Harry Potter Rollespill 122

Sebastian:
*hjelper henne veldig forsiktig nedpå*
*rynker pannen svakt*
*setter seg opp mot henne*
- Ta meg da...
*beveger seg dypere inn i henne*

Sina:
*føler det er hun som burde være redd*
*kommer snart til å være feit, sur og bærer tross alt på en annen manns barn*
*kjenner rødmen skyter opp i kinnene*
*legger hendene på kinnene hans og kysser ham mykt*

Sebastian:
*kysser henne lenge og dypt*
*øker tempoet*
*kan ikke for det, elsker gravide kvinner*

Sina:
*kjenner ansiktet faller ned på skulderen hans*
*biter seg hardt i leppen og holder inne et stønn*
*hører hvordan han puster mot øret hennes*
*kniper øynene hardt sammen idet hun kommer*

Enya:
*fått låne et hus av ei venninne hun arbeidet med før*
*lukker igjen gardinene rundt om i stua*
*rister svakt på hodet*
" Hvorfor flyttet jeg herfra...? "

Sebastian:
*peser mot ørenet hennes*
- Åh.. Sina..!
*blir sittende stille og nyte det i de kommer*
*stønner svakt*
*humrer lurt*

Noah:
*ser inn til Enya og smiler svakt*
-Jentene sover ..
*går lenger inn i rommet*
-Går det bra med deg?

Sina:
*lukker øynene og sukker svakt*
*heiser seg sakte av ham*
*kjenner kinnene fremdeles flammer røde*
-Nå vet du hva jeg vil ..
*ser forsiktig på ham*
-Men hva vil du med dette? Med oss?
*hever brynene svakt*
*fikler med tskjorten sin*

Enya:
*Snur seg fort mot han*
*nikker kort*
- Jeg har sendt brev til Ana... sagt at vi er ok at hun ikke bør bekymre seg..
*smiler prøvende*
- Hva med deg...?

Sebastian:
*Ser lenge på henne*
- Jeg vet ikke...
*smiler stramt*
- Jeg aner ikke...
*vil spille med åpne kort*
- Knulle deg så mye som mulig
*flirer svakt*
....ligge inntil deg i søvne... lage middag til deg
*trekker på skuldrene*

Noah:
*nikker stille*
-Bra .. hun trenger ikke bekymre seg mer enn nødvendig.
*sukker tungt ut og flirer svakt*
-Jeg vet ikke.
-Har ikke fått tid til å tenke på alt ennå.
-Herregud så kaotisk!

Sina:
*lager furtefjes når han sier det første*
*smiler svakt, varmt mot ham*
*trekker bena opp til seg og legger armene om dem*
-Og barnet .. ?
-Plager det deg ikke?

Enya:
- Ja...
*sukker tungt*
*var nydelig i ung utgave, alltid sett sprek ut for alderen, men kjenner den begynner å ta henne igjen*
*drar hendene over ansiktet*
- Ja.. slik er livet...
*ser trist på ham*
- Flaks jeg møtte på Julie igjen..

Sebastian:
- Vel... jo..
*smiler forsiktig*
- Men samtidig så..
*trekker på skuldrene*
- Kan vende seg til alt..

Noah:
*kjenner hjertet blir varmt bare han ser på henne*
*vet hun alltid vil være verdens vakreste for ham uansett*
*smiler svakt*
-Ja, det var det virkelig

Sina:
*ser lenge på ham*
-Ja .. jeg antar så.
*stille*
*klemmer hardt om hendene sine*
*kjenner instinktet sier at hun ikke burde stole på ham*

Enya:
*synes Noah blir mer og mer kjekk*
*forbannet over at hun bare blir mer og mer hengette og rynkette*
*synker ned i sofanen*
*sukker tungt*
- Har du sett Ather forresten...?
*ser fort opp på Noah*

Sebastian:
*ser hun ikke ble fornøyd med svaret*
*vil ikke si den egentlige grunnen*
*redd det vil freake henne totalt ut*
*smiler forsiktig*
- La oss... se hva som skjer..?

Jonathan;
- Godt ..
*Smiler varmt*
*Kysser henne en gang til før han går*
- Gi meg beskjed om noe skulle skje

Lewis;
*Skriver fort og forbrilsk et brev til Zekiye*
*Sender det og ber om at det ikke er for sent*

Christine;
- Nei..
*Sukker stille*
- Det er vel ikke det ..
*Svelger tørt*

Noah:
*setter seg ned ved siden av henne og rister på hodet*
-Nei, men han kommer vel snart.
*smiler varmt mot henne*

Sina:
-Du har sagt hva du føler for meg, og jeg føler åpenbart det samme .. !
-Så hvorfor må vi vente?
*ser på ham og legger hodet på skakke*
-Enten vil du dette, Sebastian, eller så vil du det ikke.

Lucy:
-Så klart.
*smiler svakt*
-Gå nå!
*flirer og kysser ham en siste gang*

Adrian:
*ser stille over på henne*
*ser Jonathan kommer ned trappen og at han forsvinner ut*
-Hva snakket dere om .. ?

Therana:
*hører brått det klapper på vinduet*
*løper bort og tar brevet fra uglen*
*kjenner igjen morens håndskrift*
- De har kommet seg bort...!!
*Ser fort opp på Lewis*
*kjenner lettelsen skyller igjennom henne*
*hikser svakt*

Enya:
- Jeg håper det...
*sukker tungt*
*klemmer seg inntil ham*

Sebastian:
*ser lenge på henne*
*nikker stille*
- Men.. barnet....
- Jeg vil i første omgang ikke ha noe å gjøre med det... jeg vil ikke være pappa for det nå... det blir litt vel alvorlig...
*flirer svakt*

Noah:
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg skjønner godt at du er bekymret.
*klemmer henne igjen*
-Men han er stor gutt nå.

Sina:
*nikker*
-Jeg forstår det. Jeg forventer ikke det av deg heller.
*klemmer om hånda hans*
-Men jeg kommer til å bli feit og sur og overbeskyttsom og ..
*sukker svakt*
-Jeg kan ikke bare komme løpende til deg hver gang du vil ha et knull.

Enya:
- Så er Lumen og, men hvor faen er han...?
*sukker irritert*
*vet hun aldri kommer til å slutte med å ta vare på barna*

Sebastian:
- Nei jeg vet det...
*smiler forsiktig*
*tar hånda hennes*
*kysser den lett*

Noah:
*klemmer henne tettere mot seg*
-Kjære ..
*smiler svakt*
-De klarer seg.

Sina:
*ser på ham og smiler svakt*
-Ok ..
*legger seg ned igjen inntil ham*

Enya:
- Jeg hadde tatt lettere på det om det ikke endte slik det gjorde med Imogen...
- Jeg går ikke på den fella igjen
*ser alvorlig på ham*
*vet han bare vil roe henne ned men biter ikke på*

Sebastian:
*klemmer henne inntil seg*
*kysser pannen hennes*
*legger dyna over dem*

Noah:
-De er ikke Imogen.
*ser alvorlig ned på henne*
-Husk nå at Imogen hadde store lidelser, Enya.
-Hun hadde ikke overlevd uansett pga kreften.
*stryker henne over ryggen*
-De vet hva de gjør.
"Håper jeg .. "

Sina:
*krøller seg sammen inntil ham*
*kjenner hodet er et eneste stort kaos*
*lukker øynene stille*
-Jeg er glad du kom ..

Enya:
- Og Therana er bedre...
*Ser over på ham*
- Hjernen hennes viser tegn til en psykose..!!
*drar hendene over ansiktet*
- Ather er så lik far at jeg nesten blir redd!
- Lumen er som faren, helt utilregnelig..! Og han går på stoff...
*legger hodet i hendene*
- Den eneste jeg ikke bekymrer meg for er Carlos..!!

Sebastian:
*smiler svakt*
- Jeg og..
*kysser pannen hennes*

Noah:
-Okay, Enya ?
*ser alvorlig på henne*
-Barna dine kommer til å klare seg helt fint.
-Therana har Lewis, og Ather og Lumen vet hvor vi er.
*stryker henne forsiktig over håret*
-Du ..

Sina:
*kjenner øynene glir igjen*
*sovner tett inntil ham*

Enya:
*rister svakt på hodet*
*kjenner det snart tar knekken på henne*
*hikser svakt*
*holder hodet i hendene*

Noah:
*løfter haken hennes opp*
-Elskede ..
*smiler svakt og kysser pannen hennes mykt*
*klemmer henne mot seg*
-Så så ..

Ather:
*kommer inn døra*
*lukker den hardt igjen*
*puster tungt*
*håper røykelukten har blåst av ham, vil ikke at moren skal tro han er et dophue som broren*
*ser fort inn*
*rynker pannen*
- Har det skjedd noe....?
*Ser fra moren til Noah*

Enya:
*tørker tårene*
*snufser*
*Ser forvirret på Ather*

Noah:
*ser opp*
*smiler fort mot Ather*
-Moren din er bare litt trett.
*slipper Enya sakte*
-Hvor har du vært?