Harry Potter Rollespill 155!

Bernard;
*Overrasket over hvor fort dette har gått*
*Men vet også at dette ikke er hennes første*
*Får etter noen minutter til sitt første barn i armene*
*Smiler bare fra øre til øre*
*Får ikke sagt ett ord*

Synne:
*er så lettet og lykkelig at hun bare begynner å gråte*
*fikk det endelig til*
-Gutt eller pike...?

Nathalie:
*Senker blikket*
- Lumens...
*hvisker spakt*
*men nekter å gråte*

Esther:
- Det går fint...
- Spent ..
*svelger hardt*
- Det gjør litt vondt..

Will:
*var skuffet fra før*
*står bare sjokkert igjen*
-Nathalie..
-Lumen?!

Noah:
-Mhm, men det kommer til å gå helt fint!
*klemmer om hendene hennes*

Sally:
*kommer rolig ut i gangen*
*rynker pannen og iaktar dem*

Nathalie:
- Ja, Lumen..
*snur seg bort og legger armene om seg selv*
*blunker bort tårene*

Esther:
*smiler spakt*
- Gjør det nok..
*puster nervøst*
*klemmer om hendene hans*
- Tar det lang tid?
*Ser fort på Enya*
*Ser hun rister på hodet*
*nikker kort*
*kjenner så brått at ting begynner å skje!*

Will:
-Jeg kan ikke tro at han har rørt deg igjen..
*freser lavt*
-Når skjedde det?

Noah:
*er ved hennes side hele fødselen gjennom*
*fryktelig stolt når han etter noen timer holder barnebarnet i armene sine*

Nathalie:
- Jeg oppsøkte ham...
- Han har vært hjemme hos moren lenge og blitt edru..
*svelger hardt*
- Og.. jeg ba ham om å få hjelp..men han ville ikke det.. bare om jeg.. lå med ham.
*Senker blikket*

Enya:
*smiler varmt av dem begge to*
*glad Carlos kunne ta ungene på så kort varsel*
*Ser ned på barnebarnet*
*smiler stolt*
- Han er så søt

Therana:
*oppsøker Adrian igjen*
*føler seg komplett idiot*
*prøver å skjule halve delen av ansiktet med et sjal*

Will:
-Nathalie, det er ikke opp til deg å redde ham!
-Han har vært ute på dypt vann lenge, ikke la ham trekke deg med seg.
*legger armen om henne*
-Du burde ikke gjort det, men det tror jeg at du har skjønt nå, hmm..?
-Du får bli her da, til du har bestemt deg for hva du skal gjøre.

Noah:
*smiler varmt og setter seg ned slik at Esther får se*
-Hei, mamma..
*legger gutten over i armene hennes*

Adrian:
*hever brynene lett*
-Hva var det jeg sa..?
*smiler kort*

Nathalie:
*lener seg forsiktig inntil ham*
*nikker stille*
*tørker fort tårene sine*
- Unnskyld..
*hvisker sårt*

Esther:
*smiler varmt og utslitt*
- Se...
*ser ned på sønnen*
- Han ligner så på pappa..
*ler lett*

Therana:
*sitter ute i rosehagen med ham*
*svelger hardt og sårt*
- Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen for ham..?
*hvisker spakt*
- Han vil ikke se på meg...
*knapt stemme igjen*

Will:
-Jeg er litt skuffet, Nathalie.
-Jeg trodde du var bedre enn dette
*smiler kort*
*stryker henne lett over ryggen*
-Hva har du tenkt å gjøre?

Noah:
*legger ham over i Esthers armer*
-Gratulerer.
*smiler varmt*

Adrian:
-Han husker deg ikke, han vil ikke ha deg nå.
*ser alvorlig på henne*
-Beklager, men det er sånn det er.

Nathalie:
*snufser sårt*
*biter kjeven sammen*
- Jeg vet ikke...
*hvisker*
- Lumen vil jeg skal ta det vekk..

Esther:
*flirer og ler*
- Ja du er så pen pappa.
*ser ned på sønnen*
- Jeg aner ikke hva jeg skal kalle ham.
*stryker ham over kinnet*

Therana:
- Jeg mener Salhar..
*stille*
*ser sårt på ham*
- Jeg er fullstendig klar over det...
- Han .. var Lewis jeg falt for når jeg var 17 og naiv.. jeg er ikke det lengre.

Will:
-Så var det ikke det jeg spurte om.
*tørker tårene hennes raskt*
-Hva vil du gjøre?

Noah:
-Du trenger ikke bestemme det nå.
*kysser datterens panne*
-Du var så flink..

Adrian:
-Du har forrådt Salhar.
*smiler kort*
-Om han velger å tilgi deg, kan ikke jeg være med å bestemme.
-Har dere pratet?

Nathalie:
*ser sårt opp på ham*
- Jeg vet ikke..
*skjelver svakt*
- Jeg.. er så redd..
*hikser og klemmer seg sårt inntil Will*

Esther:
*smiler svakt*
*klemmer om sønnen*
*lukker øynene trett*
- Mmm.. dere og..
*flirer stille*

Therana:
- Jeg vet det...
*stille*
- Jeg.. du er snart den eneste her som vil prate.. og du kjenner ham..
*sukker sårt*
*legger hodet i hendene*
- Ja.. veldig kort..
- Han er rasende.. og utrolig skuffet og irritert...
*sitter en stund*
- Jeg kan ikke bebreie ham.

Will:
-Hysj...
*klemmer henne forsiktig*
-Hysj, det går så fint så...
-Rolig..

Noah:
*flirer lett*
-Du er sikkert trett.
*drar hånden over håret hennes*
-Vil du sove litt?

Adrian:
-Jeg sa at jeg ikke syntes du burde dra, men det gjorde du.
-Så dette styret får du nesten ordne opp i selv, Therana.
*smiler kort og reiser seg*

Nathalie:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hikser stille*
- Jeg kan ikke at det bort..
*hvisker sårt inntil ham*

Esther:
- Ja.. det hadde vært deilig..
*hvisker stille*
*klemmer sønnen godt inntil seg*
- Takk.. dere trenger det kanskje og..

Therana:
" Jeg står alene..."
*lar ham bare gå*
*kjenner etter en lang stund en liten hånd på kneet*
- Hei vennen..
*klemmer sønnen inntil seg*
- Jeg så deg ikke.
*smiler varmt*
*må endre spillet*

Will:
-Du er ung, du har mange sjanser til å få barn!
-Og det sammen med en mye bedre enn Lumen.
-Tenk deg godt om.

Noah.
-Vi kan godt passe ham vi.
*smiler svakt*

Nathalie:
- Men hvis mamma hadde tenkt sånn så hadde ikke jeg blitt født..
*hvisker sårt*
*klemmer seg bare tett inntil ham*
*skjelver sårt*
*kjenner Sallys kinn mot hodet sitt*

Sally:
*sier ingenting*
*klemmer henne mellom seg og Will*
*sukker sårt*

Enya:
*smiler varmt*
- Bare sov du..
*stryker Esther over håret*
- Så..
*ser hun fort sovner*

Will:
-Du kan ikke tenke slik.
*legger en hånd om Sally også*
-Det var ikke bare lett for din mor.
-Det kommer ikke til å bli en dans på roser
-Tror du at du er klar for det?

Noah:
*løfter stille opp den lille gutten*
*smiler svakt mot Enya*
-Bestemor..
*kysser henne lett*

Nathalie:
*skjelver der hun står*
- Jeg vet ikke...
*hvisker sårt*
*hikser og klemmer seg inntil dem*
- Jeg vet ingenting

Enya:
*smiler varmt og kysser ham tilbake*
*humrer svakt*
- Bessen.

Will:
*kysser henne lett i håret nok en gang*
-Du vet hva ieg synes.
-Men dette er fullt og helt opp til deg.

Noah:
*holder det lille barnet med den største varsomhet*
-Hun kan ikke dra..

Sally:
*tror nok Nathalie vet mye om hvordan det blir*
*ser fort på Will*
- Kom..
*klemmer henne inntil seg*
- Du trenger en kopp med sjokolade..

Enya:
- Noah..
*smiler spakt*
- Hun kommer nok ikke til å dra med en gang..
*hvisker stille*

Will:
*lar jentene gå*
*trekker hendene gjennom håret*
*føler han har sviktet Saybia og ungene hennes totalt*

Noah:
-Nei, men før eller siden..
*rister stille på hodet*
-Hun kan ikke gjøre det.

Sally:
*sier ikke stort*
* fullstendig klar over at Nathalie trenger tid*
* ser fort bak etter Will*
*smiler stramt*
*hever øyenbryne*
" Du burde snakke med Enya.."

Enya:
- Det er hennes valg..
*ser lenge på ham*
- Ikke tenk på det nå.

Will:
*vet han burde det*
*går for å skrive et brev til eksen*

Noah:
-Hun er datteren min, Enya
-Jeg har nettopp blitt kjent med henne, og jeg kan ikke miste henne nå
*skal gjøre alt for at hun blir*

Enya:
*smiler spakt mot ham*
- Jeg vet..
- Slapp av..
*klemmer om hånda hans*
- Det kommer til å gå bra.
*smiler varmt*
- Hun vil nok bli.

Esther:
*hører samtalen, men velger å ikke svare*