Harry Potter Rollespill 160

Christine;
*Trekker på skuldrene*
*Blir sittende taus og se på henne*
- Isabell, du kan gå å ta jakken på deg.

Larissa:
-Christine...
*ser alvorlig på henne*
-Ikke gå. Dere kom jo nettopp.
-Jeg ser dere jo aldri!

Christine;
- Du har folk i huset, mor.
- Kanskje en annen gang ..
*Reiser seg*

Isabell;
*Har ikke lyst til å dra*
- Litt til .. 
*Ser bedende på moren*

Larissa:
-Jeg kan be ham om å dra hvis det plager deg?
*ser strengt på henne*
-Bli. Vær så snill.

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Ser på datteren, deretter på klokken*
*Vet Adrian skulle være opptatt hele ettermiddagen*
- En liten stund.

Larissa:
*smiler spakt og svelger tungt*
-Har du hørt fra Sina eller Abraxas?

Christine;
- Hørt, ja.
- Sett ? 
*Rister på hodet*
- Ikke på en stund værtfall.

Isabell;
- Tante Sina og onkel xas er åsså i Syria !
*Ser på moren*

Larissa:
*smiler spakt mot Isabell*
-Er de det ja...
-Jeg savner barna mine sånn.
*strekker seg etter Christines hånd og klemmer om den*

Christine;
- Du har ikke gjort store innsatsen i å prøve å få kontakt med dem værtfall
*Ser skuffet på henne*

Isabell;
*Lirker seg ned fra Larissas fang*
*Har oppdaget fryseskapet*

Larissa:
*ser like skuffet ut tilbake*
-Tror du ikke at jeg har prøvd å sende brev?
*reiser seg hardt*
*går mot skrivebordet*
-Jeg har fått dem alle i retur!
*åpner skuffen og lesser ut en bunke*

Christine;
*Rynker pannen*
*Sprer brevene forsiktig utover*
- Vel .. jeg får annen post !
- Så hvorfor skulle jeg ikke fått dette ?!

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Ikke vet jeg. 
-Noen som ikke vil at du skal høre fra oss? 
*smiler trist*
-Du må ikke stole på dem, Christine.

Christine;
*Rynker pannen*
*Ser dem alle er adresert til henne*
- Enn mine brev, fikk du dem ?
*Ser opp på henne*

Larissa:
*rister stille på hodet*
-Nei, har du prøvd å skrive?

Christine;
- Du vet ..
*Gir henne hånden sin*
- Jeg og Adrian vi ..
*Smiler kort*

Isabell;
- Kan jeg få denne ??
*Viser frem en is*

Larissa:
*smiler mot Isabell og nikker*
-Selvfølgelig skatt. 
*ser hun setter igang med å rive av papiret*
*ser tilbake igjen på Christine*
-Ja?

Christine;
*Trekker pusten*
*Ikke helt sikker på hvordan hun blir å reagere*
- Vi har giftet oss.
*Smiler varmt*

Larissa:
*ser lenge på henne*
*presser frem et smil som kan tas for å være oppriktig*
-Gratulerer så mye, skatten. 
-Jeg ser selvfølgelig ringen nå 
*trykker om hånden hennes*

Christine;
*Smiler kort*
- Jeg savnet deg den dagen.
*Ser på henne*

Larissa:
*smiler spakt*
-Jeg skulle så gjerne vært der. 
-Jeg er sikker på at det var storslagent.
-Du har vel bilder..

Christine;
*Nikker*
*Smiler kort*
- Veldig.
- Sikkert noen bilder en eller annen plass.
- Adrian som sto for det meste.

Larissa:
*kan tenke seg det*
-Hvordan var det?
-Storslagent kan jeg tenke meg.
-Er det sånn at du er blitt dronning nå?

Christine;
*Blir ikke å si noe om Ruby*
*Rister på hodet*
- Ikke før den nåværende trapper av 
*Smiler kort*
*Regner med hun ikke vet noe*

Larissa:
*nikker*
-Ah, jeg skjønner.
*ser over på barnebarnet og smiler svakt* 
-Trives Isabell?

Christine;
- Hun har sine øyeblikk ..
*Ser over på datteren og sukker*
- Hun har alltid folk rundt seg.