Harry Potter Rollespill 161

Lucy:
-Nei, det gjør du ikke
-Du venter og venter stadig på at noen skal komme og redde deg
-At Frodo skal komme og redde deg
-Men du må redde deg selv
*tar hendene hennes*

Dream:
*nikker kort*
*følger ham og han hadde rett*
*lærer raskt igjen*
-Jeg og pappa spilte dette hele tiden før..

Adrian:
-Resten av verden vet det, så hvorfor ikke?
*ser spørrende på henne*
*løfter opp Isabell på armen*

Emilie;
- Tror du ikke jeg vil det ?!
- Jeg vil ikke leve slik !
*Møter blikket hennes*
- Jeg vil klare meg selv !
- Gifte meg med Frodo, få barn, kjøpe oss hus .. !!

Bernard;
*Overrasket at hun nevner ham*
- Åh, ja det ..
*Smiler skeivt*
- Kan jeg tenke meg ..
*Blunker lurt*

Christine;
*Lar ham noe motvillig få gjøre det*
- Ikke nå ..

Isabell;
- Si deeeet pappaaaa ... !!
*Legger hendene til ansiktet hans*
*Klemmer det mellom hendene sine og flirer*

Lucy:
*nikker stille*
-Bra.
*skjønner iallefall at hun ikke har gitt opp*
-Du skjønner at vi bare vil hjelpe?

Dream:
-Mhm..
*savner Thobias veldig*
*innsett at det ikke var hverken hans eller Leannes feil*
*skylder derimot fremdeles på Veronica*
-Når får jeg se pappa igjen?
*ser stille på stefaren*

Adrian:
-Nei, du får vente litt til da
*smiler lurt*
*kysser pannen hennes lett*
-Vi kan gå ut til Hagen..

Emilie;
- Ja ..
*Sukker og drar hendene over ansiktet*
*Kjenner magen gjør ett hopp igjen*

Bernard;
- Det er vel bare å ta kontakt med ham igjen ?
*Smiler vennelig*
- Si at du vil møte ham?

Christine;
- Adrian ..
*Knuger om staven*
- Jeg vil ikke la henne være her ..

Lucy:
*holder opp bøtten for henne nok en gang*
-Sånn..
-Jeg skal hente vann til deg.
-Noe salt og kanskje?
*reiser seg fra sengen*

Dream:
*ser lettet på ham*
-Jeg trodde ikke at dere...
-At dere ikke ville jeg skulle møte ham igjen
*blir brått sjenert og mumler*
-Det trodde jeg.

Adrian:
*ser fra staven hennes og tilbake på ansiktet til kona*
-Mener du virkelig det?
*klemmer bedre om Isabell*
-Dere er ikke i noen som helst fare her

Emilie;
*Nikker*
*Sitter med bøtta i fanget*
*Tømmer seg helt*

Bernard;
*Rynker pannen*
- Nei hvorfor det ?
- Han er da faren din ?

Christine;
*Må le litt*
- Adrian ..
*Rister på hodet*
- Se deg omkring ..

Lucy:
*går ned på kjøkkenet*
*finner et fat med salte kjeks og et glass cola*
*kommer opp igjen og setter maten på nattbordet hennes*
-Her, skatten
-Prøv å spis litt
-Så håper vi at det holder seg nede..

Dream:
-Vet ikke
*trekker på skuldrene igjen*
-Dere likte det ikke før.

Adrian:
-Salhar har sverget på deres trygghet
-Og det gjør jeg og
*vil ikke at datteren skal dra*
-Hva er det du er så redd for?

Emilie;
*Gjør så godt hun kan*
*Skyller kjeksen ned*
*Klarer ikke holde lenge på det*
- Jeg vil ikke mer ... !!
*Helt tappet for energi*
*Takket være faren*
*Gråtkvalt*

Bernard;
*Smiler kort*
- Vil du ta kontakt med ham, ta kontakt.
- Han hadde nok satt pris på det
*Blunker fort*
*Vet og mer eller mindre at det ikke er Thobias*
*Men Veronica*

Christine;
- Jeg har sett ham.
- Han er ikke til å stole på .. !
*Presser leppene sammen*
- Du så hva han gjorde med Ruby .. sin søster ?
- Du tillater det .. ?
*Ser spørrende på ham*
- Hva om det var meg ?
- Ville du fremdeles tilgitt ham ?

Lucy:
-Hysj..
-Sånn, nå går jeg og henter en sovetablett til deg så du kan få litt ro.
-Når du våkner er du nok bedre.
*smiler svakt*
-Han skal ikke få gjøre det igjen.

Dream:
*smiler spakt og nikker stille*
*trekker bena opp til seg og lener haken på knærne*
-Du taper forresten.
*ser ned på kortene og smiler svakt*

Adrian:
*forstår Christine godt*
*men kan ikke unnvære Isabell for aldri så lenge*
-Selvfølgelig ikke.
-Og hvem har noensinne sagt at jeg har tilgitt ham?

Emilie;
*Nikker*
*Prøver så godt hun kan*
*Vet i bunn at Lucy også gjør det*

Bernard;
*Snøfter*
- Gjør jeg da aldri .. !
*Smiler like lurt tilbake*

Christine;
*Trekker på skuldrene*
- Han er da her fremdeles ?
- Jeg trodde det var du som var sjefen her i gården .. ?

Lucy:
*kommer tilbake til Emilies soverom med pillen i hånda og et glass vann i det andre*
-Her.
*setter seg ned*
-Nå skal det bli litt bedre.
*smiler svakt*

Dream:
-Det gjør du så vel.
-Det gjør du alltid!
*smiler svakt tilbake*
*vet godt at han lar henne vinne*

Adrian:
-Jeg vet ikke om du fikk med deg det som nettopp skjedde?
*ser på henne og hever brynene lett*
-De har snudd seg mot meg, alle som en.
-Jeg har ikke noe jeg skulle sagt lenger.

Enya:
*våkner brått neste morgen av et skrikende hyl*
- Hva .. hvem..!?
*setter seg fort opp*
*forvirret*

Robert:
*følger med blikket hennes*
- Går du alltid og biter deg i lippa når du er nervøs?
*hever øyenbryne*
*smiler lurt*

Salhar:
*Står med sin søster?*

Noah:
-Jeg skal sjekke det..
*får ikke sove uansett*
-Bli her.
*smiler raskt mot kona og går utenfor*

Sina:
*ser raskt tilbake på ham og smiler raskt*
-Stiller du alltid så mange spørsmål?
*vender blikket tilbake utover gaten*

Emilie;
*Tar nervøst imot*
*Skyller den ned*
*Rekker henne glasset igjen*
*Prøver å legge seg ned igjen*
- Hvor er Eleanor .. ?

Bernard;
*Prøver bare å være den greie*
*Vil henne bare godt*
- Nå, hva har du ?
*Smiler lurt*

Christine;
- Men du kunne gjort noe før .. ?
*Smiler kort*
*Prøver å ta Isabell tilbake*
- Jeg kan ikke la henne være her ..

Ruby;
*Sitter der hun satt*
*Har en sovende datter i armene*
*Og en overtrøtt sønn plagende rundt*

Lucy:
-Nede med pappa går jeg ut ifra.
*stryler henne lett over håret*
-Ikke tenk så mye, bare sov litt du.
*smiler spakt*

Dream:
*slår ham, men med hans hjelp*
*flirer og samler sammen kortene*
-En gang til?

Adrian:
*holder Isabell igjen*
-Christine, Salhar vet at det var Sina som brøt ut Robert.
-Han leter nok etter dem akkurat nå.
-Hele familien din har sikkert forsvunnet under jorden.

Nathalie:
*Står og skriker til Will*
*skylder alltid på Will*
*nettopp fått vite at Sally er død*

Robert:
- Muligens..
*smiler lurt*
*går etter henne*
*liker å gå rundt med dem, merkelig nok*
*men holder utkikk etter spanere*

Salhar:
*ser over på Ruby*
*fornøyd med å få henne på sin side*
*vet hun ikke vil svikte ham denne gangen*

Will:
*prøver å roe henne ned, men ser at det ikke funker*
-Nathalie...
*sukker og står til hun har skreket seg ferdig*
-Nathalie, jeg er så lei for det.

Sina:
-Vi burde komme oss videre.
-Jeg føler meg ikke trygg på det samme stedet for lenge.
*ser raskt på ham*
-Kan vi?

Nathalie:
*Hikser sårt og legger armene om seg selv*
*ser Ather kommer sigende ut fra siden*
*stirrer på halsen hans*
*kan se kuttene tydelig*

Ather:
*trekker rolig et skjerf rundt seg*
*glad hun har sluttet å hyle, forferdelig vondt i hodet*
*legger rolig armene om henne*
*hvisker noen trøstende ord i øret hennes*
*ser kort på Will*
*kom og reddet ham*

Robert:
*nikker alvorlig*
- Har du et sted i tankene..?
*holder om Angela der de går*
*smiler skeivt ned til henne*
*kan se likheten mellom ham selv og henne*

Ruby;
*Vil ikke bli bundet til sengen i flere måneder til*
*Vil bare bruke all tid og energi på barna nå*
*Det eneste hun har litt kontroll over*

Emilie;
*Sløves straks*
*Blir godt pakket inn før hun sovner*

Bernard;
*Humrer*
- Greit
- Men denne gangen så trenger jeg vist moren din .. !
*Reiser seg*
- Stokker du dem mens jeg ser etter henne ?

Christine;
*Rynker pannen*
- Hun ville da aldri .. ??
*Forstår ikke*
- Ikke lyv for meg Adrian, jeg er ikke i humør.
*Prøver på nytt*

Isabell;
*Henger om halsen hans som en klegg*

Salhar:
*setter seg forsiktig ned ved siden av henne*
*smiler stramt*
- Ungene dine er herlige...
*smiler varmere*
- Jeg kan se for meg Daniel gift med Noira når de blir eldre..

Will:
*ser kort på Ather*
*tar seg av Nathalies sønn så lenge*
*går litt unna dem*
*har ikke fått sove den natten i det hele tatt*

Sina:
-Ja..
*håper ikke at Sebastian har noe imot at de låner barndomshjemmet hans i Afrika*
-Men det er ganske langt unna.

Lucy:
*breer over henne*
*tar med seg diverse kopper og fat ned til kjøkkenet*
*ser raskt til Jonathan og Eleanor i stuen*
*kjenner at armen fortsatt verker smått*
-Hva gjør dere på?
*lener seg mot dørkarmen*

Dream:
*nikker og smiler*
*tar imot kortstokken og gjør som hun blir bedt om*

Adrian:
-Jeg gjør ikke det.
*trykker Isabell mot brystkassen sin*
-Christine, hør på meg.
-Du kan risikere å stille henne i større fare.

Enya:
*kommer sakte ut etter Noah*
*klarer ikke riktig sove*
*rynker pannen svakt*
*ser fort på Will*
*går sakte bort til ham*
*stryker ham over armen*
- Er du ok..?
*hvisker*

Robert:
- Det er vel bare bra
*nikker alvorlig*
*legger armen om henne*
- Så..

Will:
-Det går bra med meg.
*smiler kort*
*allerede blitt stilt det spørsmålet tusenvis av ganger*
-Men jeg gruer meg til å fortelle det til barna.
*vet hvor høyt de elsker Sally*
*og hvor knust de vil bli*

Sina:
-Klare?
*kysser Alvas panne og trekker opp tryllestaven*
*immiverer bort*

Enya:
*sukker stille*
- Bedre nå enn senere..
*hvisker opp mot ham*
- Tro meg...
- Det blir ikke bedre.
*biter kjeven hardt sammen*
*føler smerten hans*

Robert:
*ankommer safari sletta i Afrika*
*rynker pannen sårt*
- Hvor i all verden er vi...?

Will:
-Jeg vet det..
*ikke første gangen han mister en kone slik*
*kjenner at han skjelver på hendene*
-Hvordan går det med dere?
-Fikk dere sove i natt?

Sina:
-Kenya.
*smiler raskt*
*hører at Angela allerede klager på heten*
*men kan se det lille huset*
-Kom..