Harry Potter Rollespill 152!

Adrian:
-En måned?
-Og hvor skal dere dra?
*ser spørrende på henne*
*vil ikke slippe Isabell*
*vil ikke gå en måned uten å se dem heller*

Lucy:
-Mhm, måtte Frodo snart komme tilbake.
*sukker*
-At hun kan være så sur, han har vært borte i knapt en time!

Christine;
- Gi meg en måned, med deg.
*Smiler kort*
- Forstår du .. ?
*Setter seg ned i sofaen*
*Holder blikket hans*
- Hvis ting går greit, etter en måned ..
- Så gjør vi det permanent ?

Jonathan;
- Mm ..
*Trekker henne inntil seg*
*Kysser henne i håret*
- Hun ødelegger bare for seg selv ..
- Gir henne ut uken.
*Sukker*
*Liker ikke å si det*
*Men kjenner henne såpass*

Adrian:
-Jeg kan ikke forlate landet mitt for en måned, Christine, det...
*svelger hardt*
-Det går ikke, beklager.

Lucy:
-Jonathan... du kan ikke si sånt.
*sukker*
*klemmer om hånden hans*
-Hun kommer til å klare seg..

Christine;
*Himler med øynene*
*EG OG*
- Adrian .. !
- Jeg blir med deg.
*Smiler lett*
- Syria - borgen.
- En måned.
*Rynker pannen*
- Forstår du ?

Jonathan;
- Jeg ber for det ..
*Hviler hodet til hennes*
- Vi får finne frem listen med dagsrutinene hennes.
- Og finne ut hva vi skal gjøre om hun ikke følger dem.

Adrian:
*DET ER MIDT PÅ NATTEN OG JEG MULTITASKER TIL TUSEN*
-Åh, greit, jeg skjønner.
*smiler stramt og nikker*
-Klart.
*kysser Isabells panne*
*glad for å ikke måtte skilles fra henne*
-Det høres bra ut.

Lucy:
*nikker og lukker øynene*
-Ja.
-Men det ser ikke ut til at noe funker på henne...
*sukker lett*

Christine;
*ROMPE*
*Nikker lett*
- Da sier vi det.
*Legger hånden sin over hans*
*Kaster ett blikk på datteren*

Jonathan;
- Noe vi kan friste henne med .. ?
*Ser ned på henne*
- Klær, penger, bøker ?
*Vet ikke helt hva det går i lengre*

Adrian:
*klemmer godt om den*
*smiler svakt*
-Bra.
*lurer på hva resten av folket vil tro, spesielt når hun ikke ennå er hans kone*
*reiser seg opp*
-Klar?

Lucy:
*trekker på skuldrene*
-Jeg tviler.
-Penger, kanskje.
-Hun trenger jo til det bryllupet
*fnyser lett*

Christine;
*Nikker*
- Klar.
*Smiler stramt*

Jonathan;
*Smiler kort*
- Da prøver vi det.
- Det skal ordne seg til slutt ..

Adrian:
*legger armen om Christine og drar med dem*
*men vil ikke introdusere Christine og Ruby helt ennå*
*fører dem nedover mot den kongelige fløyen og til et rom*
-Dere må klare dere litt alene, er det greit?

Lucy:
*sukker og nikker*
-Det må det...
-Jeg er så redd for at hun skal bli dårlig igjen, Jonathan..

Christine;
*Nikker stille*
- Klart ..
- Hva skal du ?
*Kjenner den ubehagelige varmen i det innestengte rommet*

Isabell;
*Funnet en seng og hopper i den*

Jonathan;
- Er det noe som kan bli verre nå så er det oppførselen hennes ..
*Skuler opp mot taket*

Adrian:
-Se til Ruby raskt og prate med henne.
-Vent her, ok?
*tar hendene hennes og trykker dem raskt*
*smiler spakt*

Lucy:
-Jonathan....
-Du vet hva jeg mener.
*ser alvorlig på ham*
-Du vil vel ikke at hun skal bli dårlig, gjør du?

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Men nikker kort*
- Okei ..
*Får ett raskt kyss av ham før hun ser ham gå*
*Snur seg til datteren*

Jonathan;
- Så klart ikke !
*Rynker pannen*
- Hva får deg til å tro det ?
- Jeg standfester bare fakta.
- Det er ingenting galt med henne ..
- Hun har bare litt agresjonsproblemer.

Adrian:
*kommer seg tilbake til Ruby*
-Du løy for meg.
*går raskt mot sengen hennes*
-De var ikke døde.
-Hvorfor løy du?!

Lucy:
*sukker og klemmer om armen hans*
*vet ikke hva hun skal si til det*
-Kanskje en psykolog hadde hjulpet...

Ruby;
*Sitter forvirret på sengekanten*
*Forstår ikke helt hva han mener*
- Hva .. ?
*Sikker på at Fenrik drepte dem*
*Kjenner pulsen stiger*
- Jeg vet ikke !

Jonathan;
- Jo ..
- Det hadde nok det.
*Sukker*
- Men hun nektet da hun var innlagt.
- Hva får deg til å tro at hun blir å skifte mening nå ?
*Ser spørrende på henne*

Adrian:
*ser hardt ned på henne*
*mildner litt i blikket når han ser at hun ikke har peiling*
-Visste du det ikke?

Lucy:
*trekker på skuldrene*
-Hvis vi legger det pent frem..?

Ruby;
*Rister på hodet*
- Har du funnet dem .. ?
*Reiser seg fra sengen*
*Redd det er dette hun har sett komme*
*Hikster*
- Adrian ??!

Jonathan;
*Nikker*
- Verdt ett forsøk.
*Kysser kinnet hennes*
- Jeg skal prate med henne.
*Reiser seg*

Adrian:
*ser hun er oppriktig redd*
*nyter det faktisk litt*
-De er her, Ruby.
-Og de skal være her, forstår du meg?!

Lucy:
*smiler varmt*
*glad hun slipper*
-Takk elskling.

Ruby;
*Prøver å kjempe mot*
*Men er faktisk ganske så redd*
- Det er dette jeg har sett komme, Adrian.
*Svelger hardt*
- Hun blir å ødelegge oss .. alle ..
*Presser leppene samen*
- Hun kan ikke være her !!

Jonathan;
*Går opp for å prate med Emilie*
*Bruker god tid og tar ikke nei for ett nei*

Adrian:
-Hør.
*sukker og går bort til henne*
-Dette er min avgjørelse, Ruby.
-Pga ditt lille utspill så har jeg innsett at de ikke lenger er trygg noen steder uten meg.
-Så i bunn og grunn har du valgt dette selv.
*smiler stramt*

Lucy:
*blir sittende og lytte til om de hever stemmene mot hverandre*

Ruby;
*Svelger*
*Ser ned i hendene sine*
*Skal nok gjøre krav på ham*
*Vise hvem han tilhører*
*Vet nada om Adrians gifteplaner*

Jonathan;
*Holder seg relativt rolig*
*Lar datteren få sin utblåsning*

Adrian:
-Jeg vil ikke ha noe tull fra din side, forstår du?
*hever brynene skarpt mot henne*

Lucy:
*begynner å bli trett, og dessuten lei av å sitte alene*
*slukker lysene nedenunder før hun går opp trappen*
*prøver å lytte litt mens hun går forbi*

Ruby;
- Ja ..
*Hvisker spakt*
*Holder blikket i fanget*
*Redd han kaster henne inn i Rommet*

Emilie;
*Lar hele huset høre henne*
*Spesielt faren*

Jonathan;
*Tok ut alle løse deler av en enkel grunn*
*Vet at det skal godt gjøres å skade noen der inne*

Adrian:
-Bra.
*smiler kort*
*setter seg ned på sengekanten hos henne*
-Føler du deg bedre forresten?
-Jeg tenkte jeg kunne hente barna inn til deg hvis du vil.

Lucy:
*går for å ta seg av Eleanor*
*prøver å få henne til å sove, men overhodet ikke lett i Emilies skriking*
*tar henne med ut i vognen så lenge*

Ruby;
*Nikker*
- Det ville vært fint ..
*Reiser seg fra sengen*
- Jeg må bare ordne meg først ..

Jonathan;
*Bruker nesten hele tiden på henne der inne*
*Er selv utslitt når han tenker på å stupe i seng*
*Men ser en annen liten person har overtatt plassen sin*
*Smiler spakt av synet*

Adrian:
*legger hendene til kinnene hennes og kysser pannen hennes lett*
-Jeg går og henter dem så lenge.
*smiler spakt og stryker hånden over kinnet hennes*
-Bare ta det rolig, det vil gå fint.

Lucy:
*fikk endelig Eleanor til å sove, men kan ikke sovne selv før Jonathan er inne*
*smiler svakt opp mot ham mens hun sakte stryker Eleanor over hodet*
-Sovnet Emilie..?
*drar dyna bedre om seg*