Harry Potter Rollespill 152!

Adrian:
*blir sittende kvelden ut*
*spør ikke Ruby om en dans slik han vanligvis gjør*
*usedvanlig irritert når de er kommet tilbake til rommet sitt*
-Du skjemte meg ut, Ruby!

Lucy:
*nikker men rynker pannen til bekledningen hennes*
-Hvorfor har du votter på?
*legger armen om henne og støtter henne ut til doen*

Frodo:
*ser spent på Jonathan og smiler bredt*
-Hun sa ja.

Abraxas:
-Mhm.
*legger armen om Nadya*
*er ikke sen med å komme seg tilbake de heller*
-For et styr..

Noah:
*nikker og smiler spakt*
-Jeg skjønner det.
-Så lenge du ikke forsvinner uanmeldt igjen.
*klapper ham på skulderen*

Nadya:
*kjenner seg utslitt, holdt ikke lenge ut*
*orker ikke danse, men fikk med seg hvordan hele gjengen baksnakket Adrian*
- Jeg er redd noe skjer snart.
*ser opp på Xas*
- Virkelig..
*lukker døra med skjelvende hender*

Salhar:
*banker kort på og går inn på Adrians soverom*
*lukker døra hardt bak seg*
*Ser rasende på søsteren*
- Faen ta deg Ruby...!
*ser Adrian også er i gang med å skjelle henne ut*

Ather:
*stryker hånda hans rolig av*
*smiler stramt*
- Nei..
*Ser Esther kommer ut fra badet igjen*
*smiler spakt*
*snur seg og går etter moren*

Abraxas:
-At noe skjer?
*ser på henne og rynker pannen*
*trekker av seg de tunge ytterklærne*
-Som hva da?

Adrian:
*snur seg og ser kaldt på svigerbroren*
-Unnskyld meg, men kan du se at vi er opptatt?
*smiler kaldt*

Noah:
*smiler svakt mot Esther*
-Alt i orden?

Nadya:
- At noen prøver på et attentat..
*stille*
- Det var jo det Therana og far prøvde..
*sukker tungt*
*synker ned på senga*
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er ikke et ball uten at minst tre menn dør..
*himler med øynene*

Salhar:
*ser iskaldt på søsteren*
- Vil du virkelig ødelegge så mye for meg Ruby!?
*driter loddrett i Adrian når de ikke er ute blant andre*
*kunne drept ham på sekundet om han ville*

Esther:
- Jada..
*smiler fort*
- Bare.. kvalm plutselig..
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
*sparker av seg skoene*
-Og her skal vi oppdra barna våre?
*smiler stramt og kaldt*
*går inn for å se til dem*

Adrian:
-Salhar!
*haler ham vekk fra konen*
-Kom deg ut herfra
-Dette er kongelig område.
*ser vaktene dukker opp i døråpningen*
-Ta ham tilbake til forloveden sin.

Noah:
*rynker pannen lett*
*setter seg ned i sofaen og gjesper*
-Når kommer den lille igjen?

Ruby;
- Han skjemte meg ut ..
*Dratt silkehanskene av*
- Viste seg med henne, klådde på henne ..
- Hun bar mors julveler !!

Emilie;
- Ingen grunn ..
*Kommer seg på do*
- Jeg vil dusje.
*Ganske så bestemt*

Jonathan;
*Smiler varmt*
- Tenkte jeg det ikke ..
*Klapper ham på skulderen*
- Gratulerer ..
- Jeg tror ikke det finnes noen bedre for Emilie, enn deg.

Therana:
*hamrer på døra inn til Nadya og Xas*
*hikser stille*
*hører den blir åpnet*
*presser seg inn*
*ser Nadyas harde, forskrekkede blikk*
- Jeg hørte det var noen som ville komme inn mens Salhar var borte.. jeg.. unnskyld, jeg visste ikke hvor jeg skulle gå..
*helt fra seg*
- Jeg tror noen planlegge et kupp..
*skjelver der hun står*

Salhar:
*river seg lett fra vaktene*
- Jeg skal gå..
*iskald*
*men ser rasende på søsteren*
- Dette vil du angre Adrian..
*forsvinner ut*

Esther:
- Jeg vet ikke..
- Når den er ferdig moden antar jeg..
*smiler fort*

Lucy:
*nikker og finner frem håndkle og alt hun vil trenge*
-Det blir nok godt
*smiler raskt mot henne over skulderen*
*henger håndkledet opp ved siden av dusjen slik at hun kan nå det etterpå*

Frodo:
*kjenner det gjør veldig godt å høre det*
-Takk, Jonathan.
-Har du, eh, har du sagt noe til mormor?

Adrian:
*ser etter ham før han snur seg tilbake til Ruby*
*ser kaldt på henne*
-Hvorfor må du alltid lage en scene?!
-Forstår du ikke hva som kommer til å skje?
-Ingen stoler på mine ferdigheter fra før og du gjør det ikke noe bedre, Ruby.

Abraxas:
*ser lenge på Therana og presser leppene sammen*
*kremter lett*
-Ehm.
*ser fort på Nadya og ser hun virkelig ikke liker dette*

Nadya:
*føler seg som en komplett idiot der hun står*
*biter kjeven sammen*
- Er DERE HELT GÅTT FRA VETTET HELE GJENGEN!?
*freser rasende*
*griper tak i Therana*
*klemmer henne kort*
- Sånn, fornøyd! Du valgte dette frøken..
*freser*
- Nå.. løp så fort de forbanna beina dine klarer tilbake til Salhar.
- Han kommer til å drepe oss alle om han finner deg her!!
*skubber henne på dør og smeller igjen*
*sukker tungt og utslitt*
*men like skjelven og livredd som Ana*
*vet deres sjebner henger i en tynn tråd*

Abraxas:
*ser lenge på Nadya og hever brynene lett*
-Hun har også barn, Nadya.
*presser leppene hardt sammen*
-Vi må bort herfra.

Nadya:
- Tror du ikke jeg er klar over det!?
- Men hvor vil du dra!?
*ser hardt på ham*
- England..!?

Abraxas:
-Så klart ikke, men dette er bare barbarisk, Nadya.
-Jeg vil ikke at ungene våre skal vokse opp her!

Nadya:
- Dette er alt jeg kjenner Xas..!
*Ser sårt på ham*
*svelger hardt*
- Ungene kan ikke vokse opp i England heller..!!

Abraxas:
*ser alvorlig*
-Dette landet er korrupt til grunnen.
-Jeg vil ikke risikere å skade barna mine, eller risikere å bli sendt bort fra dem fordi jeg er engelsk.
-Vi kan ikke bli her!

Ruby;
- Hva vil du jeg skal gjøre, Adrian ?
- Sitte og se at hun bare tar seg tilrette ?!
*Fnyser og rister på hodet*
*Kaster hanskene fra seg*

Emilie;
- Takk.
*Får hjelp til å forflytte og kle av seg*
*Tar av vottene som skjuler ringen*

Jonathan;
- Vel, hun ..
*Hører Lucy langveis fra*
- Fikk vel vite det nå ?

Adrian:
-Du kan i det minste holde deg sammen?!
*løfter pekefingeren mot henne*
-Du setter meg i et dårlig lys her.
-Har du ikke hørt ryktene som går rundt om oss?
-Du må ta deg sammen..

Lucy:
*stirrer på hånden hennes og tror hun skal besvime*
-Er det... er det en ring?
*ser alvorlig på Emilie og ser hun sakte nikker*
-Er det en forlovelsesring, Emilie?!

Nadya:
*trekker frem det beste kortet*
- Drar du herifra så forlater du Therana.
*alvorlig*
*bare ser kjølig, avventende på ham*

Ruby;
- Det er alt hennes feil.
*Presser leppene sammen*
*Går på badet for å gjøre seg klar for natten*
*Freser innvendig*

Emilie;
*Krymper seg*
- Frodo han ..
*Svelger*
- Ja !

Abraxas:
*knytter hendene hardt sammen*
*ser lenge på henne*
-Vil du virkelig oppdra barna våre her?
*isende kald*

Lucy:
*rister oppgitt på hodet*
-Dere er bare barn!
-Dere kan ikke mene dette
*ser bedende på Emilie og Frodo som dukker opp i døråpningen*
*vil mer for Emilie enn det hun selv fikk*

Adrian:
-Det er din feil, Ruby
-Ikke prøv å legge dette over på noen andre.
-De små søskenfeidene deres kan dere ta andre steder, ikke foran hele slottet!

Nadya:
*Ser lenge på ham*
- Vi er Draconizer.
- Du er kanskje ikke.. men du finner ikke et annet sted i verden hvor vi blir akseptert.
- Jeg er lei av å løpe fra sted til sted..!
*fortvilt*

Abraxas:
-Og jeg er lei av å måtte bøye meg for andre konstant!
-Nadya, jeg holder dette snart ikke ut mer.
*drar hendene hardt over ansiktet*

Emilie;
- Vi elsker hverandre ..
*Ser sårt opp på henne*
*Burde sett dette komme*
- Og blir alltid å gjøre det !
*Ser dem ikke når gjennom*
- Du kan ikke bare ta den !!

Ruby;
- Han provoserte meg !
*Freser mot ham*

Nadya:
*Ser sårt på ham*
- Hva vil du vi skal gjøre...?
*helt oppgitt*
*hikser sårt*
- Værsåsnill Xas..!

Frodo:
-Nei!
*går raskt bort og legger armen om Emilie*
*trekker henne bort fra mormoren*
-Jeg står ved valget mitt
-Og hvis du ikke kan akseptere det, så....

Lucy:
*ser lenge ned på dem*
-Hør, Emilie...
-Jeg ble gift da jeg var bare 17 år, og tro meg når jeg sier at det er det dummeste jeg har gjort
-Dere er unge, dere trenger ikke forplikte dere så raskt!
-Vær så snill, ikke gjør den samme feilen.

Adrian:
-Da må du heve deg over det!
*freser tilbake*
-Du må slutte å være så barnslig, Ruby.

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen når hun begynner å gråte*
-Nadya, ikke gjør dette mot meg.

Nadya:
*klarer ikke stanse tårene*
- Hva vil du vi skal gjøre..?
*hikser*
- Værsåsnill... ikke dra fra meg..
*klemmer hånda hardt sammen og mot hjertet*