Harry Potter Rollespillet 115

Christine;
- Jo det kan jeg mene
- Om du ikke plutselig har skaffet deg en doktor utdannelse ?
*Holder på smilet*
- Ta en telefon, det tar deg ikke så lang tid ..
- Timen tar ikke ti minutt en gang

Adrian:
*innser han ikke kommer til å vinne denne*
*reiser seg og stikker hendene i lommen*
*sukker tungt ut for å vise hvor forferdelig dette egentlig er*
-Har du nummeret?

Christine;
- Sukk i vei, det er din fortjeneste ..
*Smiler*
- På kjøleskapet

Adrian:
*smiler tilgjort mot henne, og forsvinner ut på kjøkkenet for å ta den telefonen*

Christine;
*Smiler fornøyd*
*Lukker øynene hun også en liten stund*
*Hører han ringer*

Adrian:
*kommer inn igjen i stuen etter en stund*
*smiler fort mot dem*
-da var det gjort.
*setter seg ned i lenestolen*
-Når kommer de?

Christine;
- Klokken fem
- Nå fikk hun time ?
*Glipper med øynene*

Adrian:
-Vi skulle komme bort i morgen.
*gjesper stort og lener seg tilbake*
-Burde ikke du gjøre noe klart?

Christine;
- Jo ..
*Gjesper*
- Men du ser nå ..
*Ser ned på Isabell som har funnet seg godt til rette*
- Reiser jeg meg nå våkner hun
*Smiler varmt*
- Ti minuter til ..

Adrian:
*flirer lavt og legger armene bak hodet*
*regner med at det gjelder ham også*
-Greit.
*gjesper stort*
-Ti minutter.

Christine;
- Ti minutter ..
*Lukker øynene igjen*

Isabell;
*Sover tungt*

Adrian:
*sovner tungt med hodet mot armen*
*snorker tungt*
*sover nok langt mer enn ti minutter*

Christine;
*Holder sine 10 minutter*
*Reiser seg forsiktig*
*Legger Isabell i sofaen mens hun forbereder maten til kvelden*
*Tar ikke hensyn til forloveden som sover*
*Kjøkkenmaskiner, klokker, kaseroller*

Adrian:
*våkner av noe fryktelig bråk*
*glipper med øynene og ser datteren på sofaen*
*forstår ikke at hun kan sove gjennom dette*
*går og bærer henne opp på rommet hennes*
*kommer så ned igjen i kjøkkenet*
*lener seg mot dørkarmen*
-Går det bra?
*kveler et gjesp*

Christine;
- Jada, nå er det bare å dekke bordet
*Smører glasur utover kaken*
- Orker du ?
*Smiler pent*

Adrian:
*gjesper stort før han nikker*
-Så klart.. De fine tallerkenene, antar jeg?
*bøyer seg ned og åpner skapet for å finne dem*

Christine;
- Ja takk
*Legger redskapene i vasken*
*Setter kaken i kjøleskapet og rører i grytene*

Isabell;
*Ble ikke liggende lenge*
*Kommer løpende inn på kjøkkenet*
- Vil ha muffins !!
*Drar i kjøkkenbenken*

Adrian:
*ser fort på Isabell og rister oppgitt på hodet*
-Hvordan kom du deg ned hit?
*reiser seg og lukker skapet med foten*
*går for å dekke på bordet*

Christine;
- Her, klatremus
*Smiler skeivt*
- Så går vi å finner klær
*Tar et godt tak i rompa til Adrian på turen forbi*

Isabell;
*Løper etter*
*Hermer etter moren*
*Ler godt og løper videre*

Adrian:
*snur seg fort etter dem*
*geiper mot datteren*
-Hva er det du lærer datteren din opp til, Christine?
*flirer og går for å finne bestikk*

Christine;
- Det skulle du bare vist !
*Ler*
*Funnet frem klær*
*Starter prosjekt påkledning*
- Isabell, kom hit
*Får tak i armen hennes og haler til*

Isabell;
*Hadde sine meninger om hva hun skulle ha på seg*
*Ikke så enig med moren*
- Nei !
*Tramper i gulvet i tras*

Christine;
- Jo, Isabell
- Kom igjen !
*Holder henne godt*
*Får etter mye om og men klærne på henne*
- Så var det håret ..
*Ser hun piler av før hun får sukk for seg*
- Er det mulig ?

Isabell;
*Løpt inn i stua til faren*

Adrian:
*løfter datteren opp og holder henne opp mot taket*
-Har du fått sånn fin kjole på, du da?
*smiler varmt og setter henne ned på armen sin*
*ser Christine kommer oppgitt inn i stuen*
-Var du helt ferdig, Isabell?

Nicholas:
*ser kaldt på henne*
- Alt annet enn deg er et bedre alternativ
- Jeg har loven på min side Zekiye!
- Loven som din elskede Fern er sjef for.... jeg går ikke

Sencario:
*nikker fort og immiverer*

Nadya:
*totalt panikk*
*forstår ikke hvordan hun skal forklare dette... til hverken barna eller Xas*

Arek:
*venter på at datteren skal komme til hans kontor*
*nedtynget av alvoret*

Nadya:
*ber ungene om å ta yngdlingstingene sine og overlater dem til moren*
*går gråtekvalt mot farens kontor*
*går rett inn*
- Pappa..
*skjelver, nær sammenbrudd*
- Værsåsnill