Harry Potter Rollespillet 110!

Abraxas:
-Sørge for at du ikke gikk deg vill, eller gjorde noe dumt.
*flirer svakt men tar det fort til seg*
-At jeg skulle ta vare på deg.

Nadya:
- Ah... ridder i skinnende rustning..
*smiler oppgitt*
*legger armene om seg selv*
- Ja...
*virkelig helt på gråten*

Abraxas:
-Men jeg liker deg virkelig.
*trekker tommelen sin over kinnet hennes*
-Ikke gråt ...

Nadya:
*Svelger hardt*
*legger armene om seg selv*
*synes alt brått ble så veldig veldig vanskelig*
*ser moren hans kommer tuslende mot dem*
*tørker tårene fort*

Larissa:
*ser de står og snakker*
*går likevel rett bort*
-Abraxas ?
-Du har ikke introdusert meg ennå.
*ser han blir litt ille til mote*
*rekker ut hånda mot Nadya og smiler svakt*
-Jeg er Larissa, Xas' mor.
-Han er vel ikke for ille med deg?

Nadya:
- Ah.. Nadya.. Draconiz
*tar hånda hennes*
*smiler prøvende*
- Neida... det..
*kremter svakt*
- Gjør han ikke.
*smiler svakt, men varmt mot Abraxas*

Larissa:
*ser sønnen smiler som en idiot tilbake*
"Draconiz .."
*men sier ingenting om det*
-Hva står dere her ute for?
-Enya tar hånd om Therana, det er trygt.
*smiler fort mot Abraxas*
-Det begynner å bli kjølig, og ..
*ser fort på Nadya igjen*
*smiler skjevt*
-Dere har ikke de varmeste klærne på.

Nadya:
*Svelger hardt*
*Ser fort opp på Abraxas*
*trekker på skuldrene*
*vil helst la ham prate*
*er mer sjenert ovenfor fremmede*
*Spesielt moren hans!*

Abraxas:
*ikke komfortabel med at hun skal hilse*
*sender henne et overbærende blikk*
-Ja, mamma, vi skal gå inn..

Larissa:
*Hever et bryn mot ham*
-Vel, unnskyld meg for at jeg prøver å være litt hyggelig.
-Det er litt vanskelig å holde tritt med alle jentene dine, Xas!
*men går nå inn*

Nadya:
*sukker tungt*
*Ser etter moren hans*
- Jentene dine...?
*takler det bare ikke*
- Unnskyld.. det... nei... Xas...
*bakker unna*

Abraxas:
*lukker øynene tungt*
-Herregud..
*åpner dem igjen og ser på Nadya*
-Hun mente det ikke slik, hun ..
*svelger hardt*
-Det er ikke sånn det er.

Nayda:
*svelger hardt*
- Hør.
- En.. mann skal bety mye for en...
- Og du begynner å gjøre det for meg..
- Men du har tydeligvis flere du bryr deg sterkt om..
*hardere i stemmen*
*går fort opp mot selskapet igjen*

Abraxas:
-Neineinei!
*kjenner dette går i helt feil retning*
*har kanskje ikke fortjent kyskhetsmadalje, men betyr ikke at han skal bruke henne som bruk og kast dukke*
-Nadya!

Nadya
*fortsetter å gå kjapt oppover*
*runder et hjørne*
*stivner*
*Ser rett på Mormorio*
*får ikke kjangs til å stikke av denne gangen*
*blir skubbet hardt inn på et rom*
*hører han smeller igjen døra*

Mormorio:
*går fort mot henne*
- Så... La meg få se nermere på deg..
*flirer*
*snur henne rundt, og presser henne med sin egen kropp inntil veggen*
*drar kjolen litt ned*
- BIngo..
- Draconiz.
*freser*

Synne:
*får ikke sove*
*på vei ned mot Mormorios rom*
*hører en stemme rope etter en 'Nadya'*
*rynker pannen svakt*
*får øye på fetteren*
-Abraxas?
-Hva er det som skjer?
*hører det er dameproblemer som står på*
-Man kan ikke bare forsvinne i løse lufta, vel.
*lar ham gå den ene veien mens hun løper den andre*

Nadya:
*hikser inn mot veggen*
- Slipp meg!!
*kjenner han strammer grepet*
*prøver å rive seg løs*

Mormorio:
- Vet du hva vi gjør med demoner som dere her ?
*iskald*
*hvisler mot øret hennes*
- Skal jeg...formidle det?
*presser kneet mellom bena hennes*
*kjenner hun spreller verre og verre*

Synne:
*hører noen skriker fra et av rommene*
*rynker pannen svakt og går sakte nærmere*
*legger øret inntil og hører at alt ikke er helt ok der inne*
*banker hardt på*
-Hallo .. ?!

Mormorio:
*hører det banker på*
*slipper Nadya hardt ned i gulvet*
*kaster kappen sin over henne*
*går fort mot døra*
*rynker pannen hardt*
- Synne?
- Hei.....hva gjør du her?

Synne:
*blir målløs når hun ser Mormorio*
*hadde ikke forventet seg det*
*prøver å se inn forbi ham*
-Jeg .. hørte noe.
-Er alt bra her inne?
*knytter nevene hardt sammen*

Mormorio:
*Svelger hardt*
- Ja.... alt bra...
*skjønner hun hørte noe ut i fra blikket*
- Tar meg bare av en fange..
*smiler fort*
- Slapp av..

Synne:
-En fange ?
-Det var noen som skrek.
*ser noe på gulvet til tross for at han prøver å dekke til døråpningen*
-Hva er det der?
*prøver å komme seg inn i rommet*
-Mio, hva driver du med?

Mormorio:
- Synne..!!
*advarende*
*skubber henne hardt ut igjen*
- Hvis du vil være til hjelp, finn Lukas og be ham komme hit...
*passe kald*

Synne:
*gir seg ikke så lett*
-Er det et menneske?
*må skyve følelsene for ham bort*

Mormorio:
*ser lenge på henne*
- Ikke bland deg opp i dette!
- Hent Lukás!

Synne:
*rister sakte på hodet*
-Herregud, det er et menneske.
-Ikke gjør henne noe.
*ser lenge og inntrengende på ham*
-Værsåsnill.
*ser hun ikke kan gjøre noe for å hindre ham*
*snur seg og løper tilbake til festen for å hente kongen*