Harry Potter Rollespill 152!

Daniel;
*Sitter tårevått igjen og strekker seg etter den*
*Hikster sårt*
*Nøyer seg ikke med en bamse nå*
*Kaster den tilbake*

Emilie;
*Flirer*
- Ja på deg ja !
- Jeg ser ut som en diger fregne !

Adrian:
-Daniel!
*må nødt å bli streng nå*
*plukker opp bamsen og setter den på sengen*
-Du får ikke lov til å kaste ting, det vet du.
-Legg deg ned.

Frodo:
*fnyser av henne*
-Det gjør du så vel ikke!
-Jeg syns det er søtt.

Daniel;
*Legger seg ned*
*Blir liggende å se surt på ham*
*Ser det ikke lengre er nåde hos faren*

Ruby;
*Snur seg rundt*
- Sover han ?
*Smiler spakt*

Emilie;
*Smiler lett*
*Gjesper*
- Ok ..
*Klemmer om ham*
*Kysser ham lett*

Adrian:
*kysser pannen hans og smiler svakt*
-Det var jo ikke så ille.
-Sov godt nå da, gutten min.
*reiser seg og demper lyset på vei ut*
*lukker døren etter seg og ser kort mot Ruby*
-Håper han sovner snart i alle fall.

Frodo:
-Er du trett?
*stryker henne gjennom håret og nedover ryggen*

Emilie;
- Alltid ..
*Smiler spakt*
- Jeg kunne nok sovet i hundre år

Ruby;
- Han hører på deg
*Smiler spakt*
- Har du spist ?

Adrian:
-Nei.
*går bort og setter seg i sofaen*

Frodo:
-Men det får du ikke lov til
*flirer og kysser henne lett*
-Jeg får komme meg hjem og la deg sove.
*setter seg noe motvillig opp*

Ruby;
- Skal vi be dem komme opp med noe ?
*Ser spørrende på ham*
*Plukker opp en smukk fra gulvet*

Emilie;
*Nikker*
- Sees i morgen ..
*Sparker ham lett i baken*

Adrian:
-Jeg er ikke sulten.
-Men du må gjerne.
*setter seg ned med brevpapir og penn*

Frodo:
-Ikke hvis du oppfører deg slik!
*ser ned på henne og rister oppgitt på hodet*
*bøyer seg ned og kysser henne en siste gang*
-Vi snakkes.

Ruby;
- Okei ..
*Sukker lett*
*Ser han skriver*
- Hvem skriver du til ?
*Legger armene om seg og går nærmere*

Emilie;
*Flirer*
- Hade elskling ..
*Kysser ham adjø*

Adrian:
*skotter raskt opp på henne*
-Christines familie
*smiler stramt men er kald i blikket*
*kommer aldri til å tilgi Ruby*
-Noen må fortelle dem at datteren deres er død.

Frodo:
*forlater henne der*
*kjenner han lengter etter å få sove*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
*Trenger ikke tilgivelse*
*Men vil ikke ha ham blande seg inn i engelskmennene*
- Adrian .. !
- Hvorfor kan du ikke la det ligge ?!!
*Freser irritert*

Adrian:
-Det kalles respekt, Ruby.
*ser kaldt opp på henne*
-Noe som du tydeligvis mangler.
*reiser seg og ser hardt ned på henne*
-Jeg har behandlet deg som en prinsesse altfor lenge
-Nå må du ta deg sammen.

Ruby;
*Skjelver ikke*
*Vet han ikke går over streken*
*Skal isåfall la folket få vite om det*
- Alt jeg ber om er at du glemmer henne !
- Drikk eliksiren, og vi kan leve lykklige videre !

Adrian:
-*reiser seg uten et ord*
*snur seg med ryggen mot henne*
*går mot vinduet for å sende brevet*
*aldri vært så rasende, så sint*
*kan ikke tro at han aldri skal se sitt livs kjærlighet igjen*

Ruby;
*Ser han ikke vil høre*
- Du gjorde ett valg, Adrian.
- Du valgte meg !
- Glem dem !!
*Frustrert*

Adrian:
*er raskt borte hos henne*
-Ikke våg deg å prat til meg mer.
*freser opp i ansiktet hennes*
-Gå inn på soverommet og bli der.
-Jeg orker ikke høre stemmen din eller se ansiktet ditt mer i dag.

Ruby;
*Blir stående*
*Ser hardt opp på ham*
- At du ikke skjemst .. !
- Og hvordan kan du prate slik til meg ?!
*Er som han sa blitt behandlet som en prinsesse*

Adrian:
*hever stemmen mot henne for første gang*
-Gå inn på soverommet!!
*peker hardt mot det og holdet det kalde blikket i hennes*

Ruby;
*Kjenner hjertet gjør ett byks*
*Biter kjeven sammen*
- Jeg er ikke døv som visse andre.
*Presser ham forbi ham på veien*
*Dødlig sjalu*

Adrian:
*blir stående og hører etter at ingen av barna våknet*
*føler seg med et skamfull, men har ingen unnskyldning til henne*
*traver frem og tilbake med hodet i hendene*
*helt på gråten*

Ruby;
*Vet dette bekrefter hennes mistanker*
*Er nå helt sikker på hvem og hvor*
*Går frem og tilbake på gulvet*
*Vet ikke helt hva hun skal ta seg til*
*Får ikke sove så sint hun er*

Adrian:
*vet han ikke får sove*
*ser for seg Isabells lille, døde kropp hver gang han lukker øynene*
*hører et av barna har våknet inne fra barnerommet*
*går inn for å se til dem for å få tankene på noe annet*

Larissa:
*har fått Adrians brev*
*sitter hjerteknust på sengekanten med hodet i hendene og hulker*

Ruby;
*Hører det samme*
*Men at han tar det*
*Gløtter på døren og går ut*
*Går ned til rosehagen og setter seg*
*Trekker sjalet sitt bedre om seg*
*Kjenner det ikke er lengre varmt*

Daniel;
*Står i sengen*
*Gråter sårt etter smukken*

Adrian:
*går bort til sengen og plukker sønnen opp*
*rekker ham smokken for å få slutt på gråtingen, men setter ham ikke ned igjen*
*holder Daniel tett mot seg og kysser ham i håret*
-Hysj...

Delia:
*står der nede allerede*
*hører ikke Ruby*
*går og plukker ned roseblader og legger dem pent en etter en i en boks*

Daniel;
*Koser seg hos faren*
*Lagt hodet til skulderen hans*
*Sutter hjertelig på smukken*

Ruby;
*Hører hun ikke er alene*
*Snur på hodet*
*Blir sittende og studere henne*