Harry Potter Rollespill 152!

Ruby;
*Hører bare tomme løfter*
*Er vandt til å få det som hun vil*
- Slutt Adrian ..

Adrian:
-Nei, Ruby.
-Bryr du deg ikke om barna våre i det hele tatt?
-Forstår du ikke hvilke problemer du skaper for dem om du fortsetter med dette?!
-Det må ta et stopp, og det kommer nå!

Ruby;
*Hever flathånden å slår*
*Vil ikke høre mer*

Adrian:
*løfter hånden og stopper hennes i luften*
*knuger den hardt til hun klynker*
-Hva er det du prøver på, hmm..?!

Ruby;
*Stykker til*
*Knytter den andre i ren frustrasjon*
*Kjører den hardt mot ham*
- Slipp meg Adrian !!

Adrian:
*griper den andre hånden hennes og tvinger henne tilbake*
*rager over henne der han står*
-Prøver du å slå meg, Ruby?
*ser kaldt og rolig ned på henne*

Ruby;
*River i armene sine*
*Svarer ham ikke*
*Er fast bestemt på å vinne denne*
*Enda tårene spruter*
*Gjør alt hun kan for å komme seg unna ham*
- Dritt .. !

Adrian:
*kjenner det frister å slenge henne opp i veggen*
*ser hun begynner å gråte og holder seg fra det*
-Skjerp deg...
*slipper henne og snur seg for å gå tilbake til ungene*

Ruby;
*Tar det første og beste og slenger etter ham*
*Lar ham ikke gå før han inrømmer at hun vant*
*Vil ikke være hans underdanige*

Adrian:
*går bort og gir beskjed om at barnepikene kan ta barna med ut*
*trenger litt tid med sin kone*

Sally:
*står med håret til værs inne på barnerommet*
*stønner svakt*
- Såså..
*hvisker stille*
*smiler varmt mot Sina*
- God morgen... velkommen til koret!

Enya:
*sukker stille*
- Snart er det over vennen..
*hvisker*

Sina:
*smiler trett*
-Hei...
*går bort til ungene og plukker den yngste opp*
-For et rabalder..!

Ruby;
*Vil minst av alt at barna forsvinner*
*Setter foten ned*
*Hevet stemmen*
- Ikke vær dum Adrian !
*Kommer etter*

Lumen;
*Synker sammen*
*Rister på hodet*
- Du er syk ..

Adrian:
-Jeg bestemmer dette, Ruby.
*går bort og kysser Daniels panne*
-Vær grei gutt nå
-Så kan vi se på stjernene i natt.
*smiler svakt*
*ser barnepikene tar dem med seg*
*snur seg med armene i kors tilbake mot Ruby*

Sally:
- Japp..!
*flirer varmt mot henne*
- Sånn er det.!
*hysjer på sine små*
- Såsåså..
*kysser pannen til ungene*
- Såå så..
*hever blikket*
- Skal si.
*Ser Ather står i døra, allerede påkledd og stelt*

Ather:
*Ser fort på Sina*
- Jeg kan ta meg av dette...
- Bare du.. mater dem.
*smiler stramt*

Enya:
*hjelper ham til å støtte seg inntil veggen*
*stryker hånda over kinnet hans*
- Jeg vet du hater meg nå.
- Men når dette helvette er over.. kommer ting til å bli bedre vennen min

Sina:
*knuger Alva tettere inntil seg*
*smiler spakt*
-Det går fint, Ather, jeg klarer det altså.
*hører Angela allerede har merket at han er der*
*sukker lavt*

IM: brb dusje!

Ather:
- Jeg tviler ikke på at du ikke klarer det.. men..
*sukker tungt*
*ser Angela har merket ham*
*smiler varmt*
*går lengre inn*
- God morgen søte frøken!

Lumen;
*Legger mye av tyngden over på henne*
*Rister på hodet*
*Har ingen tro på det*
*Opplevd så mye smerte oppgjennom*
*Setter seg på karkanten*

Ruby;
*Sender ham ett rasende blikk*
*Snur på helen og går for å kle seg, for andre gang*
*Vrir om låsen denne gangen*
*Drar hendene frustrert gjennom håret*
*Gjør henne gal av og ikke ha kontroll over noe lengre*

Enya:
*klarer å holde ham oppe*
- Jo. Det kommer til å bli bedre..
*smiler varmt mot ham*
*stryker ham over kinnet*
*begynner å helle i vannet*
- Dette skal hjelpe..
*holder ham tett inntil seg*

Lumen;
*Klarer ikke gjøre stort enn få bevegelser*
*Føler seg som ett barn der han sitter*
*Ikke tenkt å kle av seg foran moren*
- Glem det .. !

Enya:
*Ser ned på sønnen*
- Lumen.
- Vil du jeg skal be Noah komme inn og hjelpe deg?
*ser alvorlig på ham*
- Er det noen..?

Lumen;
*Vil ikke vise for noen at han er svak*
*Enda han vet han stinker*
*Presser leppene sammen*
*Vet at hun ender opp med å gjøre det uansett*

Sina:
*ser datteren vil opp, og ikke til henne*
*stivner til og trekker seg litt unna*
*ser kort på Ather og smiler stramt idet blikkene deres møtes*

Adrian:
*går bort og banker på døren*
-Ruby.
-Jeg gir deg tre sekunder på å åpne

Ruby;
- Og jeg deg tre til å glemme henne ..
*Mumler for seg selv der hun kler av seg*
*Strekker seg etter håndkledet*

Adrian:
-Hva sa du?
*legger hånden på dørhåndtaket*
-En, Ruby... to.
*hører skrittene hennes ikke kommer nærmere*
-Tre.