Harry Potter Rollespill 160

Ruby;
"Delia .."
- Jeg vet ikke hva du mener ..
*Går til salongen og bretter sammen ett pledd*

Adrian:
*går etter henne*
*legger hånden på hennes og trykker lett om den*
*snur henne mot seg og legger den andre til kinnet hennes*
-Ruby, elskling.. 
*ser alvorlig på henne*
-Hva sa du til henne?

Ruby;
*Vender kinnet til*
- Jeg har ikke sagt noen ting.
- Har du ikke ett møte å dra til ?
*Kaster ett kort blikk på ham før hun tar hånden sin til seg*

Adrian:
-Vær vennlig, Ruby. 
*borer blikket sitt inn i hennes*
-Dette må ta stopp. 
-Dere er begge konene mine nå, du kan ikke bli så sjalu.. Det er ikke bra for deg. 
*ser alvorlig på henne*

Ruby;
- Hvem har sagt jeg er sjalu ?
*Hever brynet*
- Jeg har det fint jeg .. !
- Kanskje det er den andre kvinnen det er noe galt med ?

Adrian:
-Se på deg selv, du går jo i angrepsposisjon med en gang!
*sukker irritert og slipper henne*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Jeg går og legger meg nedpå.
*Hater å bli irettesagt*
*Tar turen mot soveværelset*

Adrian:
*sukker irritert*
-Skal jeg komme i kveld?!

Ruby;
- Får jeg endelig velge nå ?!
*Snur i døren og ser sårt på ham*

Adrian:
*ser lenge på henne og sukker*
-Ruby...
*må bite i seg stoltheten når han ser hvordan hun har det*
-Unnskyld at jeg ikke har vært her nok.

Ruby;
- Nei. Du har ikke det.
- Fint at du en dag og skulle se det.
*Alvorlig*
- Jeg sitter her med to av våre barn og hennes utskudd.
- Ville vært fint med litt hjelp av og til !

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker stille*
-Det var ikke meningen at Isabell skulle hit.
-Det skal ikke skje igjen.
*går bort og legger hånden til kinnet hennes*
-Unnskyld, Ruby.

Ruby;
- Det er ikke første gang.
*Holder blikket*
- Vil du fortsette å beklage ?
*Står med hånden om dørklinken*

Adrian:
*smiler svakt og nikker*
-Helt til du tilgir meg. 
*legger pannen til hennes*
-Jeg må få jobbe i dag, men jeg kommer tilbake i kveld. 
-Det lover jeg.

Ruby;
- Jeg blir matt av deg, vet du ?
*Ser opp på ham*
*Elsker ham høyt selv om hans hjerte tilhører noen andre*
*Sukker*

Adrian:
-Jeg elsker deg, vet du?
*smiler spakt og legger hånden lett til korsryggen hennes*

Ruby;
*Prøver selv å inbille seg det*
*Senker blikket*
- Jeg savner at du viser det.
*Slipper døren*

Adrian:
*legger den andre armen om henne*
*ser ned i øynene hennes*
-Unnskyld.
-Hvor mange ganger må jeg si det?
*ser beklagende på henne*
-Jeg skal bli bedre. Jeg lover. 
*vet ikke hvordan han skal klare å sjonglere to koner med barn og jobben*
*men må bare få det til*

Ruby;
- Du har rotet det skikkelig til, Adrian
*Trykkes inntil ham*
- Jeg skulle virkelig ønske du viste å rydde opp ..

Adrian:
-Jeg vet at det er vanskelig å tro for dere er så ulike
-Men jeg elsker dere begge, Ruby.
-Og det gjør meg vondt å se at du ikke tror på meg. 
*stryker henne over kinnet*

Ruby;
*Lukker øynene*
- Hva har du gjort for at jeg skal tro deg ?
*Åpner øynene og ser opp på ham*
- Bare ..
*Sukker*
- Kom tilbake senere ..
*Vifter ham fra seg*

Adrian:
*nikker kort og slipper henne*
-Gi barna godnatt-kyss fra meg. 
*smiler raskt og går ut døren*

Ruby;
*Legger armen om seg og ser etter ham*
- Han tok det i det minste fint ..
*Sukker og går for å se til barna*

Larissa:
*er mer enn overrasket når Christine og Isabell kommer på besøk*
*med en muskelbunt på slep*
*ser mistenksomt opp på mannen som insisterer på å bli utenfor*
*lukker datteren inn*
-Så godt å se deg. 
*smiler varmt og klemmer henne godt*

Christine;
*Smiler stramt*
- Deg og ..
*Klemmer henne tilbake*

Isabell;
*Ikke så høy i hatten likevel*
*Er noe skjenert*
*En stund siden hun var utenfor Syria sist*
*Men gir Larissa en god klem*