Harry Potter Rollespillet 110!

Adrian:
*trekker hendene av henne*
-Du kommer til å vente lenge om du skal bare gå og vente på dem.

Delia:
*tar det som en ekstra fornærmelse når han bare går*
*løper etter og skriker etter ham nedover gangen*
-Jeg kjemper iallefall for mitt barn!

Will:
*smiler svakt mot henne*
-Vi kan snakke etterpå, om du vil..?

Lewis;
*Setter seg ned*
- Så, hvor er hun nå ?
*Smiler lurt til Emma*

Emma;
*Rekker tunge til ham*
*Ler rått*

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Sier ikke mer*

Ter:
*stanser brått*
*så rasende at han dirrer*
*snur seg mot henne*
- Du vet ikke hva du snakker om utyske!!!

Sally:
*smiler svakt*
- Det går .. greit...
*ser fort på Nadya og Abraxas*
*smiler svakt av stesønnens håpløshet*

Nicholas:
*svelger hardt*
- Antagligvis på leting etter meg......
- Jeg vet det er dumt av meg å komme hit men... ja.
- Jeg har ingen andre steder å dra.

Adrian:
*ser en stund på henne, venter på at hun skal si noe*
*hører det ikke kommer noe*
*sukker og går inn i stua*

Delia:
-Jeg vet godt hva jeg snakker om!
*freser mot ham*
*klemmer hardt om dørkarmen*

Abraxas:
*prøver så godt han kan å få henne til å smile*
-Det ser ut som du er i en begravelse, du kan le litt her.
*dulter i henne og smiler lurt*

Ter:
*ser lenge, kaldt på henne*
- Oppfør deg Delia, vit din plass...
*iskald*
- Sønnen din avhenger av det

Nadya:
*prøver, men klarer det ikke*
*spist sånn littegrann*
*sitter blekt og stirrer foran seg*
*gråten nær*

Delia:
*ser lenge og rasende på ham*
*kommer aldri til å tilgi ham for å sende bort Adrian*
*hever haken og snur bort blikket*
*utskjeller han under pusten*

Abraxas:
*ser på henne fra siden*
*sukker svakt*
-Du .. la meg ta deg med hjem.

Nadya:
*kjenner tårene kommer*
*nikker bare fort*
*reiser seg*

Abraxas:
*fører henne ut av matsalen*
*holder en hånd lett mot korsryggen hennes*
-Kom hjemlengselen, hmm..?

Sally:
*Snur seg etter Abraxas og Nadya*
*sukker tungt*
- Stakkars barn....
*klemmer om Aiden*
- Spis nå, du må bli stor..

Aiden:
- Som pappa..
*smiler opp mot morens triste øyne*
*hiver innpå*
*allerede stor for sin alder*

Nadya:
*legger hendene foran ansiktet*
*hikser*
- Jeg... det er veldig snilt av deg.. men.. jeg kan ikke dra hjem..
*ser opp på ham*
*lar bare tårene renne, klarer ikke holde dem igjen*
- De vil ikke akseptere det

Will:
*prøver å få mat ned i Melania*
*bekymret over at hun fremdeles er så liten og sped*
*smiler fort ned mot Norwan som allerede er ferdig*
-Ja, du kan gå.
-Men ikke utenfor borgen, hører du!
*ser han nikker lydig mot hans strenge blikk*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Men ..
-Hvis jeg forklarer ..?!
*tørker bort en tåre som henger fra haken hennes*
-Er du sikker?

Aiden:
*myser etter Norwan*
*tygger fort ned maten*
*må bli sittende*

Sally:
*ser over på Melania*
*biter seg svakt i lippa*
*vet Will er bekymret*
- Det kan vel... hvordan så .. Thobias og Thea ut når de var små?

Nadya:
- Forklarer at jeg var inne halvnaken på badet med deg?
*hikser*
- Ter så det...
*rister på hodet*
- Jeg kan ikke.. jeg kan ikke dra tilbake og føre mer skam over familien

Will:
*ser fort på henne, og smiler fort*
-Hvordan kan jeg vite det?
-Jeg var ikke sammen med Elisabeth på den tiden.
*ser ned på datteren sin*
-Vil du ikke samarbeide i dag du nei.

Abraxas:
*tørker tårene hennes*
-Vil du heller tro at du dro avgårde med meg?
*hever brynene svakt*

Sally:
- Skal jeg prøve?
*smiler fort mot ham*
*åpner armene for den lille jenta*

Aiden:
*sniker seg fra bordet*
*løper etter Norwan*

Nadya:
*hikser svakt*
*lukker øynene*
- Hva som skjedde har ingenting å bety! Det er det som alle tror som er problemet..!!
- Se på deg selv..!
- Hadde du vært en gammel øgle, så kanskje..

Will:
-Ja, takk.
*løfter Melania opp og over i Sallys armer*
*smiler av synet*

Norwan:
*går nedover gangen*
*spaker til det slitte vegg-til-veggteppet*

Abraxas:
*trekker kort på skuldrene*
-Likevel.
-Det er Ters feil, du bør ikke lide for det.
*ser fort på henne*
-Er du helt sikker?
-Jeg kan ikke akkurat tvinge deg ..

Sally:
*klemmer den lille kroppen inntil seg*
- Lille venn...
*vugger forsiktig på henne*

Aiden:
- Norwan...!!!
*løper etter ham*
- Hei...

Nadya:
*hikser svakt*
*nikker*
- Kanksje..

Will:
*kan endelig snu seg og spise selv*
*lar Sally prøve å mate den umulige datteren*

Norwan:
*stopper og snur seg*
*ser med rynket panne på Aiden*
-Hallo.
*smiler svakt*

Abraxas:
*smiler varmt*
-Ok. Kanskje.
*rekker henne armen*
-La oss ta en tur ut.

Sally:
*får til slutt litt mat ned i jenta*
" Hun er syk.. "

Aiden:
- Hva skal du?
*legger hodet på skakke*

Nadya:
*nikker sakte*
*går fort med ham *

Will:
*hører og ser at de fleste begynner å bli ferdig*
*ikke fullt så mange brølende stemmer i rommet lenger*
*sitter og gjesper*
*smiler fort mot Sally*
-Du fikk noe ned i henne, ja ?

Norwan:
*trekker kort på skuldrene*
-Vet ikke.
-Du da?
*liker ikke helt denne nye gutten*
*tar oppmerksomheten til Sally bort fra ham selv*

Abraxas:
-Tenk litt over det iallefall.
*dytter opp døren og går ut i den friske luften*
*ser de allerede er i gang med arbeidet nede på kaia*

Sally:
- Ja, hun spiste litt...
*smiler fort mot Will*
*rynker pannen svakt*
- Synes du ikke hun er... merkelig... blek i huden?
*ser bekymret på ham*

Aiden:
*trekker på skuldrene*
- Pappa har lagt et lekesverd til meg så...
- har pappaen din gjort det?
*hever øyenbryne karslig*

Nadya:
*går ut med ham*
*ser fort opp på ham*
- Du er er for snill..
*hvisker*

Will:
*ser bekymret ned på datteren når hun sier det*
-Når du nevner det ..
*kjenner en isende kald neve rundt hjertet*
-Hva mener du med det?

Norwan:
*legger armene i kors over brystet*
-Neei, men han kan få noen andre til å lage det om han vil.
*hever haken*
-Fordi at han er konge her faktisk!

Abraxas:
*smiler svakt*
-Nei, jeg er bare høflig.

Sally:
*svelger hardt*
- Blek... spiser knapt...
*tror han selv ser tegninga*
- Hun er ikke frisk Will...

Aiden:
- Faren din er bare konge fordi at min.. døde..
*kald*
*hever øyenbryne*

Nadya:
- Nei, du er snill...
*svelger hardt*
*lukker øynene*
- Ok.. ta meg til Syria.

Will:
*løfter Melania over i sine armer uten et ord*
*reiser seg og går fort ut av spisesalen*

Norwan:
*rister hardt på hode*
-Nehei!
-Han var konge lenge før du kom hit.
-Bare spør han selv du!

Abraxas:
*ser ned på henne og smiler svakt*
-Greit ..
*ser ned på henne, undrende, før han trekker opp staven*
-Klar? Det er ikke så behagelig.

Sally:
*ser småforvirret etter ham*
*reiser seg fort og løper etter*
- William...?
*prøver å ta ham igjen*

Aiden:
- Joho, pappa var konge!!!
*freser mot Norwan*
*drar frem lekesverdet*

Nadya:
*nikker fort*
- Det blir ikke behagelig heller...

Will:
*på vei ned mot det nærmeste man kommer leger på denne Øya*
*kan ikke tro han ikke har sett det før*
*hører Sallys stemme bak seg*

Norwan:
-Men min pappa er mest konge!
*tar et skritt tilbake når han ser sverdet*
*rynker pannen svakt*
-Hva gjør du?

Abraxas:
*immiverer tilbake til Syria*
*kjenner heten slår ham som et slag i trynet*
*rask med å legge staven tilbake i lomma*

Sally:
*løper fort etter ham*
- Hvor...
*skjønner hvor han er på vei henn*
*svelger hardt*
*bare går med ham*

Aiden:
- Pappaen min er konge... i himmelen
*iskald*
- Og pappaen din skal holde seg unna mammaen min!
- Hvis ikke blir det bank!!

Nadya:
*myser fort opp mot sola*
*går fort nedover byen*
*håper Abraxas holder følge, tørr ikke holde tak i ham*