Harry Potter Rollespill 166!

Felix:
-Fercies trodde dere kunne dra
*huker seg ned på knærne*
-Jeg sier ikke dette for å være vanskelig, Theodin.
-Jeg skulle gjerne latt dere dratt hvis dere kunne gjort det uten å stå i fare

Theodin:
- Vi er alltid i fare!
*begynner å gråte*
- Noira hold på å dø i går..!
*hikser sårt*

Felix:
-Theo..
*legger hånden til den lille guttens skulder*
*klemmer om den og ser inn i det våte blikket hans*
-Dere er trygge her.
-Det som skjedde i går var et lite uhell, og det kommer ikke til å skje igjen.
-Det er ikke din feil.

Theodin:
- Jo..
*hikser*
- Jeg skulle lære Angela å svømme..
*senker blikket og lar tårene falle*

Felix:
-Ja, og det var ikke så lurt.
-Men ting skjer. Og det gikk fint, gjorde det ikke?
*smiler varmt og ser over på Noira*
-Ser ikke ut som at hun har tatt noe skade av det iallefall
*humrer og tørker tårene til den lille gutten*

Theodin:
*snufser sårt*
*Ser over på lillesøsteren*
- Nei..
*rister stille på hodet*
*smiler fort*

Therana:
*kommer gående nedover*
*hever øyenbryne*
- Alt i orden..?
*går fort mot dem*

Felix:
*rufser Theodin i håret*
-Sånn, tørk tårene nå.
*smiler varmt til ham og reiser seg*
-Jada, det går fint nå.

Therana:
*Ser fra den ene til den andre*
*har armene i kors*
*smiler stramt*
- Javel..
*ser ned på sønnen*
- Går det bra vennen?
*ser han nikker og tørker tårene*
*smiler forsiktig*
- Jeg lurte på hvor dere ble av..

Nathalie:
*sitter med sønnen i rosehagen senere*
*gjesper stille og vugger sønnen på fanget*
- Trøtt du og lille venn?
*smiler skjeivt*

Felix:
*holder Noiras hånd men slipper idet hun vil bort til moren*
*smiler kort mot henne*
-Vel, her er vi..
-Hvor har du vært?

Kaspian:
*hjelper faren med å stelle de store rosebuskene*
*fikk beskjed av Adrian om å gjøre det nå som Delia knapt orker mer*
*smiler svakt til Nathalie og sønnen, men får et klaps i bakhodet og er straks tilbake for å hjelpe*

Therana:
- Lett etter ungene...
*ser kort på ham*
*får Noira i armene*
*kysser kinnet hennes*
- Såså.
*ser kort på ham*
- Jeg går en liten tur opp til Lukas senere..

Nathalie:
*flirer svakt når han får et hånd i bakhodet*
*klemmer om sønnen*
*sniker seg også ofte tid med nevøen*
*ser ned på ham der han sover søtt i vugga*
*smiler sårt*
" Jeg skal iallefall passe på "

Felix:
*nikker stille*
-Javel..
*smiler stramt*
-Du står fast på å flytte ut altså

Kaspian:
*sniker seg bort til henne i lunsjpausen sin*
*setter seg ned på benken ved henne*
-Har du to?
*ser ned på de små guttene*

Therana:
- Ja..
*ser kort på ham*
*ikke snakket med ham siden den kvelden*
*klemmer om ungene*
- Er dere sultne..?
*unngått ham så mye hun kan*

Nathalie:
*smiler fort til ham*
*flirer*
- Nei, bare han her som er min.
*legger sønnen rolig ned i vuggen ved siden av fetteren*
- Det er min brors
*ser kort opp på ham*
*flirer stille
- Du har masse jord i pannen
*strekker seg frem og stryker det bort*

Felix:
*skjønner at hun er uønsket*
*trekker seg bort i stillhet*

Kasper:
-Ah..
*møter blikket hennes og smiler svakt idet hun rører ved pannen hans*
-I pannen ja.. det havner på de rareste stedene.

Therana:
*drar med seg barna*
*vil virkelig ikke ha mer med Felix å gjøre*
*sukker sårt og klemmer om ungene*

Nathalie:
*må flire av ham*
*humrer*
- Ja sånn så du graver så..
*trekker hånda til seg*

Kaspian:
-Ja, du så det?
*flirer og trekker lunchbagen sin opp på fanget*
*bretter den åpen*
-Jeg er på en måte alt-mulig-mannen her på slottet

Nathalie:
- Ååja..
*smiler svakt opp til ham*
*flirer stille*
- Handyman

Kaspian:
*flirer tilbake*
-Javisst.
*holder blikket hennes og smiler skjevt*
*senker blikket ned på guttene igjen*
-Hva heter de?

Nathalie:
- Peter og ...
- Han fikk vel ikke noe navn..
*smiler sårt*
- Jeg har bare kalt ham for Xas jr..

Kaspian:
*rynker pannen til det såre uttrykket hun får*
-Er ikke foreldrene hans her?

Nathalie:
- Nei..
*hvisker stille*
*sukker tungt*
- Han er min nevø..
*ser kort opp på Kaspian*
- Moren er død.. og faren er ikke her i Syria

Kaspian:
-Å. Jeg er lei for det.
*legger neven sin over hennes*
*klemmer lett om den før han trekker hånden bort igjen*

Nathalie:
*Ser stramt ned på hånda*
*ser kort opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Takk..
*Ser nedpå guttene*
*sukker forsiktig*
- Jobber du med faren din?

Kaspian:
*sukker og nikker*
-Ja.
-Jeg måtte trygle om lunsj nå
-Han tror ikke på pauser
*flirer og pakker opp maten*

Nathalie:
*hever øyenbryne*
*flirer stille*
- Nei, en trenger da ikke pauser
*humrer*

Kaspian:
*skjemmes litt over maten han har, vet det ikke kan måle seg med det de får i slottet*
-Ja, du får overta for meg da
*humrer og tar en bit av brødet*