Harry Potter Rollespill 122

Lilly:
*presser leppene hardt sammen*
-Og hvorfor ikke?
*hever brynene svakt*
-Er det ikke verdt å prøve en gang ?!

Christine;
- Nei !!!
*Tviholder om datteren*
*Blir dratt med*

Edward;
- Ana og guttungen er i god behold.
- Nå går du og finner den hora !!!

Delia:
*kjenner brystet hever og senker seg fort*
*får dem inn i rommet hvor resten av fangene befinner seg*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser lenge på Adrian*
-Beklager.. jeg har ikke noe annet valg.
*går fort ut døren og låser den etter seg*

Christine;
*Kjenner tårene presser på*
*Ser over på Adrian*
*Trykker datteren tettere til seg og lar dem falle*

Adrian:
*ser hardt etter moren*
*stryker Christine sakte over ryggen*
-Herregud ..
*kysser henne fort i håret*
-Det kommer til å bli bra ..

Christine;
*Kan verken si eller gjøre noe annet*
*Bare håpe på det beste*
*Hikster kort*

Jonathan;
*Kommer hjem*
*Sniker seg innpå Lucy*
*Legger armene om henne*
- Du er min nå ..
*Humrer lurt*

Adrian:
*klemmer om dem og kysser pannen til forloveden*
*ser de andre i rommet ser på dem*

Lucy:
*ser fort på ham*
-Christine, Adrian og Isabell er forsvunnet.
*svelger hardt*
-Jeg er redd de har tatt dem ..
*snur seg i armene hans*
-Jeg var bare ute med Eleanor, og når jeg kom tilbake .. !
-De er ikke noen steder.

Isabell;
*Snur seg og tørker morens tårer*
- Går bra ?

Christine;
*Smiler trist*
*Tøree tårene sine fort*
- Det går fint skatt ..

Jonathan;
- Hva ?!
- Er du sikker ?
- Dem er ikke ute de og da ??
*Står og speider seg on*

Adrian:
*kysser Isabells panne*
-Slapp av, vennen
*ser varmt, men bekymret, på Christine*
-Mamma er bare litt urolig

Lucy:
*rister på hodet*
-De ville ikke gjort det
-Ikke uten å gi beskjed!
-Ikke i en slik stund ..

Christine;
*Stryker datteren varsomt over håret*
*Speider rundt seg*

Jonathan;
*Drar hendene gjennom håret*
- Fan .. Faen !!
*Ser seg rådløst rundt*

Adrian:
*setter seg ned og løfter datteren opp på fanget*
*må bare vente*
*holder ut hånden mot Christine*
*er så lei seg for at dette skjer med dem*
-Sett deg ned, kjære

Lucy:
-Hva skal vi gjøre ?
*ser stille på ham*
-Bare bli her?

Christine;
*Rister på hodet*
- Det må være en vei ut !
*Går mot døren*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Jeg vet ikke ..
- For en gangs skyld så er jeg rådløs !

Adrian:
*lar henne prøve, vet det er nytteløst uansett*
*stryker datteren over håret*
-Kom tilbake, Christine

Lucy:
*presser leppene sammen*
-Beskyttelsesformlene var visst ikke så hjelpsomme som vi hadde trodd..
*legger armene om seg*
-Jeg skulle aldri gått!

Christine;
*Hamrer noen ganger på døren*
*Vet selv det er nytteløst*
- Hvorfor ?!!!

Jonathan;
- Det er ikke din feil ..
- Du kan være glad du ikke var tilstede.
- Rissikert at jeg mistet dere og.

Adrian:
*ser lenge på henne og sukker svakt*
*klemmer om datteren*
*aner ærlig talt ikke hvorfor de er der*
*håper det ikke er for samme grunn om sist gang*

Lucy:
*ser opp på ham og svelger hardt*
-Hva skal vi gjøre?
*setter seg fortvilet ned*
-Hva kan vi gjøre .. ?

Christine;
*Synker ned ved døren*
- Hvorfor gjør hun dette Adrian .. ?

Jonathan;
*rister på hodet*
*klemmer om henne*
- Jeg vet ikke skatt .. jeg vet ikke ..

Adrian:
*ser på Christine og sukker svakt*
*setter Isabell ned og går mot henne*
-Jeg vet ikke.
*stryker henne forsiktig over kinnet*

Lucy:
*legger hendene fortvilt over ansiktet og lener seg mot ham*
-Dette er forferdelig .. !

Christine;
*Legger armene om ham*
*Prøver å kontrolere seg*
- Jeg klarer ikke mer ..

Jonathan;
- Vi må kontakte magidepartemanget ..
*Ser seg tenkende om*

Adrian:
*stryker henne over ryggen*
-Jeg skal snakke med henne ..
*kysser pannen hennes mykt*
-Når hun kommer tilbake.
-Ok?

Lucy:
-Og hva kan de gjøre, Jonathan?
*ser fortvilet opp på ham*
-De har ikke en sjans! Ingen av oss har.

Christine;
- Den dagen må vi nok vente lenge etter ..
*Gitt opp alt håp*

jonathan;
- De har den største kjangsen av oss alle.
- Vi kan ikke bare sitte heller !
- Liksom en grunn til at dem er til, for å hjelpe oss

Adrian:
*ser alvorlig ned på henne*
*sukker svakt*
-Ikke gi opp helt ennå ..
*ser mot døren*

Lucy:
*ser lenge på ham*
-Det kommer ikke til å hjelpe.
-Tro meg .. !
-Du av alle burde visst hvor mye makt Draconizene har, selv her!

Christine;
*Rastløs*
*Liker ikke å være innestengt*
*Setter seg ned med Isabell igjen*

Jonathan;
- Har du noen bedre ide .. ?
*Ser ned på henne*
*Slipper henne forsiktig*

Adrian:
*ser det ikke tar lang tid før moren dukker opp*
*reiser seg sakte*
*ser hun vinker ham og Christine med seg*

Lucy:
*ser lenge opp på ham og presser leppene sammen*
-Nei ..
*vender blikket bort*

Christine;
*Reiser seg og løfter opp datteren*
*Ser usikkert på Adrian*
*Tviler Delia bare sender dem hjem uten videre*

Jonathan;
- Nei ..
*Sukker*
- Vi kan ikke være her ..
- Vi må flytte på oss.

Delia:
*fører dem med seg inn på sitt eget rom*
*ber dem sette seg, men ser sønnen blir stående*
*sukker svakt og setter seg ned selv*
-Du dro før vi fikk snakket skikkelig forrige gang, Adrian.
-Du er nødt til å gjøre dette ..

Lucy:
"Igjen.."
*nikker stille*
-Men hvor?