Harry Potter Rollespillet 110!

Nadya:
*stivner*
- Therana.....eksen din?
*slipper ham øyeblikkelig*
*svelger hardt*
*vet ikke om hun skal stå med ham, eller løpe*

Therana:
*går fort mot dem*
*smiler bedragelig og falskt*
- Hei...
- Nadya.
*legger hodet svakt på skakke*
- Jeg hørte om hva som skjedde med familien din og deg..
*smiler trist*
- Det er helt forferdelig...!
- Og HELT OG FULLSTENDIG DIN FORDØMTE IDIOT SIN FEIL!!!!
*brøler mot Abraxas*

Abraxas:
*ser Therana kommer gående mot dem*
*klar over at dette ikke kan gå bra*
*tar et skritt frem når hun begynner å brøle*
-HEY!
*holder Nadya bak seg*
*hører det blir stille rundt dem*
*vil ikke gjøre situasjonen noe verre enn hva det er*
*ser lenge på Therana, mild i blikket*
-Hva er det du vil?

Nadya:
*blir kastet rundt Abraxas*
*prøver å få med seg hva som skjer*
*Svelger hardt*
*kan se det tydeligvis er sterke følelser i sving hos begge*
*kjenner mengdens blikk på seg*
- Du.. Xas.. vi bare går...
*prøver å dra ham med seg*
- Xas... Herregud, dette er et bryllup, bare gå.!!

Therana:
*ser hardt på ham*
*rister svakt på hodet*
- Poengtere det jeg sa til deg på trappen den natta.
*kald*
*Ser mot Nadya*
- Er du klar over hva du har stelt i stand for henne nå?!

Abraxas:
*hører hun virkelig ikke har aning om hva som har foregått*
*hever et bryn rolig mot henne*
-Det var din far som tok henne med meg, ikke jeg.
-Jeg har prøvd hva jeg kan for å få henne tilbake, men familien hennes..familien din...er ikke så villige til det lenger.
-Nå..unnskyld meg.
*ser beklagende mot Carlos og Thea*
*går med Nadya ut av salen*

Enya:
*først nå hun oppdager datteren*
- Therana..!!
*løper og drar henne med seg ut av syne*
*klemmer henne hardt hardt*
*hører de begynner å spille musikk igjen*
- Jenta mi!!
*lar henne ikke gå, skal klemmes til døde*
*ser Xas og Nadya forsvinner ut*

Thea:
*Ser etter dem*
*kremter svakt*
- Ja, da var showet over!
*flirer*
*tar tak i Carlos og danser videre*

Nadya:
*blir dratt ut med Abraxas*
*svelger hardt*
*føler Theranas blikk brennende mot henne*
*prøver å dra seg fra ham*
*klarer det til slutt*
*går taust mot hagen foran slottet*

Abraxas:
*ser på Nadyas rygg*
*biter seg i leppa*
-Jeg er så lei for det.
*går etter*
*vil ikke la henne gå seg vill heller, eller møte på noen skumle alver*
-Værsåsnill, stopp.

Nadya:
*går med hendene hardt dratt i kors*
*rynker pannen*
*rister svakt på hodet*
*drar fort hendene over ansiktet*
*snur seg mot Abraxas*
*vet ikke hva hun skal si*

Abraxas:
-Therana kan være litt ..
*trekker på skuldrene*
-Vel, egentlig veldig dramatisk.
*smiler forsiktig*
-Men det var ikke deg det var ment å gå utover.

Nadya:
- Nei, jeg...
*svelger hardt*
- Skjønte det..
*biter seg hardt i lippa*
*synes det brennende blikket sa noe annet*
- Jeg trodde dere hadde slått opp?
*ser fort på ham*

Abraxas:
*nikker fort*
-Jo, vi har det.
*tar et skritt mot henne*
*smiler varmt*
-Hun er gift. Hun har en sønn. Langt utenfor min liga.

Nadya:
- Å....
*svelger hardt*
*rynker pannen hardt*
- Var de der og? Mannen og sønnen?
*litt forvirret*
*ikke vant med dette date konseptet*
- Men....ok, bare... værsåsnill og forklar litt....?
*bedende*

Abraxas:
-Det kan ta en stund.
*rekker henne armen*
-Gå med meg mens jeg snakker..?

Nadya:
*nikker fort*
*legger armen under hans*
*svelger hardt*
*liker ikke at han har vært med andre jenter*
*iallefall ikke med Therana*
*vil ikke blande seg inn med noe i den klassen*

Abraxas:
*vil ikke fortelle henne om alle hans jentevenner*
*klemmer om hånden hennes*
-Jeg og Therana ble sammen for et års tid siden.
-Men det skjedde mye greier.. vi ble dratt til Øya.
-Hun fant ut av at hun var gravid, men ikke med mitt barn.
*ser dette ikke gir noen mening for henne*
-Vi har andre vaner i England, Nadya, ikke helt lik deres.
*smiler ned mot henne*
-Jeg tilbød meg å være en far for barnet hennes, men så ble hun tatt av Draconizene.
*nikker kort mot henne*
-Og hun fant Lewis igjen. Far til barnet hennes..
-Så hun dro tilbake til ham, og ..
*sukker*
-Så har det vært litt av og på siden. Men nå er hun altså gift.

Nadya:
*Ser forskrekket på ham*
- Gu...
*himler svakt med øynene*
- Ikke rart det er komplisert da..
*rister på hodet*
*skuler på ham*
- Du vet hvem hun er sant?
- Datteren til Ter!!
- Det er mange ... av oss... som synes det er.. underlig... at hun ikke er blitt gift innad.. det..
*svelger*
- Ter har veldig stor makt.... mange er direkte redde ham..
- Og det til tross for at det er kjent at han og hora...unnskyld...den engelske kvinnen... har mange mange barn..
*trekker på skuldrene*
- Ting er visst veldig annerledes her........
*Ser bort*

Abraxas:
*nikker stille*
-Det er det. Mye å bli vant til.
*smiler svakt mot henne*
-Vit at jeg har gjort mye dumt.
-Mye.
*alvorlig igjen*
-Men jeg lover å aldri såre deg.

Nadya:
*Ser fort opp på ham*
*smiler svakt, varmt*
- Takk...
*klemmer seg svakt inntil ham*
- Men...
*rister svakt på hodet*
- Jeg tror vi må bare.....ja..em...
- Venner...
*smiler svakt*
- Ikke noe mer...
*knuser henne innvendig å si det*

Abraxas:
*ser ned på henne*
*hever brynene svakt*
-Kysser jeg så dårlig?
*smiler skjevt*

Nadya:
*Ser lenge på ham*
*synes dette ikke er det minste morsomt*
*og gjør vondt*
*vet ikke hvordan hun skal få ham til å forstå*
- Tanken på at du og.. Therana... det bare...mm
*kjenner skjelvinger igjennom kroppen*
- Det er bare feil... jeg kan ikke... e..m.
*ser bort*
*sukker tungt*
- Jeg klarer ikke være med en... som jeg vet har hatt andre før meg... det er bare feil!!

Abraxas:
*ser lenge på henne, og ser hun mener det seriøst*
*klemmer bedre om henne*
-Jeg og Therana er jo ferdig .. over.
*rynker pannen svakt*
*stiller seg ovenfor henne og klemmer om begge hendene hennes*
*glad hun ser ut til å føle det samme for ham som han gjør for henne*
*men vanskelig når hun er fra en så annen kultur enn ham*
-Jeg skal ikke tvinge deg til noe.

Nadya:
*senker hodet*
*lukker øynene hardt*
*skjelver svakt*
- Jeg tror vi har missforstått hverandre...
*Ser fort opp på ham*
*begynner å innse at de må ha gjort det*
- Når Ter ba deg ta deg av meg.........
- Hva..la du i det?
*ser lenge på ham*
- Jeg kan ikke.. jeg orker ikke tanken..

Abraxas:
*går brått opp for ham hva hun må ha trodd*
-Nadya ....
*sukker stille*
-Trodde du...
*nikker sakte*
-Det forklarer jo en hel del.

Nadya:
*føler seg dum.... hjelpesløs....naiv*
*lukker øynene hardt*
- Jeg er visst bare en dum Draconiz...
*snur ryggen til ham*

Abraxas:
-Nei,nei, nei!
*legger en hånd på skulderen hennes og snur henne rundt igjen*
-Du er ikke dum. Og jeg klandrer deg ikke for at du tolket det slik.
-Overhodet ikke!
*slipper skulderen, men slutter ikke å lete etter blikket hennes*

Nadya:
*svelger hardt*
- Hva... mente du da?
*prøver å møte blikket hans, men viker bort*