Harry Potter Rollespill 152!

Lumen;
- Jeg håper du rottner i helvette Ather .. !!
*Brøler etter ham*
*Skjelver*
*Trenger noe sårt*
*Tatt dødlige doser hver dag, flere ganger*
*Krøket seg dammen*

Enya:
*blir vekket av Esther*
*åpner døra og kommer seg inn til tvillingsønnene*
*ser kort på Ather, ser han trekker seg litt tilbake*
- Lumen..
*går sakte mot ham*
- Skatt..
- Gjør det veldig vondt nå..
*Ser det gjør det*
*har fått noe fra Sencario som kan få smerten bort*
*men redd for å gi ham det, slik at han blir avhengig av det*

Lumen;
- Send meg tilbake før jeg skader noen .. !!
*Brøler mot henne*
*Ser med blodsprengte øyne på henne*
*Kan ikke kontrollere seg selv*
- Please !!
*Virkelig bedende*

Enya:
*Ser bak på Ather*
- Holder du ham nede..?
*ser han løfter tryllestaven*
*setter seg ned ved ham*
*finner frem en sprøyte*
- Dette er beroligende Lumen vennen..
*setter det i armen hans*

Lumen;
*Føler alt skjer så fort*
*Brøler høyere i noen sekunder til*
*Føler at armen skal brekkes av*
*Blir liggende å gispe etter pusten*
*Hikster kort mens han stirrer blindt i taket*

Enya:
- Lumen..?
*ser ned på sønnen*
*hører Athers skritt bak seg*
- Lumen..
*rister i ham*
- Hører du meg..?!

Lumen;
*Skriker innvendig*
*Har fremdeles uroen*
*Men mer avslappet*
*Kan ikke røre seg*
*Men føler moren med øynene*
*Prøver å be om mer*
*Men mumler bare uforklarlig*

Ather:
*Ser ned på broren*
*sukker tungt*
*mumler en våde og setter i ham*
*den samme som hjalp ham ut av det*
*ser moren stryker broren over pannen*
*gjør dette for henne, ingen annen*

Lumen;
*Fortsetter å prate med moren*
*Men litt fortvilet at han ikke får gjort seg forstått*
*Hoster sårt*
*Ikke følelse i tunga*

Enya:
- Hysj... dette går bra..
*smiler spakt ned til sønnen*
- Dette går helt fint.. jeg er her..
*klemmer om hånda hans*

Lumen;
*Flytter blikket over til broren*
*Ikke så blid på ham heller*
*Kjefter og smeller uforklarlig til ham og*
*Vil jo ikke ut av det*

Adrian:
*er så rasende på Ruby at han ikke tør å gå inn til henne*
*redd han da skal gjøre henne noe*
*knytter hendene hardt sammen mens han marsjerer frem og tilbake*

Lucy:
*finner klærne hennes og hjelper henne inn i dem*
-Sånn, ren og pen
*smiler varmt*

Abraxas:
*får den på seg etterhvert*
-Er dere våken så tidlig..?
*gjesper og rufser trillingene i håret*

Ather:
*Ser bare kaldt på broren*
*har ingenting til overs for ham*
*deler litt DNA, det er det hele*
*men blir stående for morens skyld*

Terina:
*gjesper*
*nikker stille og klemmer seg inntil faren*
- Alexander og babyen sover..
*krøller dynesnippen om seg*

Nadya:
*smiler varmt mot ungene*
*klemmer om Max og Emmelie?????*

Abraxas:
-Ja, det er bra
*holder en arm om to av ungene*
*den andre fremdeles rundt Nadya*
-Hva vil dere gjøre i dag da?

Lumen;
*Slunkner etter en stund*
*Blir liggende rak som da han ble lagt der*
*Kommer ikke til å røre stort på seg de neste døgnene*

Ruby;
*Er ikke så dum at hun oppsøker ham*
*Lar ham være*
*Har ikke noe trøstende å si til ham*
*Viser at hun ikke vil bli tråkket på*
*At det er nyere tider i vente, at hun skal få være med å bestemme*

Emilie;
- Takk.
*Drar håret opp i en knute*
- Hvor gikk Frodo ?

Terina:
*trekker på skuldrene*
*Ser på moren og faren*
*flirer*
- Er dere venner igjen nå??

Salhar:
*ordner alt til den lille sermonien senere på dagen*
*går opp med brudekjolen i armene til Therana*
*smiler fort*
*får et varmt, kort smil tilbake*
- Her.
- Jeg vet det bringer ulykke.. men når tiden er knapp så..
*håper virkelig ikke søsteren finner på noe hyss.*

Enya:
*passer godt på sønnen*

Adrian:
*dukker ikke opp i bryllupet dagen etter*
*har mer enn nok med seg selv og sjokket som fremdeles sitter dypt i*

Lucy:
-Han gikk ut med pappa.
*smiler svakt og bretter håndkledet hennes sammen*
-Du må være sulten? Jeg kan finne mat til deg

Abraxas:
*ser lurt på Nadya*
-Hvem har sagt det?
*humrer mot barna og kysser dem lett*
-Vi er alltid venner vi. Vi bare krangler litt av og til
-Akkurat som dere

Ruby;
*Tenker sålangt at hun holder seg rundt barna*
*Regner ikke med at han vil prøve seg på noe med dem der*
*Ikke vært så mye med barna som nå*

Emilie;
- Jeg spiste da Frodo var her.
*Smiler stramt*
*Men sier ikke hvor mye*
- Du kan gå å spise imens.

Salhar:
*står utenfor ved stranden*
*klemmer om Theranas hånd*
*smiler spakt*
*ser rasende opp mot slottet*
*men likeglad at han får henne*
*og barna. ikke minst Theodin*

Nadya:
*smiler lurt mot Abraxas*
*flirer stille*
*sier ingenting*
*bare nyter øyeblikket!*

Lucy:
*nikker*
*hjelper henne tilbake til sengen først og slår på TVen til henne*
-Kommer snart tilbake, ok?
*kysser pannen hennes og går ut døren*

Noah:
*hørte godt alt oppstyret*
*må nå gå rundt og få tre små barn til å sovne igjen*
*ser kort på Enya når hun kommer ut*
*men sier ingenting*

Emilie;
*Nikker kort*
*Legger seg under dyna*
*Slår i puta for å forme den*
*Sukker og legger seg mot veggen*
*Hører tv´en suse i bakgrunnen*

Enya:
*lukker døra rolig bak seg*
*sukker tungt og lenge*
*sier heller ikke et ord til ham*
*går rolig ned til ungene*
*smiler spakt*

Frodo:
*kommer inn til henne og lukker døren stille bak seg*
-Hva sa hun..?

Noah:
-Enya...
*går etter henne*
*vet virkelig ikke hvordan han skal si dette*
-Jeg vet du er glad i din sønn, men vi kan ikke ha et rehabsenter her.
-Ungene blir redd!

Emilie;
*Blir liggende å se i veggen*
*Kjenner alt det Lucy har svirrer rundt i hodet*
- Hun ..
*Holder om dynesnippen*
- Likte det ikke.
*Trekker på skulderen*
- Ville jeg skulle vente.

Frodo:
*rister stille på hodet*
-Hun kan ikke bestemme det, Emilie.
-Hun kan ikke bestemme over oss!