Harry Potter Rollespill 166!

Nathalie:
- Ja..
*humrer lett*
*rister på hodet*
*smiler stille*
*Ser ned på ungene*
*ser kjapt bak seg*
- Det er ingen som ser oss...sant?
*Ser opp på ham*

Kaspian:
*ser seg over skulderen og rister på hodet*
-Neida, det pleier nesten aldri å være noen her
-Bare gamledronningen.

Nathalie:
- Uff, den hurpa..
*Ser brått opp på ham*
*smiler svakt, flaut*
- Beklager.. det var ikke helt.. lov å si

Kaspian:
*ser på henne med et alvorlig blikk*
-Det blir jeg nesten nødt til å rapportere
*flirer og dulter i henne*

Nathalie:
*liker at han er så flørtete og frempå*
*gliser opp mot hm*
*humrer stille*
- Ja du får gjøre din plikt

Kaspian:
*trekker på skuldrene*
-Det er nok flere som deler ditt synspunkt.
-Man hører litt av hvert i de gangene der inne
*smiler skjevt*

Nathalie:
*smiler forsiktig*
- Hun ble rasende på meg for å skulle ha lagt ann på Adrian..
*himler med øynene*

Kaspian:
*hever brynene*
-Noe du kanskje skulle latt være med å gjøre..?
*flirer*

Nathalie:
- Jeg har jo ikke gjort det!
*flirer mot ham*
- Herregud... hvorfor skulle jeg liksom gjøre det?
*himler med øynene*
- Asj.

Kaspian:
-Ikke vet jeg!
*gliser til henne*
-Han har jo to koner, kanskje han trengte en tredje.

Nathalie:
*flirer bare mot ham*
- Tulling.
*ser ned på ungene som sover tungt*
- Så.. bor du her på slottet?

Kaspian:
-Å, neinei!
*rister på hodet*
-Jeg er nok ikke så priviligert.. skjønt det kanskje så sånn ut
*humrer*
-Jeg bor nede i landsbyen.

Nathalie:
- Virkelig?
*hever øyenbryne*
- Hvordan kommer du deg dertil da?

Kaspian:
*ser noe forvirret på henne*
-Vi går så klart.
-Hvis du går fort er det ikke så langt
*trekker kort på skuldrene*

Nathalie:
- Ååå..
- Hvor kommer dere dere inn da?
*smiler søtt mot ham*
- Jeg har aldri vært i landsbyen.. er det fint der?

Kaspian:
-Nei.
*smiler stramt*
-Du vil ikke bo der, det er sikkert og visst.
*ser opp på slottet og presser leppene sammen*
-En dag skal jeg bo der.

Nathalie:
- Det er ikke bare fryd her heller..
*ser lenge på ham*
- Men hvordan kommer dere dere inn om morningen?
*smiler søtt*

Kaspian:
*ser på smilet hennes og skjønner at det er noe hun vil*
-Vi må vise frem passet vårt.
-Det tok en evighet for meg å få mitt, sikkerheten rundt denne borgen er syk.

Nathalie:
- Pass...?
*Ser sårt på ham*
" Faen.... ! "
- Er det så strengt...?

Kaspian:
-Ja..
*ser inntrengede på henne og rynker lett på pannen*
-Prøver du å rømme?

Nathalie:
- Neida
*smiler et kjempesmil*
- Det ville jo bli dumt

Therana:
*går opp i slottet*
*Ser onkelen lengre oppe i hagen*
*går rolig ned mot ham*
- Lúkas?

Kaspian:
-Ja, det ville vært dumt..
*ser alvorlig på henne*
-Om du skulle bli tatt så vet du at de ville straffet deg, ikke sant?
-Ikke tenk på det engang, Nathalie.

Lúkas:
*snur seg og ser overrasket på Therana*
*lurer på hvem som slapp henne inn men spør ikke*
-Ja?

Nathalie:
*smiler søtt*
- Jeg tenker ikke på det
*ser ned på ungene*
" Jeg skal ut herfra..! "

Therana:
*smiler fort*
- Kunne jeg fått to ord med deg?
*ser opp på den fjerne onkelen*

Kaspian:
-Fint.
*smiler svakt tilbake*
*ikke helt overbevist*
*følger blikket hennes ned på barna*
-Han ligner på deg, han din.

Lúkas:
-Det skal jeg nok få tid til
*smiler raskt*
-Hva tenker du på?

Nathalie:
- Å..?
*smiler forsiktig*
- Alle sier han ligner på Lumen..
*ser kort på ham*

Therana:
*sukker tungt*
- Vi blir..
- Vi tar ikke sjangsen på å dra.