Harry Potter Rollespill 149!

Lucy:
*biter seg hardt i leppa*
*blir stående utenfor og bare vente på at hun skal bli ferdig*

Emilie;
*Skyller det ned og kommer ut*
*Holder på å rett på henne*
- Jeg bruker bare litt lang tid ..
*Smiler spakt og går*

Lucy:
-Heiheihei.
*holder henne igjen*
*ser hun har glemt å tørke bort litt av blodet*
*svelger tungt*
-Hva skjedde der inne?
*bruker tommelen til å tørke det bort*

Emilie;
- Ingenting ..
- Jeg bare .. ingenting ..
*Sukker oppgitt*
*Trekker på skuldrene og svelger tårene*

Lucy:
-Er det neseblod, Emilie?
*ser forskende på henne*
-Emilie, svar meg.

Emilie;
*Nikker*
- Ja ..
*Sukker stille*
*Legger armene om seg*

Lucy:
-Hvordan føler du deg?
*legger en hånd til pannen hennes*
*stryker over den*
-Du har ikke feber..

Emilie;
- Nei jeg er helt fin ..
*Smiler spakt*
- Jeg hadde bare litt neseblod ..
- Vi kan gå ned.

Lucy:
*ser lenge på henne*
*forblir alvorlig*
-Si fra om det er noe, ok?
-Hva som helst.

Emilie;
*Blir stående og se på henne*
- Jeg er døende ..
*Smiler spakt*
- Det er ikke mer å gjøre ..
*Trekker på skulderen*

Lucy:
*ser på henne og presser leppene hardt sammen*
-Ikke si slikt.
*skal kjempe for livet hennes til den siste slutt*

Emilie;
- Det er det som er sant.
- Jeg fornekter det ikke.
*Begynner å gå ned*
*Helt stiv i kroppen*

Lucy:
*tørker raskt bort en enslig tåre*
*ser etter henne og presser hånden til kinnet*
*trekker pusten dypt før hun går etter*

Emilie;
*Ser Frodo har satt seg i stua*
*Smiler lett*
*Skal til å gå over gulvet når hun synker sammen og blir liggende*

Lucy:
*kommer løpende bort*
-Herregud, Emilie!
*ser Jonathan og Frodo er rask på bena også*
*prøver å vekke henne*
-Emilie, elskling..!

Emilie;
*Blir liggende*
*Rører seg ikke*

Jonathan;
*Prøver å beholde roen*
- Mungo ..
*Mumler*
*Løfter henne opp i armene sine*

Frodo:
*ser de forsvinner mot gangen*
-Hva skjer med henne?!
-Mormor!

Lucy:
*snur seg og ser raskt på ham*
*trekker jakken sin på seg*
-Bli her med Eleanor.
*løper etter Jonathan*

Jonathan;
*Ikke tid til å dra jakken på seg*
- Lucy, staven min .. !
*Nødt å frakte henne fort*
*Subbet inn i skoene sine*

Lucy:
*finner sin egen i jakkelommen*
*tar tak i armen hans og immiverer til sykehuset*
*kjenner pulsen går i hundreognitti der de løper nedover gangen*

Jonathan;
*Finner Bernard*
*Blir raskt geleidet til akutten*
*Svelger hardt*

Bernard;
*Sukker tungt når han ser hvem som er tilbake*
*Får skjerpet hodet og setter igang*
*Nødt å sende Jonathan og Lucy ut på gangen*

Jonathan;
*Vet ikke hvor lenge han kan holde seg*
*Lei av å dra frem og tilbake fra sykehuset*
*Redd for lillejenta si*
*Legger armene om Lucy*

Lucy:
*står med hendene foran munnen og bare venter*
*svelger hardt*
-Hun blødde neseblod isted.
-Jeg skulle bare tatt henne med med en gang
*livredd for at hvert sekund er Emilies siste*

Jonathan;
*Lukker øynene*
*Svelger gråten*
- Det går fint .. det går fint !
*Hører maskinene pipe helt ut til gangen*
*Klarer snart ikke mer*
*Vil inn igjen*
*Holde om den lille jenta si*
*Kysse henne og aldri slippe henne igjen*

Lucy:
*går bort og legger armene om ham*
*knuger sin ektemann hardt*
-Jeg er så lei av dette...

Jonathan;
*Nikker seg enig*
- Jeg også ..
*Svelger hardt*
- Hun må ha det så vondt .. !
*Forstår det bare ikke*

Lucy:
*hikser og graver ansiktet inn i skulderen hans*
-Stakkars liten..!