Harry Potter Rollespill 152!

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Hylerommet..?
-Hva er det?

Nadya:
*stirrer på ham*
- Virkelig..?
*rister stille på hodet*
- Vel... et rom hvor folk etter en kort stund .. hyler
*smiler stramt mot Xas*

Abraxas:
-Så, et slags torturkammer?
*ser spørrende på sin kone*

Nadya:
*nikker sakte*
*smiler spakt*
*Ser fort på Salhar*
*sukker stille*
*vet ikke hva hun skal si*

Abraxas:
-Så det er sant?
*ser spørrende på dem*
-Men hvem putter kona si i et torturkammer?
*rynker pannen hardt*

Salhar:
*ser rasende rett frem*
- Ja...
*iskald*
- en kan spørre...
*hveser*

Abraxas:
*ser kort på ham og presser leppene sammen*
*glemmer at Ruby er hans søster*
-Beklager...

Salhar:
*drar hånda over ansiktet*
*sukker tungt*
*ser Theodin brått er borte*
*rynker pannen*
- Theodin..?
*Ser han har hoppet opp på samme stol som Max*
*smiler spakt*
- Du.. du sitter her du unge mann.

Theodin:
*synker ned bak Max*
*flirer lurt*
- Naaaj..

Max:
*gliser og holder armen rundt ham*
-Nei, vi sitter på samme plass!
*lar ikke Theodin flytte seg*

Salhar:
*smiler varmt mot dem*
*flirer svakt*
- Jaja.. men bare for i dag
*blunker ned til stesønnen*

Max:
-Nei, hver dag!
*smiler lurt*
-Sant, Max?
-Sant det?

Theodin:
- Jeg heter Theodin..!
*flirer*
- Men ja!

Lumen;
*Blir liggende lenge og bare se i taket*
*Sukker oppgitt*
*Får ikke sove*
*Klarer ikke tilfredstille seg selv en gang*

Ruby;
*Får litt mat i seg*
- Skal dem være der i natt ?
*Ser spørrende på ham*
*Klår veldig*
*Redd han skal bare skli unna*

Max:
*legger hånden over munnen og flirer*
-Opsi.
-Jeg mente Theodin!
*smiler*
*ser foreldrene snur seg for å spise*
*flirer mot ham*
-Skal vi løpe..?

Adrian:
-Ja.
*tar hendene hennes og trekker dem bort*
*smiler spakt*
-Spis litt.
-Vil du fortelle om hva du så?

Ruby;
*Svelger og setter seg bedre*
- Helst ikke ..
*Ser bedende på ham*
*Gjenopplever det allerede hver gang hun lukker øynene*
- Tror du ikke det er bedre om barna er her .. ?

Adrian:
-Orker du det da?
*ser spørrende på henne*
-Jeg kan det, men du ser fremdeles trett ut...
*stryker hånden over kinnet hennes*
-De har det fint hos min mor

Ruby;
*Nikker stille*
- Greit ..
*Smiler kort*
- Takk.
*Legger seg tilbake*
- Skal du legge deg ?

Adrian:
-Hvis du vil.
*setter seg på sengekanten og løfter bort brettet*
*legger armene om henne og kysser pannen hennes lett*
-Beklager for det jeg måtte gjøre
-Men du skjønner vel at det var nødvendig

Ruby;
*Nikker*
- Unnskyld .. unnskyld ..
*Holder ham godt*
*Vil ikke gi slipp*

Adrian:
*stryker henne lett over ryggen*
-Så så...
*kysser pannen hennes mykt*
-Det går bra, Ruby.

Ruby;
*Lager plass til ham*
*Skal ikke gå så langt igjen*
*Legger armene om ham*
- Elsker deg ..

Emilie;
*Pakket og på vei hjem*
*Glad hun får skiftet litt rom*
*Klarer å holde seg oppe selv og forflytte seg*

Adrian:
*svelger ned en klump i halsen*
*pjusker henne i håret*
*savner Christine så forferdelig*
*klemmer henne hardere*
-Jeg elsker deg også

Frodo:
*ser inn til henne og smiler skjevt*
-Er du klar?
*holder sin egen koffert i hånden*
-Jeg kan følge deg hjem og bli litt, men må dra i kveld.

Ruby;
*Legger hodet til skulderen hans*
*Prøver å lukke øynene, men kjenner det sitter i*
*Blir sittende taus og ser ut i intet*
*Sukker stille*

Emilie;
- Kan du ikke bli i kveld ?
*Lukker bagen sin*
*Ser spørrende på ham*

Adrian:
*kysser pannen hennes igjen og lener hodet med hennes*
*hører hjertet hennes fremdeles banker hardt*
-Unnskyld...

Frodo:
*trekker på skuldrene og sender henne et trist smil*
-Beklager.
-Jeg skulle ønske jeg kunne!

Ruby;
*Presser gråten tilbake*
*Hikster kort*
*Prøver å holde seg rolig*
*Men kjenner hodet skriker*

Emilie;
*Nikker stille*
*Aldri fått nei på så aldri lenge*
- Snart ..
*Lar ham ta bagasjen*