et annet slitt håndkle i håret*
-Har du ikke kledd på deg?
*rynker pannen svakt*

Ter:
*vender tilbake til Delia*
*banker fort på døra og trer inn*
- Her....
*rekker henne kula*
*smiler svakt*

Saybia:
*har det ikke enkelt *
*hører brått en lyd fra skapet innerst*
*stirrer forskrekket på det*
*faller hardt ned på gulvet*
*ser et par dyre skinnsko spaserer ut ved siden av henne*

Nadya:
*stirrer på ham*
*ser måløst opp på ham*
- M...?
*rynker pannen*
- Kler... ja.. kjolen ja...

Delia:
*smiler takknemlig og tørker en usynlig tåre bort fra kinnet*
-Takk ..
*setter fra seg kula på salongbordet*
*sitter lenge før hun ser noe i det hele tatt*

Leon:
*får ikke Hanna til å sove igjen, så tar henne like så godt med seg inn*
-Lek litt med søstrene dine, sant..
*trett selv*
*setter henne ned på gulvet*

Abraxas:
*går mot vinduet og trekker kjolen frem*
-Tørr og fin!
*smiler mot henne og kaster kjolen mot henne*
-Sikker på du ikke vil prøve noen bukser heller?

Ter:
*smiler varmt til henne*
*misstanke om at hun er litt for snill atm...*
*står bak henne og fokuserer på kula*

Fern:
*på Nicholas jakt*
*ser han har havnet helt feil her!!!*
*nødt til å komme seg ut, fort som faen*
*kødder ikke med Leon*

Nadya:
*ser strengt på ham*
*rister på hodet*
- Kan jeg også... vaske meg?
*nikker mot døra*

Delia:
*ser Adrian og Christine i et fremmed, merkelig hus*
*lener seg lenger og lenger frem*
*rynker pannen svakt*
-Hvor er dette..?
*hører stemmene deres, men får ikke med seg hva de sier*

Abraxas:
*plukker opp klærne sine*
-Klart.

Ter:
*rynker pannen svakt*
*svarer ikke*
*vet det ikke selv, men antar de er i London*
*synes han kjenner stedet igjen men ikke sikker*

Nadya:
*smiler svakt*
- Takk...
*drar kjolen rundt seg*
*går fort mot badet*
*litt overveldet av å våkne opp slik*
*gråten nær*

Leon:
*ser på denne ukjente mannen*
*stopper ham før han kommer så langt som til døra*
*Hever brynene skarpt*
-Hvem er du?

Delia:
*løfter hodet og setter blikket sitt i ham*
-Ter, hvor er de?

Abraxas:
*håpte hun skulle være litt mer frempå*
*klær på seg og sitter ventende på at hun skal komme tilbake*

Fern:
*stykker til, trodde han skulle komme seg ubemerket hen*
*svelger hardt*
- Fern....
*prøver å rette seg opp*
- Jeg er her på Zekiye Vensters vegne...
- Er Nicoholas Johnson her?
*alvorlig*

Ter:
- London, som jeg sa....
*stille*
*rynker pannen svakt*
- Sannsynligvis hvor Christine vokste opp..

Nadya:
*snill pike*
*vet hvordan hun skal oppføre seg*
*nesten irritert hvor deilig han skulle være i dag... føler seg elendig*
*men steller seg, får klerna på og kommer ut igjen*
*smiler stramt*