Harry Potter Rollespillet 115

Odessa:
*lukker døra bak dem*
*stryker henne sakte over ryggen*
-Åh, vennen, jeg har savnet deg også.
*kysser henne i håret*
*klemmer hardt om henne*

Arek:
*skal til å svare da han ser plenti av vakter komme inn i salen*
*snur seg mot dem og hever brynene skyhøyt mot det de sier*
*ser over på Ter*
-Og du som sa du hadde tatt deg av ham.
*smiler kjølig*
*beordrer dem til å sende Abraxas ned i fangekjelleren*

Zekiye;
- Ja der har du det !
*Legger det ene benet over det andre*
*Plukker opp en penn og rekker ham den*
- Skriver du under ?

Christine;
- Ja
*Tar hånden hans*

Ter:
*Snur seg forvirret etter ham*
*smiler svakt*
*Ser alvorlig over på Arek*
*nikker kort*
*tatt litt på senga*

Nadya:
*klemmer hardt om moren*
- Så godt å være hjemme igjen
*hvisker stille*

Fern:
- Nei
*smiler lurt tilbake*
- Det er galskap.
- Jeg ser ikke mitt utbytte

Adrian:
*begynner å gå bortover*
*ser ingen, absolutt ingen, i gangen*
*rynker pannen svakt*
-Så merkelig ..
*men hører etter hvert som de kommer nærmere lave stemmer fra salen*

Odessa:
*trekker henne fra seg*
*smiler svakt, trist*
*stryker henne over kinnet*
-Hva er det du har rotet deg inn i, jenta mi ..
*sukker*
*ser på de skitne piratklærne hun går i*
*presser leppene sammen*
-Vi må få deg ut av de klærne.
-Jeg skal stelle i stand et bad til deg.

Arek:
*snur seg mot Ter*
*legger armene i kors over brystet*
-Fortell meg om ham.

Nadya:
*vant til luksus i styr og stell*
- Å mor, tusen takk
*hvisker*
*ser etter henne*
*står alene*
*kjenner en råtten samvittighet river i henne*
" Jeg vil heller være her med alle de vakre tingene mine, enn hos Xas"
*men kjenner det er sant*

Ter:
- Abraxas, eldstesønn av William Burke...vel... eldstesønn som han ikke fikk med moren
- Bestefaren var piratkonge, moren var heks... faren døde, moren ble gal...
- De to er svært like, far og sønn... i skinn og ben
*kald*
- Eier ikke skam, eier ikke respekt og eier ikke stolthet
- En liten guttunge...

Odessa:
*kan virkelig ikke helt tro at datteren er tilbake igjen*
*ser hun har kommet inn i badekåpen*
*smiler varmt*
-Du har blitt stor .. !
*går og legger hendene mot magen hennes*
*stryker forsiktig over*

Arek:
*stemmer godt med det han så av Abraxas*
*nikker kort*
-Han får bli der nede inntil videre.
-Han har godt av det.

Nadya:
- Jeg bærer på tre barn mor
*smiler varmt opp mot henne*
- En sønn og to jenter
*lar henne styrke henne over magen*
*smiler stolt*
*blir brått stille*
- Hva vil skje med barna....?

Ter:
*rynker pannen svakt*
- Hva vil det bety....for meg?
*smiler svakt mot Adjek*
- Herre..`

Christine;
*Hører dem nærmer seg*
- Har dem fest uten oss ?
*Flirer lett*

Zekiye;
*Setter øynene i ham*
- Hva ?!
- Du får jo nesten alt rett i hendene !!
- Bokstavelig talt !

Fern:
- Ja jeg får alt rett i hendene, men hva er profitten min?!
*Ser kaldt på henne*
- Du vet at min tid som magiminister snart er omme...

Zekiye;
- Ta ikke den !
*Reiser seg og slår i bordet*
- Du har ALT !

Odessa:
*ser stille ned på henne*
-Jeg trodde da du visste ..
*rynker pannen svakt*

Arek:
*smiler svakt når Ter kaller ham 'herre'*
*lenge måtte smiske for ham*
*godt å se at rollene omsider er byttet*
-La meg snakke med min datter først.
*går rolig forbi ham*

Adrian:
*smiler skjevt*
-Høres ikke mye ut som en fest, spør du meg.
*kommer inn i døråpningen*
*ser hele forsamlingen*
*ser noen gråter*
*rynker pannen*
-Hva står på ?

Fern:
- Absolutt ikke
*freser mot henne*
*reiser seg også*
- Du vet at jeg har ingenting

Nadya:
*Ser lenge på henne*
- Mor... hva vil skje med barna?
*svelger hardt*

Ter:
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker tungt*
*bukker fort*
*lar ham gå*

Odessa:
*vet ikke hva hun vil føle om dette*
-Ter brakte deg hit ..
-Han vil ta vare på deg og barna dine.

Nadya:
*blir stille*
*nikker sakte*
- Ja... vel...
- Bare barna blir her
*smiler fort mot moren*

Odessa:
*smiler skjevt*
-Så lenge du blir her ..
*stryker henne over kinnet*
*hører døra går opp*
*ser ektemannen kommer inn*
*ser over på Nadya igjen*
-Gå og bad nå.

Nadya:
*Ser lenge på faren*
*nikker stille*
*går mot badet for å vaske seg*
*virkelig råtten*

Arek:
*forteller med lav stemme om at Abraxas er her*
*ber henne ikke fortelle det til datteren*
*vil virkelig ikke lage oppstyr*
*hører kona sier datteren venter trillinger*
*presser leppene hardt sammen*
-Den lille ..
*ser hardt mot baderomsdøra*

Nadya:
*sitter lenge i badekaret og stirrer fremfor seg*
*sukker tungt*
*stryker hendene over magen*
*føles som hun nettopp har våknet fra et mareritt, og ligger trygt i senga*
*kjenner et hardt spark i magen*
*Stønner svakt*
*kjenner tårene siler*
" Å Xas... "
*men vet hva plikten sier*

Arek:
*overlater datteren til kona nok en gang*
*går ned for å snakke med Abraxas*

Nadya:
*kommer ut etter en stund*
*Ser opp på moren*
*føler seg som en druknet katt*
- Hva vil skje med Abraxas?
*hvisker*
- Når han kommer etter meg?
- Han forstår det ikke

Odessa:
*rekker henne et stort håndkle*
-Det får faren din ta seg av.
-Vi har ikke noe med det å gjøre.
*smiler svakt*
-Ikke tenk på ham, kjære.

Abraxas:
*henger inntil veggen fra armene*
*kjenner kjettingene skjærer inn i håndleddene*
*må være et virkelig ynkelig syn; piraten tatt til fange av trollmenn, hengende opp etter veggen til pynt*
*kan høre vaktene le av ham*
*ser faren hennes dukker opp etter en stund*
*ser han løfter hånda mot hodet hans*
*opplever større smerte enn han har gjort i hele sitt liv*

Ter:
*står et stykke bak og iaktar ham*
*smiler svakt, lurt*
*nyter synet av å se Wills kjøtt brenne*

Nadya:
*ser lenge på moren*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg vil ikke at han skal komme til skade
*hvisker*

Therana:
*nærmer seg borgen*

Abraxas:
*kjenner staven i lommen, men kan ikke nå den*
*vrir seg til den brennende smerten*
*bankende øm i hele kroppen når han stopper*

Arek:
*bare fått ham til å innbille seg hele seansen*
*har ikke gjort ham noe*
*går rolig mot ham*
-Du gjorde virkelig en stor feil da du la hånd på datteren min.
*møter blikket hans*
*litt overrasket når han møter det harde blikket*

Abraxas:
-Hun elsker meg.
*klar i stemmen til tross for at han skjelver av smerte*
-Jeg gjør hva som helst, bare ikke ta dem fra meg.

Odessa:
*stryker henne sakte over armen*
*vet hun vet det er vanskelig å få til*
-Du ..

Ter:
*Står i bakgrunnen og venter*
*smiler svakt*
*humrer lavt for seg selv*
*vet at dette går hans vei*

Nadya:
*hikser sårt inntil moren*
- Værsåsnill...
- Ikke skad ham!
- Jeg vet jeg har sviktet dere... at jeg ikke har rett til å be om noe som helst.. men la ham gå

Arek:
-Du får aldri se henne igjen.
*nyter å se livet sakte bli knust foran øynene hans*
-Aldri henne og aldri barna deres.

Abraxas:
-DET ER MINE BARN !!
*brøler mot ham*
*hører det rasler i kjettingene*
-DERE KAN IKKE GJØRE DETTE !!!
*virkelig rasende*

Arek:
*smiler kaldt*
-Dumt du ikke kan gjøre noe med det, er det ikke.
*snur seg og går ut*
*hører han fortsatt brøler etter ham*

Odessa:
*sukker og ser ned på henne*
-Han har bragt skammen over deg ..
-Om han kommer hit, må han ta straffen.
*alvorlig*