Harry Potter Rollespill 152!

Abraxas:
*sukker tungt*
-Kan jeg bare sove litt?
-Jeg er utslitt.
*sender henne et kort blikk*

Ruby;
*Smiler kort*
- Unnskyld ..
- Jeg ..
*Ser på ham*
- Tilgi meg ..
- Jeg har gjort noe forferdelig ..

Lumen;
- Jeg sov aldri med noen banse ..
- Må vært Ather.
*Alvorlig*

Adrian:
*blir mildere i blikket*
*stryker henne over kinnet og kysser kinnet hennes lett*
-La meg hente mat til deg.
*reiser seg helt og går ut av soverommet*
*kommer snart tilbake med middagsrestene, som ikke er rent lite heller*

Nadya:
- Selvfølgelig...
*ser forsiktig på ham*
*smiler stramt*
- Kom nå unger..!
*hjelper dem inn for å stelle dem*
*ser Alexander setter i en diger gjesp opp mot faren*
*smiler svakt, lattermildt*

Enya:
*rynker pannen svakt*
- Beklager... det var Withon..
*biter kjeven sammen*
- Dere var så like...

Abraxas:
-Se, det er ikke bare jeg som er trett.
*flirer lett mot Nadya*
*snur seg over på siden og holder armene om sønnen*
-Bare fem minutter...
*lukker øynene*

Nadya:
*kommer ut en god stund senere*
*smiler svakt mot de to på sofanen*
*flirer*
- Søte de er..
*hører ungene flirer*

Max:
*smiler lurt opp mot moren*
-Kan vi vekke de?
*sniker seg mot faren*

Nadya:
- Ja jeg er redd vi må det..
*flirer stille*
*pyntet seg ekstra for Xas i dag*
- En ... to... tre..!

Max:
*sniker seg foran ham og stiller seg rett foran farens ansikt*
*venter til moren har sagt tre*
-BØ!
*ser han skvetter og nesten mister Alexander*
*ler til han faller ned på rumpen på gulvet*
-Pappa, du kvapp skikkelig!

Nadya:
- Oj..!
*fort borte hos sønnen*
*flirer*
*klemmer Alexander som gråter stille inntil seg*
- Hysj..
*kysser panne hans*
- De ler
*hører han begynner å le når han ser trillingene gjør det*

Abraxas:
*sukker oppgitt*
-For noen unger...
*rister oppgitt på hodet*
-Og for en kone
*smalner blikket mot Nadya mens han reiser seg*
*flirer lavt*

Nadya:
*flirer varmt mot ham*
- Bare du og Alex igjen nå..
*smiler fort*
- Skynd dere..!

Abraxas:
-Ta deg av Alexander du, så tar jeg av meg selv.
*flirer lett og går mot badet*

Nadya:
*går for å fikse alt*
*smiler fort etter ham*
- Unger, sjekk at han kler på seg!

Abraxas:
-Neinei, gå ut..!
*jager dem bort og ser de løper leende ut*
-Dere får ikke se når jeg skifter, rakkerunger

Nadya:
*flirer ut til ham*
*kler rolig på Alexander*
- Nå må vi gå..
*ser ned på ungene*
- Tut tut..!

Abraxas:
*kommer ut til dem og legger armen om Nadya*
*får Lukas over i armene*
-La oss gå da..

Ruby;
*Overveldet av all maten*
- Du trengte ikke ..
*Men tar imot*
*Sitter oppreist med alle de tusen putene i ryggen*
- Du må ha litt du og ?
*Rekker det tilbake*

Lumen;
*Sukker og tar hånden hennes*
- Vi glemmer det ..
*Vil ikke ha henne gråtende over seg*

Nadya:
*smiler fort*
- Kom..
*går rolig ut med dem*
*går sakte mot storhallen*
- Håper ikke Ruby ødelegger for Adrian..

Enya:
*smiler spakt mot ham*
*klemmer om hånda hans*
*nikker fort*

Lumen;
*Smiler kort*
- Har du ikke noe annet å finne på ?
- Hus som må vaskes, mat som må lages ?
*Vil være litt alene*

Enya:
- Jo.. alltids noe..
*skal la ham være litt alene nå*
*slipper hånda hans sakte*

Adrian:
-Nei, jeg har spist for lenge siden.
*smiler svakt*
*stryker håret henens unna*
-Spis du.

Abraxas:
-Mhm.
*sukker og kysser henne lett i håret*
"Håper ikke Therana er der..."

Therana:
"Håper ikke Abraxas er der..."
*får til slutt overtalt Salhar om at hun er syk*
*og at han må ta barna*

Salhar:
*går alene med ungene til middagen*
*smiler fort mot Xas og Nayda*
*nikker kort*

Abraxas:
*smiler kort tilbake*
*setter seg ned sammen med sin kone*
-Adrian er ikke her.
-Ingen av dem kongelige..

Salhar:
*ser oppover bordet*
*kremter stille*
- Nei..
*ser fort ned på Nadyas nysgjerrige blikk*
- Adrian kastet Ruby inn i hylerommet.
*hatfull i stemmen*