Harry Potter Rollespill 152!

Christine;
*Nikker stille*
*Smiler spakt*
- Ja
*Skal ikke tape denne gangen*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Dere har tatt ut alle tingene mine ..
*Holder blikket ut*

Adrian:
*er så glad at han må kysse henne*
*slipper ikke med det første heller*

Lucy:
-Ja, vi tok jo det meste med til sykehuset
-For at du skulle føle deg litt mer hjemme
*lukker døren bak seg*
-Alt ligger nede i bagen din
*smiler svakt*

Christine;
*Kysser ham lett tilbake*
*Smiler spakt*
*Ler lett av datteren*
- Ikke dum deg ..

Isabell;
*Flirer bare*

Emilie;
- Tven og ?
- Sofaen, bordet ??
*Rynker pannen og ser på henne*

Adrian:
-Jeg dummer meg aldri.
*lener pannen mot hennes*
-Jeg er bare veldig glad.
*smiler varmt*

Lucy:
*ser lenge på henne*
-Emilie...
*sukker svakt*
*går lenger inn i rommet*

Christine;
*Smiler spakt*
*Villig til å gjøre det meste for å få være sammen*
*Om så det blir å dra tilbake til helvette*
*Har det mye bedre der enn slik dem lever nå*
*Klemmer om hånden hans*

Emilie;
- Eleanor har vært her inne.
*Alvorlig*
*Så tegningene som lå strødd*

Adrian:
*hipser på Isabell*
*kunne ikke vært lykkeligere*
*får se dem hver dag på denne måten*
*vet ikke hvorvidt det blir bra for henne*
-Du er helt sikker på dette?

Lucy:
-Hun savnet deg.
-Hun insisterte på å være her inne.
*legger armene i kors over brystet*
-Var det veldig dumt?

Christine;
*Smiler skeivt*
- Jeg skyller den en nå, gjør jeg ikke .. ?
*Ville vært borte for alltid om det ikke var for ham*
*Trekker på skuldrene*

Emilie;
*Himler bare med øynene*
- Samme for meg ..

Adrian:
*smiler spakt, men ikke lenge
-Ingen Draconizer tar ut skilsmisse, Christine.
-Så dette vil bety for alltid, du forstår det?

Lucy:
-Jeg ser at det ikke er det.
*setter seg ned i vinduskarmen til henne*
-Elskling..
-Er det bare pga Frodo har dratt at du er trist eller er det noe annet?

Christine;
*Helt glemt ut det*
- Klart ..
*Smiler kort*
- Jeg viste det da .. !
*Prøver å ro seg unna*
*Er så mye hun ikke vet*
*Kjenner det er skremmende*

Emilie;
- Jeg er ikke lei meg.
*Alvorlig*
*Hviler hodet mot ruten*

Adrian:
*strekker ut hånden og stryker hånden over kinnet hennes*
*smiler varmt*
-Jeg elsker deg.

Lucy:
-Neivel?
*hever brynene lett*
-Hva er det da?

Christine;
*Smiler varmt*
- Elsker deg og ..
*Går inn i armkroken hans*
*Klemmer om den lille familien sin*
*Sukker stille*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg bare ..
*Sukker irritert*
- Gå !
*Hater at hun graver og spør*

Adrian:
*klemmer hardt om dem begge*
*kysser henne lett før han slipper*
-Da drar vi.

Lucy:
-Emilie, jeg prøver bare å prate med deg.
-Kan du ikke være litt samarbeidsvillig?
*ser bedende på henne*

Christine;
*Ser forvirret opp*
- Nå, med en gang .. ?
*Rynker pannen*
- Kan vi ikke bli her i helgen .. ?
*Smiler bedende*
- Bare oss tre ?
*Hadde håpet på litt tid å bestemme seg på*

Emilie;
- Det er du som ikke er samarbeidsvillig.
*Sur*

Adrian:
-Jeg kan ikke, Ruby er dårlig og jeg må hjem til henne.
*ser trist på henne*

Lucy:
-Jeg?
*ser overrasket på henne*
-Hva er det jeg har gjort?

Christine;
- Dårlig .. ?
*Hever brynet*
"Tilpass for henne .. ?"

Isabell;
- Kan vi gå å kjøpe iiiis pappa .. ?!
*Kjenner det begynner å bli kjedelig*

Emilie;
- Jeg sa du skulle gå.
*Trekker bena opp under haka*

Adrian:
-Ja.
*smiler stramt*
*hipser på Isabell og rister på hodet*
-Nei, ikke nå skatten
-Kanskje en annen gang

Lucy:
*reiser seg*
-Javel, om det er det du vil...
*smiler stramt og går mot døren*

Christine;
*Vet ikke helt hva hun skal si*
*Synes alt er så absurd*
*Drar håret bak ørene*
- Burde du ikke drøfte dette med dem først .. ?

Emilie;
- Hvor er staven min .. ?
*Kvass i tonen*

Adrian:
-Jeg er kongen, Christine
*smiler spakt*
*setter seg ned i sofaen hennes*
*trykker Isabell mot seg*
-Hvem skulle jeg drøftet med?

Lucy:
-Du får den ikke tilbake og du vet godt hvorfor.
-Du får ikke bruke magi utenfor skolen før du er 17!

Christine;
*Legger armen om seg og trekker lett på skulderen*
- Jeg ..
*Rister lett på hodet*
- Du er jo gift, med Ruby ?
*Smiler kort*

Emilie;
- Som at du aldri har gjort det ..
*Mumler*
*Lagt armene i kryss*
*Fast bestemt på å finne den*

Adrian:
*ser på henne og nikker stille*
-Ja...
-Men uansett hva jeg vil, så burde hun bøye seg etter det.
*smiler stramt*
-Etter hva hun gjorde med dere så...
*rister på hodet*

Lucy:
*sukker og forlater rommet hennes*
*vil ikke krangle mer*

Christine;
*Fikk sin bekreftelse*
- Det blir å ødelegge henne Adrian ..
- Rettere sagt, oss !
*Begynner å tvile ettersom hun tenker gjennom saker og ting*
- Hun kan godt finne på dette igjen, ikke sant ?!
- Ikke som at det er første gangen ..

Emilie;
*Setter foten hardt i vinduskarmen*
*Biter kjeven sammen og sukker tungt*

Adrian:
*ser lenge på henne og trykker Isabell tettere mot seg*
-Har du kalde føtter allerede?
*rynker pannen lett*

Christine
*Ser over på ham*
*Smiler kort*
- Jeg vet ikke hva jeg vil ..
- Jeg vil bare ha oss samlet !
- Er det verdt det .. ?

Jonathan;
*Ser Lucy komme ned igjen*
- Hva sa hun ?
- Fikk du noe ut av henne ?

Adrian:
-Jeg vil være med dere, men jeg vil ikke sette dere i fare.
-Og dette er den eneste måten, Christine.
*ser alvorlig på henne*
-Hvis ikke så....
-Er jeg redd jeg må forlate dere.

Lucy:
-Nei, beklager.
*sukker og setter seg ned til ham*
*lener hodet til skulderen hans*
-Hun er bare sint på oss.

Christine;
*Hører datteren protestrere før hun får sukk for seg*
- Isabell ..
*Sender henne ett blikk før hun ser over på Adrian igjen*
- Gi meg en måned .. ?
- Ok ?
- Så ser vi om ..
*Smiler skeivt*
- Vi fremdeles "lever" ..

Jonathan;
*Nikker*
- Så sånt ut.
- Måtte det snart bli sommer.
*Smiler skeivt og ser på henne*