Harry Potter Rollespill 122

Abraxas:
*kysser henne mykt*
-Jeg vet det.
*flirer*
*hører barnas pust fremdeles går jevnt og trutt*
-De sover gjennom alt tydeligvis ..
*flirer*

Larissa:
*presser seg mot ham*
*flirer svakt og stryker leppene opp mot munnen hans*
-Du er vel ikke for trett?

Nadya:
*klyper ham i nippelen når han svarer*
*hever øyenbryne*
- Ja, tro meg..!
*rødmer brått*
- Altså....
*smiler søtt*

Sebastian:
*kjenner en liten stemme langt bak i hodet som brøler at han må stanse nå*
- Hør...
*snur seg mot henne*
*kremter svakt*
- Jeg....
*ser nedover kroppen hennes*
*glemmer ut hva han skal si*
*rister fort på hodet*
*fornøyd smil*

Abraxas:
-Auch !
*rynker pannen og stryker seg over brystvorten*
-Det gjorde vondt.
*flirer ned mot henne*
-Ja, jeg tror du er den som har mest på rullebladet av oss nå.
*geiper ertende*

Larissa:
*kjenner og ser han er mer enn villig, ennå han ser det er henne*
*setter seg opp og ser kaldt på ham*
-Jævla drittsekk.
*kommer seg fort ut av sengen*

Nadya:
*hever øyenbryne*
- Pss...
*rødmer fortsatt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*lukker øynene*
- Unnskyld..
*har det forferdelig med seg selv ovenfor hvordan hun har vært mot ham*

Sebastian:
*stirrer etter henne*
*slår seg i pannen*
- Idiot...!!!
*legger seg hardt ned i senga igjen*
" JÆVLA LURE IDIOT!! "
*kommer seg fort ut av senga*
*hiver på seg bokseren*
*ber om at Sina er alene*

Abraxas:
*ser ned på henne og smiler svakt*
-Hvis du ikke har skjønt det ennå, så tilgir jeg deg.
*kysser henne fort*
-Jeg elsker deg.

Larissa:
*hever fingeren mot ham når han kommer ut*
-Sina sover.
-Og dette er det første hun skal få høre når hun våkner i morgen, forstår du det?
-Hold deg til helvete langt borte fra datteren min.
*freser kaldt*

Nadya:
*hadde glemt hvor god han er*
*lukker øynene*
*kjenner tårene presser på*
*klarer ikke forstå at han kan tilgi henne slik*
*smiler tappert*

Sebastian:
*sukker tungt og irritert*
- Jeg og Sina er ikke sammen!
- Vi snakket om dette i kveld, det er ikke noe mellom oss... på grunn av visse .. folk
*skuler tilbake*

Abraxas:
-Ikke gråt, elskling.
*setter seg opp og smiler ned mot henne*
-Det er i fortiden nå, ikke sant?
-Ingen fler hemmeligheter.

Larissa:
*legger armene i kors over brystet*
-Vel .. det er tydelig at du har noe for henne.
-Jeg er takknemlig for at vi fikk komme hit og for at du reddet henne fra Øya, men vær så snill...?

Nadya:
*hikser svakt*
*nikker fort*
*men klarer ikke stanse tårene likevel*
*smiler sårt opp mot ham*
- Unnskyld.

Sebastian:
*ser kaldt på henne*
*himler svakt med øynene*
*vil rett og slett ikke snakke med henne*
*går tilbake til soverommet*

Abraxas:
*legger seg ned til henne igjen*
*pakker armene om henne*
*tørker tårene hennes bort*
-Slutt nå, ellers får du meg til å begynne også
*tørker bort en liksomtåre og skjuler et flir*

Larissa:
*ser irritert etter ham*
*snur seg og går tilbake til soverommet i andre enden av huset*

Nadya:
*flirer opp mot ham*
*prøver å ta seg sammen*
- Dust...
*klemmer seg tett inntil ham*
*vil ikke gi slipp*

Abraxas:
*flirer og kysser henne mykt igjen*
-Jaja ..
*bare glad hun innså det selv*
*at de faktisk elsker hverandre etter alt*

Sebastian:
*må være den som forteller det*
*lurer seg inn til Sina*
*sier ingenting, men legger seg ned ved siden av henne*
*legger etter en stund armene om henne*

Nadya:
*lukker øynene*
*forandret seg på tre år*
*merker Xas også har det*

Sina:
*slår forvirret opp øynene*
*prøver å få seg løs, men mykner i blikket når hun ser hvem det er*
-Hei ..
*rynker pannen svakt*
-Hva gjør du her? Det er sikkert midt på natten

Abraxas:
*blir alvorlig når hun lukker øynene*
*vet ikke hva de skal gjøre*
*er langt ute i et sted midt i Afrika*
*stryker henne sakte over armen til hun sovner*

Sebastian:
- Hysj.. det er bare meg...
*løsner på grepet når hun får panikk*
- Jeg.. beklager for at jeg vekket deg...
*smiler trist*
- Jeg.. ble bare ensom...
*stryker henne rolig over magen*
*smiler forsiktig*

Nadya:
*ikke helt gått opp for henne hvor de er*
*tror ennå hun skal våkne opp i Syria*

Sina:
-Åh ..
*legger hendene over hans*
-Jeg er glad du kom.
*ser forsiktig opp på ham og smiler svakt*
-Mamma hadde tenkt å overliste deg med et eller annet.
*himler lett med øynene*

Sebastian:
- Vel em... ja..
*ser alvorlig ned på henne*
- Hun gjorde det og... jeg trodde et sekund det var deg...
*stryker om hendene hennes*
- Jeg beklager. Kroppen reagerte. Hun var naken.
*himler svakt med øynene*
- Og.... vel.. hvis det er slik dere spiller spillet deres.. så glem det
*hardt blikk*
- Virkelig.

Sina:
*ser bedende opp på ham*
-Nei, Sebastian, det var ikke slik .. !
-Jeg ba henne om å ikke gjøre det, men ..
*biter seg i leppa*
-Værsåsnill.
*setter seg forsiktig opp og ser ned på ham*
*stryker hånda over kinnet hans*
-Jeg hadde ingenting med det å gjøre.

Sebastian:
*ser opp på henne*
*hever øyenbryne svakt*
*legger armene bak nakken*
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke helt hva jeg skal tro...
*vet å trekke i de rette strengene!*

Sina:
*ser ned på ham*
*går fra bekymret til oppgitt smil*
*pirker ham i brystkassen*
-Gi deg ..
*legger seg ned over ham og kysser haken hans mykt*

Sebastian:
*hever øyenbrynene som om hun er noe ekkelt*
*men legger armen rundt henne likevel*
- Vi får se... begynner å skjønne den greia med å ta det rolig..
*klemmer svakt om henne*

Sina:
-Mm ..
*stryker fingertuppene over kinnet hans*
-Du gjør det ja?
*ler lett*
-Vi har jo praktisk talt gjort alt, så ..
*himler svakt med øynene*
*legger haken mot brystkassen hans*

Sebastian:
*vil ikke vise gleden av å trille henne rundt lillefingeren*
- Ja..
*ser ned på henne*
*smiler forsiktig*
*klemmer hardt om henne*
- Når vi snakket.... sa du ikke hvor lenge du hadde.. hatt øyne for meg.
*ser alvorlig ned på henne*

Sina:
*ser lurt opp på ham*
-Jaha .. ?
*hever brynene svakt*

Sebastian:
- Jeg vil ha svaret... vite at du mener dette og at du ikke bare betyr en helvettes haug med trøbbel for min del..
*Ser lenge på henne*
- Du er gravid.. du trenger noen... du tenker jeg kan være den fyren?

Sina:
*ser lenge på ham*
*svelger hardt*
*setter seg sakte opp*
-Bastian ..
*sitter tvers over skrittet hans*
*ser ned på ham*
-Du er ikke bare det for meg.
-Ja, jeg er gravid, men ..
*alvorlig*
-Jeg hadde fint klart å oppdra det på egen hånd.
-Jeg trenger deg ikke, jeg vil ha deg.