Harry Potter Rollespill 122

Delia:
*reiser seg fra sengen*
*slår morgenkåpen rundt seg og går for å åpne*
-Ruby ?
*lar henne komme inn*
-Har det hendt noe?

Ruby;
*Rister på hodet*
- Adrian .. bare
*Smiler kort*
- Kan jeg .. komme inn ?

Delia:
-Så klart.
*lukker døren bak henne*
*legger armene i kors over brystet*
-Snakket han med deg?

Ruby;
*Nikker*
*Smiler fort*
- Han blir.
- Han har bestemt seg
*Oppglødd*

Delia:
*smiler bredt*
-Godt .. godt.
*nikker stille*
*biter seg forsiktig i leppa*
-Jeg håpte han ville bli ..
*trekker hendene gjennom håret*

Ruby;
- Men ..
*Legger den ene armen over den andre*
- Du lovde at Christine .. ?
*Biter seg i leppa*

Delia:
*ser spørrende på Ruby*
-Adrian hadde aldri blitt om ikke Christine og Isabell hadde fått lov.
*alvorlig*
-Det var eneste utvei.

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Selvfølgelig ..
*Kjenner hatet bare vokser*
- Det ville vært trist om noe skulle hende henne ..
*Ironisk*

Delia:
*hever brynene svakt mot henne*
*smiler spakt*
*setter seg ned og stryker hendene over lårene*
-Du vet jeg også helst skulle sett at han hadde valgt deg.
-Men han er sta ..

Ruby;
*Setter seg hun med*
- Vi er staere ..
*Smiler skeivt*
- Han ville ikke merket noe
- Vi har gjort det før, husker du ?

Delia:
*hever brynene svakt*
*ser interessert på henne*
-Hva har du i tankene?

Ruby;
- En eleksir som vil få Adrian til å tro at jeg er Christine.
*Smiler lurt*

Delia:
*skyver seg forsiktig lenger frem på stolen*
-Og hva med Christine?

Ruby;
*Smiler*
- Hun vil forsvinne av seg selv ..

Delia:
*nikker sakte*
-Trenger du min hjelp?
*smiler spakt*
*liker denne ideen*

Ruby;
- Jeg trenger deg til å lage eleksiren, og få Christine til å se oss
*Smiler skeivt*
- Hun vil selvfølgelig se meg som meg, men han tror Christine er meg ..

Delia:
*nikker kort*
-Gi meg en dag
-I morgen på denne tiden, vil du ha ham i armene dine
*smiler lurt*
*reiser seg og finner ingrediensene hun trenger*

Ruby;
*Nikker*
*Smiler kort*

Delia:
-Kanske du skulle tilbrakt morgendagen med Christine?
-Du må kunne spille rollen perfekt

Ruby;
*Nikker*
- Klart ..
*Vil helst ikke gjøre det*
*Men vet at perfeksjon gjør forskjellen*
*Reiser seg og retter på skjørtet*
- Vi prates siden ..

Delia:
*smiler svakt mot henne*
-Det gjør vi.
*føler seg mye lettere nå*
*vet at sønnen kommer til å bli*

Ruby;
*Smiler fort*
*Neier fort før hun smyger seg ut døren*
*Får for å få seg litt søvn før hun skal møte Christine*

Adrian:
*våkner tidlig neste morgen*
*strekker seg etter Christine, men kjenner Isabell ligger i veien*
*tar en stund før han husker hvor de er*

Isabell;
*Våkner av at faren dytter i henne*
*Smiler trøtt*

Adrian:
-Beklager vennen, det var ikke meningen å vekke deg.
*hvisker ned mot henne og kysser pannen hennes*
*legger seg over på rygg igjen, strekker seg og gjesper høyt*