Harry Potter Rollespillet 115

Arek:
*viser ikke medlidenhet over hodet*
*ser fort på henne*
-Hvor er ungene?

Nadya:
*ble aldri tilgitt av faren, vet at det tåget er kjørt*
*hikser stille*
- Med mor...
*hvisker*
*ser bedende på ham*
- la dem være.... la dem vokse opp her !

Arek:
*går fort mot henne*
*legger hendene mot kinnene hennes og løfter hodet hennes opp*
-En mor forlater aldri barna sine, Nadya.
-Hent dem.

Nadya:
*lukker øynene mens kroppen skjelver*
- Ja far...
*hvisker*
*går sakte mot døra*
*kan virkelig ikke gjøre dette, men har ikke noe valg*
*livredd for hva som vil skje når Abraxas ser dem igjen*

Arek:
*ser etter henne*
*sukker tungt*
*smerter ham også, men bare må gjøres*

Nadya:
*går inn til ungene*
*ser bedende på moren, men vet at hun ikke kan gjøre noe nå*
*hikser sårt i armene hennes*
- Husk meg vil du..
*hvisker*
- Jeg er glad i deg
*Ser barna er forvirrede og skremte*

Odessa:
*stryker henne over ryggen*
*holder tårene presset inn*
-Jeg elsker deg.
*smiler skjelvent mot henne*
*klemmer ungene fort før hun må sende dem av gårde*

Nadya:
*vet tiden er inne*
*skjelver som et aspeløv*
*snur seg mot ungene*
- Vi... vi skal dra til... en annen del av familien..
*svelger frykten ned*
*går sakte mot ilden*

Zekiye;
- Over mitt døde lik .. !
*Biter kjeven sammen*

Isabell;
- Jaaaaa ..

Christine;
*Himler med øynene*
*Orker ikke krangle med henne*
*Rekker Adrian kosten*
- Hvordan ser maten ut ?
*Tar turen ut på kjøkkenet*

Nicholas:
*Ser lenge på henne*
- Det smerter dere virkelig.... du og Lewis
*kald*
- Det med meg og Therana, er det det som er problemet?

Therana:
*endelig fått roet sønnen og fått ham i seng igjen*
*lukker og låser baderomsdøra*
*kjennes som om noen har stukket hull i henne, og lufta er borte*
*går inn i dusjen og skrur på*
*kjenner vannet dekker tårene hennes*

Zekiye;
*Aldri knust mer enn når hun fant det ut*
*Litt av henne døde den dagen*
- Jeg kunne ikke brydd meg mindre .. !
- Men jeg forstår du synes der er flott å være utro .. !
- Spesielt når bestevennens kompis sin kone er den du valgte å ha en affære med !!

Arek:
*rekker henne den lille posen med pulveret*
*ser alvorlig på datteren*
-Pass på deg selv ..

Adrian:
-Det går fint, alt er klart.
*setter seg ned og lar datteren løpe rundt i stuen*
*strekker på seg og gjesper*
-Er dette virkelig nødvendig?

Christine;
- Klart det !
*Styrer på kjøkkenet*
- Ikke hver dag du blir et år eldre !
*Smiler lurt til ham idet hun går forbi kjøkkenåpningen*

Nicholas:
- Ja det må du jo vite alt om
*iskald*
*freser rasende*
*Ser ned på ungene*
- Jeg kommer i morgen og da blir ungene med meg ..
- Om jeg så må ha politiet med meg
*kald*

Nadya:
*klemmer hardt om ungene*
*går sakte inn i peisen og forsvinner *

Adrian:
-Vi feiret det jo i fjord!
*ser etter henne*
-Jeg går og skifter, kjære.
*reiser seg opp og rufser Isabell i håret på vei mot trappen*

Will:
*sitter ved det store skrivebordet og ser ut vinduet som begynner å bli nokså skittent*
*ser brått grønn ild i peisen*
*reiser seg fort, og stirrer på menneskene som kommer ut*
-Nadya ?

Nadya:
*går så fort, så brått*
*skriker til*
*klemmer hardt om ungene*
*stirrer opp på mannen hun først tror er Abraxas, men som hun etterhvert ser er Will*
- William...
*gått fra jente til kvinne nå*
*klemmer hardt om sønnens skuldre*
*kjenner døtrene gjemmer seg på hver side av henne*
- Abraxas... er han i live?
" Værsåsnill, vær død...det ville være mye lettere "

Will:
*ser lenge, lenge på henne*
-Ja.
*aner virkelig ikke hvordan sønnen vil reagere*
*prøver selv hardt å holde hodet kaldt*
*smiler svakt av synet av ungene*
*ser spesielt gutten ligner på deres side av familien*
-Han kommer tilbake i løpet av kvelden.

Nadya:
*nikker stille*
*Ser fort ned på barna*
- Takk William...
*kjenner skjelvingen ikke vil stanse*
*kjenner tårene kommer igjen*
- Ter er død... vi er blitt kastet ut...

Will:
*vet virkelig ikke hva han skal gjøre*
-Så det er derfor dere kom.
*trodde kanskje det var pga Abraxas*
*aldri skjønt hvorfor hun dro*
-Hva kan jeg gjøre for dere?

Nadya:
*Ser forskende på ham*
*vet ikke om han forstår hvorfor de er der, eller hva han har i tankene*
*men har ikke fått noen kniv i strupen ennå*
- Jeg vil bare se Xas...
*stille*
- Det er ikke mye du kan gjøre for oss nå...

Terina:
*hikser inni morens kjole*
*forstår ikke hva som foregår*
*ser skremt opp på mannen*
*forstår ikke hva de sier*

Will:
*ser ut mot vinduet*
-Skipet er på vei inn ..
-Han er her snart.
*trer frem fra bak skrivebordet*
*huker seg ned foran dem og smiler svakt mot ungene*
*står ennå litt bortenfor*
-Hva heter dere dA?

Nadya:
*stirrer mot vinduet*
*kan se seilene, og mennene på dekk*
*svelger hardt*
*vet ikke hvordan velkomsten vil bli*
*Ser ned på ungene*
*ser de er fullstendig livredde*
- De snakker ikke engelsk dessverre....
*smiler stramt mot Will*
*ser Terina klemmer seg tettere*

Will:
*reiser seg sakte opp igjen*
-Ah. Kanskje lurt å begynne med det?
*smiler stramt mot henne*
-Bare sett dere.
*henviser dem mot den nokså slitte sofaen*
-Jeg skal hente ham.

Nadya:
*svelger hardt*
*vil virkelig ikke gjøre det*
*prøvd å få barna så langt fra engelske som mulig*
- Sett dere i sofanen, unger....
- Mamma kommer straks...
*ser etter Will*
*vil helst snakke med Abraxas før han ser ungene*