Harry Potter Rollespill 155!

Albus:
*geiper etter dem og snur seg for å sette i gang med frokosten*

Noah:
*tråkker inn i skoene og kommer tilbake med bagen*
-Okei, okei, dette går bra Esther, det går heelt fint!

Glenn:
*ser på henne og legger armene i kors over brystet*
-De sier at du er gravid.

Esther:
*stønner sårt*
- Auch.. JADA!
*brøler mot Noah*
*blir støttet ut*
*kjenner det er vått nedover beina*

Nathalie:
*svelger hardt*
- Kan vi ta dette et annet sted..?
*merker blikkene på dem*

Noah:
*skyndter seg avgårde til sykehuset*
*får henne inn på den rette avdelingen*
-Sånn..!

Glenn:
-Bare si meg om du er gravid med hans barn eller ikke.
*ser kaldt på henne*

Esther:
*stønner sårt*
*biter kjeven hardt sammen*
- Ååh..
*ser Noah og Enya får beskjed om å gå på gangen*

Enya:
*ser hvor stresset Noah er*
*smiler varmt*
- Såså.. slapp av!

Nathalie:
*svelger sårt*
- Glenn....
*kjenner øynene blir fylt med tårer*
*hikser*
- Kan vi gå ut.?

Noah:
*rister på hodet og ser inn etter henne*
-Hvorfor får vi ikke være der?

Glenn:
-Jeg tar det som et ja.
*går forbi henne uten å si noe mer*
*er fryktelig skuffet over og sint på henne*

Enya:
- De skal bare undersøke henne nå... slapp av..
*smiler fort*
- Om den virkelig er i gang får vi komme inn igjen.. antar jeg..
*klemmer fort om ham*

Nathalie:
*stirrer etter ham*
*hikser sårt*
*snur seg fort bort og går mot sovesalen*
*visste dette ville skje*

Noah:
*er helt svett i hendene*
-Jeg håper det
-Hun kan ikke være helt alene dere inne!

Glenn:
*elsket henne*
*kan ikke tro at hun ville gjøre noe slikt mot ham*
*aldri følt seg så forferdelig*

Enya:
- Hun er ikke alene, det er sykepleiere og jordmødre..
*smiler fort*
- Slapp av.!

Nathalie:
*fikk ikke sjangs å forklare*
*aldri følt seg så nede*
*vil bare dra hjem*

Noah:
*presser leppene sammen og nikker kort*
-Ja, men du vet hva jeg mener...
*kjenner han mest har gruet seg til denne dagen*
*er redd hun vil dra hjem med en gang barnet er ute*

Enya:
- Hun trenger ro..
*stryker ham over ryggen*
*smiler spakt*
- Bare vent.. morssinstinktet slår nok til..

Noah:
-Bare hun ikke drar tilbake til Øya...
*drar hånden gjennom håret og sukker*

Enya:
- Det er hennes valg..
*hvisker stille*
*smiler spakt*
*hører en dør går opp*
*hører de får komme inn*

Nathalie:
*Sender brev hjem til faren*
*trenger å komme bort*
*vil bare hjem*

Noah:
-Jeg vet det, men...
*snur seg raskt mot døren og er raskt inne*
-Esther, går det bra?
*setter seg raskt ned på stolen ved henne*

Will:
*skriver at hun bare må komme hjem*
*ser ut i fra brevet at hun ikke har det lett*

Esther:
*Ser fort på dem*
*smiler spakt og sårt*
- Ja..
*litt redd bare*
- De har satt fødselen i gang.. barnet lå så skeivt.

Nathalie:
*drar hjem, og fort*
*bare rømmer*
*går rolig opp bakken mot slottet*

Noah:
*nikker sakte*
-Det kommer til å gå helt fint
*tar begge hendene hennes og klemmer dem*

Will:
*møter henne i døråpningen*
*smiler svakt*
-Hei..
*legger armen om henne*
-Så godt å se deg.

Esther:
*smiler spakt opp mot dem*
- Det kan ta noen timer sa de..
*skjelver svakt på hendene*

Nathalie:
*ser opp på ham*
- Hei...
*senker blikket*
*nikker stille*
- Takk for at jeg fikk komme hit.

Noah:
-Helt normalt det, spesielt med den første.
*smiler svakt*
-Bare slapp av du, til de gir beskjed om noe annet
-Du må spare på kreftene.

Will:
-Du er alltid velkommen hjem.
*følger henne med inn*
-Hva har skjedd?
-Ja, jeg antar noe har skjedd siden du sendte brevet.

Enya:
*smiler spakt mot Noah*
- Hør på eksperten
*humrer*
*smiler varmt*

Nathalie:
*svelger hardt*
*går rolig med ham*
*biter seg i lippa*
- Jeg... er gravid..
*hvisker stille*

Noah:
-Enya tvinger meg til å se på alle slags fødeprogrammer på TVen
*flirer og klemmer om datterens hender*
-Men det går alltid fint på dem, så det går nok bra med deg og.

Will:
*ser lenge på henne*
-Åh, Nathalie...
*sukker svakt og klemmer bedre om henne*
-Tok ikke Glenn det så bra?

Esther:
*ser teit på ham*
*flirer høyt og lenge*
- Herregud..
*himler med øynene*
- Ja... da går det bra..
*flirer*

Nathalie:
*skjelver svakt*
*alvorlig i stemmen*
- Nei.. Det er ikke hans..
*hvisker stille*

Noah:
*flirer tilbake og kysser datterens hender*
-Hvordan føler du deg?

Will:
*stopper opp for å ta henne bedre i øyensyn*
-Hva er det du sier?
-Hvem er det sitt ?!

Bernard;
- Det er snart over skatt .. !
- Snart over ..
- .. håpe jeg ..
*Svelger hardt*
- Press nå, gjør som dem sier .. !

Synne:
*gjør bare som ham og dem ber om*
*holder på å klemme hånden hans i biter*
-Aah...!
*biter kjeven sammen og kjenner at svetten triller*

Bernard;
*Prøver å sjerpe seg såpass*
- Du er så flink ..
*Smiler spakt*
- Litt til nå .. !
- Hodet er ute !

Synne:
*bøyer seg frem og lager et skrik*
-Åah...!
*hikser og bøyer nakken*
*presser så hardt hun kan, når dem vil*
*vil bare ha det overstått*