Harry Potter Rollespill 161

Ruby;
*Travelt opptatt med å ordne til selskap for sønnen*
*Kun det beste er godt nok*
*Skal ha styr på alt*

Eleanor:
*hever armene i været*
-Jaa!
*griper fort tak i håret hans igjen*
-Er det langt?

Synne:
*holder opp dyrepark-kartet så hun kan se*
-Vi skal bort her, og her står vi nå
*peker*
*smiler svakt av det tenkende uttrykket*
-Ikke så veldig langt.

Dream:
*sitter i sengen sin med pleddet opp til halsen*
*ser på Emilie som står i døråpningen*
*svelger hardt og nikker*

Adrian:
*rynker pannen og stopper opp*
-Hva er det..?
*trekker seg helt ut og hjelper henne opp i sittende stilling*
-Elskling, hva er det?

Will:
*forstår lite og svært ingenting*
*prøver å få Abraxas til å våkne da han hører Larissa og Sencario*
*ser sønnen omsider kommer til seg selv*

Salhar:
*bryter inn til henne*
- Ruby...
*ser lenge og alvorlig på henne*
*biter kjeven sammen*

Sencario:
*faller på kne og klemmer ham inntil seg*
*lar tårene bare renne*
*skjelver der han sitter*
- Takk gud for at du lever
*hvisker*

Ruby;
*Kaster blikket over på broren*
*Presser leppene sammen*
*Ikke interesert i å høre på ham*
- Jeg tror du har glemt hvem du er hos.
*Står rak i ryggen med hodet hevet*

Bernard;
*Humrer lett*
- Men da går vi dit da !
*Drar flokken med seg*

Emilie;
*Er ikke nådig*
*Men lar henne være ifred for nå*

Christine;
*Hikster kort*
- Jeg vet ikke ..
*Samlet bena og trukket dem godt til seg*
*Kjenner det hamrer*

Abraxas:
*tar en liten stund før han husker hva som har hendt*
-Nadya er død...
*legger hendene opp foran ansiktet*
*er helt knust*
-Barna....

Dream:
*trekker dynen om seg og siger lenger ned i sengen*
*kniper øynene igjen*
*vil bare sove litt til*

Synne:
*ser alle dyrene parken har å by på*
*ganske trett i bena etter en time og to*
*lar Eleanor stå på vognen slik at Bernard skal slippe å bære henne hele veien*

Adrian:
*hopper ut av sengen og får klærne på*
-Bli her, jeg henter doktoren.
*bøyer seg frem og stryker henne over håret*
-Det går fint..
*smiler spakt og løper ut*

IM: brb, frokost!

Salhar:
*smiler kjølig mot henne*
- Ruby
*legger hånda om armen hennes*
- Det blir et kupp.
- Jeg vil at du skal være trygg

Sencario:
*klemmer lenge og hardt om ham*
*nikker stille og skjelvent*
*hvisker sårt*
- Det kommer til å gå bra

Emilie;
*Okkuperer stuen*
*Setter seg foran tven*
*Drar pleddet over seg der hun ligger i sofaen*
*Sovner hun med*

Bernard;
*Hører og Eleanor har sine grenser*
- Skal vi tusle hjem og få i krapylene litt middag ?
*Rufser Eleanor på luen*

Christine;
*Blir liggende og vente*

Ruby;
*Viste nok at det ble og komme for en dag*
*Men ikke ventet den nå*
- Jeg føler meg ganske så trygg når du har sluppet meg .. !
- Jeg har ikke tid til dette .. !!

Salhar:
- Ruby..
*Ser hardt på henne*
- Enten blir du med meg, eller så kan jeg ikke garantere for ditt liv.

Ruby;
- Ikke vær tåpelig, Salhar ..
- Ting begynte faktisk å bli litt bedre her omkring !!
*Slår ham fra seg*
*Går for å varsle vaktene om broren*

Salhar:
*har ikke noe valg*
*måtte bli kvitt Abraxas for å få plass til søsteren inn i smykket*
*hever hånda og smeller henne i bakken*

Abraxas:
-De tok sønnen min, far!
*ser opp på Sencario og svelger ned et hiks*
-Nå skal de ta alle..

Larissa:
*slipper ikke sønnens hånd for noe i verden*
*trodde at hun hadde sett ham for siste gang*
*legger armen om nakken hans og klemmer ham hardt*

Synne:
*smiler spakt og nikker*
-Det høres fint ut.
*setter bena mot utgangen*
-Har vi noe mat hjemme?

Adrian:
*kommer snart tilbake med legen*
*må vente utenfor mens hun blir undersøkt*

Sencario:
*klemmer lenge om ham*
*svelger hardt og sårt*
- De lovet at de ikke skulle bli skadet
*har ikke flere trøstende ord*

Abraxas:
*rister stille på hodet*
*tror ikke et sekund på det*
-De bare skjøt ned Nadya.
-Har de tatt flere..?

Bernard;
- Det håper jeg ?
- Handlet ikke rent lite i går !
*Smiler skeivt

Christine;
*Blir bedt om å ta ett varmt bad istedenfor*
*Ikke drive med så tunge aktiviteter i stunden fremover*
*Ville igrunn vært rød fra topp til tå*
*Men kjenner smerten overgår den*

Ruby;
*Faller hardt*

Synne:
-Mm, det er sant
*finner hånden hans og klemmer om den*
*får et raskt kyss før de immiverer hjem*

Adrian:
*kommer inn når legen har gått*
*ser hun ligger i badekaret med lukkede øyne*
-Hvordan går det?
*kneler ned ved det store karet og stryker håret hennes bort fra pannen*

Sencario:
- Prøvde dere å drepe Ana..?
*hvisker ned mot ham*
*kan ikke forstå at det kan stemme*

Salhar:
*har søsteren i sin hule hånd*
*tar ungene hennes med seg til Ana*
*går så for å finne Adrian*

Abraxas:
-Hun tror det var meg fordi jeg sa det.
-Jeg trodde at det ville hindre dem i å ta Nadya.
-Istedet prøvde de å drepe oss begge...
*klarer ikke forestille seg hvor redde og forvirret barna må være*

Bernard;
- Nå kan du vel ta av deg luen, Eleanor ?
*Trekker vognen inn i yttergangen*
*Smiler skeivt*
- Eller er du redd ørene dine skal falle av ??

Christine;
- Bedre .. mye bedre.
*Åpner øynene og ser på ham*
- Unnskyld ..
*Smiler spakt*

Sencario:
*rynker pannen hardt*
- Nadya prøvde å drepe henne..?
*hvisker stille*

Salhar:
*går fort mot Adrians soverom*
*har med flere andre menn*
*åpner døra og går fort inn*

Eleanor:
*trekker av seg luen*
-Nei, jeg trenger ikke lue på når jeg er inne!
*flirer*
-Og ørene faller ivertfall ikke av!
*setter seg ned og river opp borrelåsen på skoene*

Adrian:
*er hos Christine, ikke seg selv*
-Ikke noe å unnskylde for.
*smiler svakt tilbake*
-Så lenge du er ok.

Abraxas:
-Ja.
*lukker øynene tungt*
-Men hun klarte bare å drepe barnet vårt..
-Den andre gangen hun prøvde å ta Therana, ble hun tatt.

Bernard;
*Humrer*
*Tar hånd om Aurora så lenge*
*Sender Synne inn for å se om huset står*

Christine;
*Nikker*
*Finner hånden hans*
- Det har kanskje vært litt for mye av det gode i det siste ..
*Smiler kort*

Salhar:
*føler seg dum der han står*
*burde jo skjønne at han ikke var der*
*ransaker hele rommet for våpen de kan bruke*
*går etter Christine*

Sencario:
*rynker pannen hardt*
*ser opp på Will og Larissa*
" Så det var noe sant i det hun sa.. "

Synne:
*finner Emilie sovende på sofaen*
*slår av TVen og leier Eleanor ut på kjøkkenet*
-Du kan hjelpe meg å lage middag, eller hva?
*smiler varmt*
*roper raskt ut til Bernard om han kan se til Dream*

Adrian:
*kysser den lett*
-Hva mener du med det?
*drar håret hennes bak øret*
-Vi har hatt all ulykken vi kan få.
-Det skal bare være godt herfra.
*smiler varmt*

Larissa:
-Men det var ikke du.
*hvisker og legger kinnet til sønnens*
-Og du lever.
-Barna lever.
-Det kommer til å bli bra igjen...

Salhar:
*ikke absolutt all ulykken*
*tada!*
*kommer brasende inn dørene*
*ser deres sjokkerte uttrykk*