Harry Potter Rollespillet 110!

Nadya:
*går kjapt oppover trappa*
*freser svakt*
*løper den siste delen bare for å komme unna ham*

Mormorio:
*Svelger hardt*
- Kanskje vi ikke burde... fortelle dem det nå,..?
*rynker pannen svakt*

Abraxas:
*følger nå etter henne likevel*
*kunne aldri tilgitt seg selv om noe hadde hendt*

Synne:
*nikker fort*
-Det er greit.
*smiler svakt mot ham*
*glad han sa det*
*ikke sikker på hvordan de, spesielt Frodo, vil reagere*

Nadya:
*går amok etter salt og sukker*
*kjenner suget etter det*
*sukker svakt*
*ser fort bak på Abraxas*
*lukker øynene*
- Unnskyld.
*leter nedi skålene*

Mormorio:
*flirer svakt*
- Komme entrende inn med rustning.. mja..
*klemmer hardt om henne*
*merker ikke Lukás i sidesynet*

Abraxas:
*holder armene i kors over brystet*
*følger henne med blikket*
*går over gulvet og åpner et av skapene*
*trekker ut en krukke til henne*
-Ikke si til noen at jeg ga den til deg.
*ler lett*

Synne:
-Du er det ..
*smiler varmt opp mot ham*
-Min ridder i skinnende rustning.
-Reddet meg..

Lukás:
*står med armene i kors*
*sa de kunne få en natt*
*men trodde ikke det skulle være så offentlig*
*kremter svakt*
-Mormorio?

Nadya:
*snapper kjeksen fort*
*smiler svakt*
*putter den fort i munnen*
*videre på sjokoladejakt*

Mormorio:
*hører en hvisking*
*rynker pannen svakt*
*ler lavt*
- Ridder..
*rister på hodet*
- Jeg er nok ikke det lengre du...
*snur seg fort mot Lukás*

Abraxas:
*ser det meste nede i krukken er utløpt på dato for en stund siden*
*Rynker på pannen*
*tømmer den utover benken*
*løfter opp en litt slapp sjokoladebit*
-Bra nok for deg?

Synne:
*ser Lukás*
*skvetter fort bort fra Mormorio*

Lukás:
*smiler stramt mot ham*
-Kan jeg prate med deg et sekund?
*hever brynene svakt*

Nadya:
*snur seg*
*rynker pannen svakt*
- Vel.... nesten..
*flirer svakt*
*sukker tungt*
*stryker hendene fort over kjolen*
- Beklager det.. der nede...det..
*kremter svakt*
- Det er bare at... kvinner vi.. em...
*Ser fort på ham*
*aner ikke om menn vet om slik*

Mormorio:
*kunne virkelig ikke bry seg mindre om sjefen skulle si ham opp*
*eller kongen utvise ham fra kongeriket*
*men en bestevenn.....*
*går fort mot Lukás*

Abraxas:
*lener ryggen mot kjøkkenbenken*
*armene i kors over brystkassen*
-Mensen?
-Pms?
*hever brynene og flirer*

Lukás:
*legger en hånd på skulderen hans*
*snur seg bort og Mormorio i samme slengen bort fra Synne*
-Hva driver du med?

Nadya:
*kokvarm i kinnene*
- Ja...
- Dere vet jo selvfølgelig om slik... pirater..godt opplyst...
*ser fort bort*
*synes det er forferdelig flaut å snakke om*

Mormorio:
- Frir til kvinnen jeg elsker
*ansikt hardt og alvorlig som gravsteinen*
- Du kan ikke stanse meg

Abraxas:
-Du. Det er ikke akkurat noen hemmelighet.
*gliser mot henne*
*ser hun syns det er ubehagelig*
*men kan jo ikke snakke om noe uten at hun blir flau*

Lukás:
*mister både mål og mæle*
-....fri?
*kjenner brynene flyr skyhøyt opp i lufta*
-Du kan ikke fri til henne, Mormorio.
-Hun er et menneske, dette har vi vært gjennom!

Synne:
*hører ham på lang vei*
*vil bare grave seg langt ned*
*vekker i tillegg til live så mange minner fra Thobias*
*og orker virkelig ikke det*
*prøver å skyve tankene om ham unna*

Nadya:
*tvister håret rundt hånda*
*svelger hardt*
- Nei...
*Ser fort over på ham igjen*
*støtter seg inn til vasken*
- Så....?

Mormorio:
- Det er ingenting du kan gjøre Lukás....
*kald*
- Du kan ikke gjøre noe fra eller til

Lukás:
*stilles i en fryktelig vanskelig posisjon*
*hadde vært enklere om Mormorio kun hadde jobbet for ham*
*ikke fult så enkelt når det også er hans beste venn*
-Er du klar over hva du gjør her?

Abraxas:
-Så .. ?
*legger hodet på skakke*
-Er vi venner igjen nå?

Mormorio:
- Ja.
*ganske så klar i tale*
*står rett og rak i ryggen*

Nadya:
- Inntil videre...
*advarende*
*smiler svakt, lurt*

Lukás:
*ser fort tilbake på Synne*
*forstår det ennå ikke*
-Som kamerat får jeg vel gratulere deg.
*ser over på Mormorio*
*like alvorlig som døden*
-Men som din sjef .. beklager. Du kan pakke tingene dine.

Abraxas:
*retter seg opp*
-Den der må du forklare.
*flirer lett*

Mormorio:
*Ser alvorlig på ham*
*bukker dypt*
- Takk....Lukás
*smiler svakt*
*går fort tilbake mot Synne*

Nadya:
- Trenger ikke forklare...
- Du finner det ut før eller siden..
*flirer tilbake*

Lukás:
*hadde virkelig ikke forventet seg dette*
*trodde han skulle ta til vettet*
*ser fort mot dem før han går tilbake til kona*

Synne:
*rister sakte på hodet opp mot ham*
-Du..
*legger armene om ham*
*biter seg i leppa*
-Ikke ..
*ser fort etter Lukás*
*ser opp på ham igjen og smiler svakt*

Abraxas:
*himler med øynene*
-Tenkte meg det ..
-Jeg kan ikke si jeg gleder meg.

Mormorio:
*smiler svakt, men varmt mot henne*
- Hysj..
*klemmer henne tett tett inntil seg*
- Vi er sammen nå

Nadya:
*flirer svakt*
*ser fort rundt på kjøkkenet*
- Dette trenger en vask...
*klarer å holde gliset unna..ennå*

Synne:
-Jeg tror ikke du aner hvor godt det er å høre det
*kjenner brystmusklene hans under skjorten*
*trekker armene ned og finner hendene hans*
-Kom ..
*går med ham tilbake til salen*

Abraxas:
*sukker tungt*
-Mer vasking ?!
-Vi har tatt rommet mitt, er ikke det nok for i dag?

Mormorio:
- Synne..
*alvorlig i stemmen*
- Jeg... er nødt til å dra med en eneste gang..
*stille*
- Jeg har ikke tid til å treffe dem nå..
*klemmer hendene hennes sammen*
*kysser dem forsiktig*
- Møt meg på utsiden

Nadya:
*flirer svakt*
- Rommet mitt.....
*hever øyenbryne*
- Du er skitten nok fra før, du kan ligge der jeg ligger

Synne:
*rister febrilsk på hodet*
-Nei ..
*holder ham igjen*
*klemmer hardt om hendene hans*
*trekker seg inntil ham igjen*
-Ikke gå..
-Bli med meg opp til meg ..!

Abraxas:
*hever et bryn*
-På gulvet altså?

Mormorio:
- Synne, jeg kan ikke..!
- Jeg vil... virkelig...men.
- Jeg er nødt til å dra!
- Hadde jeg ikke vært så nær bekjent av Lukas hadde jeg vært død nå..
*håper hun ser alvoret*
- Jeg må dra.

Nadya:
- Du glemte en flekk... tro ikke at jeg ikke fikk det med meg...
*flirer svakt*
- Det var der du skulle få ligge tenkte jeg

Synne:
*lar ham ennå ikke gå*
*ser alvoret, men vil bare ha ham for seg selv en liten stund*
-Hvor? Jeg blir med deg ..!

Abraxas:
-Ha-ha-ha.
-Du er ond når du får mensen, vet du det?
*geiper*

Mormorio:
- Møt meg når dere er klare til å dra...
- Du kan og vil ikke bare dra fra ungene...
*smiler varmt*
- Jeg venter utenfor

Nadya:
*flirer svakt*
- Åhr, hysj..!
- Skittsnakk...
*går rolig i retning døra*
- Jeg er trett

Synne:
*vet hun vil synes det han sier er smart om en stund*
*men syns ikke det nå*
*nikker stille likevel*
-Ja .. du har rett ..
*sukker svakt*

Abraxas:
*dukker opp bak henne*
-Jeg kan følge deg.
*legger en hånd rundt midjen hennes*
-Eller, jeg må det.
-For jeg er barnevakten din.
*flirer ned mot henne*

Mormorio:
*smiler varmt mot henne*
- Jeg elsker deg
*kysser henne mykt*
- Jeg venter utenfor..!
*må nesten se å løpe*
*Ser vaktene begynner å tyte frem*

Nadya:
*ser opp på ham*
*flirer svakt*
- Da så..!
- Du får vel være med da...
*klarer ikke la være*
*legger armen sin over hans*
*klemmer seg inntil ham*