Harry Potter Rollespill 160

Larissa:
-Hei Isabell. 
*smiler og klemmer henne igjen*
-Så godt å se dere, skjønt det ikke var helt forventet
*ler lett*
-Er dere sultne?

Christine;
- Vi kan godt gå igjen ?
*Holder om datterens jakke*
*Både ser og hører moren hadde sett at dem gav beskjed først*

Larissa:
-For all del. 
*ser strengt på henne*
*setter seg ned på huk foran Isabell*
-Har du lyst på noe å spise, Isabell?
*hjelper henne av med jakken*

Isabell;
*Trekker på skuldrene*
- Vet ikke ..
*Lar henne ta jakken*

Christine;
- Du trenger ikke lage noe.
- Vi kan ikke vær så veldig lenge.
*Smiler kort*

Larissa:
*ser raskt på henne og rynker pannen*
-Neivel? 
-Hva har dere tenkt å gjøre da? 
*henger Isabells jakke opp og reiser seg*

Christine;
*Blir stående og lytte*
- Du er ikke alene ?
*Titter opp mot trappen*
*Synes hun hører bevegelse*

Larissa:
*ser fort på henne*
*smiler stramt og tar Isabells hånd*
-Kom nå, skatten. 
*leier henne med inn på kjøkkenet*
-Du er blitt så stor!
-Har du det bra i Syria?

Christine;
*Presser leppene sammen og myser mot det dunkle lyset der oppe*
*Forstår moren ikke har forandret seg*

Isabell;
*Nikker*
*Ser spørrende etter moren*
- Jeg får bade nesten hver dag i bassenget .. !
*Vier sin oppmerksomhet til bestemoren*

Larissa:
*håper William blir der oppe*
*er ikke klar for at barna skal vite om det*
*vet ikke om at Sina allerede vet*
-Åh, da er du jammen heldig!
-Skulle ønske at jeg og hadde svømmebasseng.

Isabell;
*Nikker*
- Og jeg har lært å stupe !

Christine;
*Kommer gående inn på kjøkkenet*
*Bærer på jakken sin*
*Sier ikke stort*
*Lar Isabell få prate*

Larissa:
-Åh, det skulle jeg likt å sett. 
*smiler varmt*
*finner et lite glass brus til henne*
-Er ikke hver dag du er hos mormor. 
*smiler og stryker henne over kinnet*
*ser opp på datteren*
-Hvordan går det med deg..?

Christine;
*Blir stående*
*Tar seg i å si noe*
*Kom ikke for å diskutere*
- Fint 
*Nikker og smiler kort*

Isabell;
*Pøser i seg glasset*
*Ikke hver dag hun får slikt*

Larissa:
*smiler spakt og nikker stille*
-Bra. 
-Det er bra å høre.. 
*viser tegn til at hun kan sette seg*

Christine;
- Enn her ?
*Skal ha henne til å avsløre seg*
*Hørt mange rykter, og det i Syria*
*Blir stående*
*Ikke helt trygg på muskelbundten utenfor*

Larissa:
*ser opp på henne og hever brynene lett*
-Det går bare fint her. 
*smiler svakt*
-Helt fint.

Christine;
*Nikker sakte*
- Har pappa vært innom ?
*Kjenner det er tungt å stå likevel*
*Setter seg ned*

Larissa:
*må nesten le*
-Nei, hvorfor skulle han?
-Han har nok med Lilly og ungen.

Christine;
*Trekker på skulderen*
- Så travel er han vel ikke ?
- Enn Will da ?
*Folder hendene i fanget*

Larissa:
*sender henne et overbærende blikk*
*sukker tungt*
-Ikke lat som du ikke vet om du gjør det. 
-Hvor hørte du det fra?

Christine;
- Det spiller ingen rolle
- Jeg er bare litt skuffet over hvor lite voksne dere er.
*Alvorlig*

Larissa:
*ganske satt ut over hvor alvorlig hun er*
*skjønner ikke riktig hva hun mener*
-Og hva får deg til å si det?

Christine;
- Det ryktes om deg i Syria.
- Hva har du gjort der ?
*Legger hodet på skakke*

Larissa:
*ser like alvorlig tilbake*
-Jeg har ikke satt mine ben der.

Christine;
*Himler kort med øynene og sukker*
- Neivellgreit.
- Rart du er observert av halve befolkningen bare ..

Larissa:
*ser like alvorlig tilbake*
-Hva skulle jeg ha gjort der, Christine? 
*kjølig*
-De må ha sett en annen.