Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*kjenner hodepinen begynner å snike seg innpå ham*
*gnir seg i tinningen*
*snur seg mot Emilia*
-Jeg tror jeg trenger terapi uten henne.
-Dette stjeler for mye energi fra meg.

Emilia:
- Det kan være en lur ide
*smiler fort mot ham*
- La.. la meg møte deg tilbake på værelset ditt.. så får de fortsette her
*ser temmelig oppgitt på Carcan*
*hører Therana igjen hisser seg opp*

Adrian:
-Greit..
*får kledd på seg igjen*
*blir geleidet tilbake til værelset*
*lukker alle gardinene*
*vil ikke at noen skal se i hvilken forfatning han er akkurat nå*

Emilia:
*kommer inn til ham like etter*
*smiler forsiktig*
*lukker døren rolig bak seg*
*ser han er sliten*
- Da kan vi fortsette.. i fred og ro
*smiler fort*
- Jeg må bare beklage, Carcan burde ikke ha prøvd å få den reaksjonen fra henne med deg til stedet.

Adrian:
-Jeg håper han vet hva han holder på med.
-Det er ikke sikkert det blir like pent neste gang.
*smiler stramt*
-Hvor vil du ha meg?
*slår armene halvt ut i lufta*

Emilia:
*smiler fort mot ham*
- Sengen eller benken jeg har med meg.
- Du velger

Adrian:
-Benken.
*går mot midten av rommet*
*kler av seg på overkroppen mens han venter*

Emilia:
*kan se han er ganske pest*
*legger hendene til skuldrene hans og klemmer forsiktig*
*smiler fort*
*jobber med ham en lang stund før hun sier noe*
- Det kommer til å bli bedre om en liten stund.
- Det virker kanskje som en evighet.. og er uvant.
- Men den sterke må også av og te få hjelp

Adrian:
*fnyser litt*
-Ja.. du sier så.
*stønner lavt av smerte når hun treffer et ømt punkt*
-Og jeg setter pris på at du sier det, men jeg følger meg ikke særlig sterk nå.
-Kan jeg sette meg opp nå?

Emilia:
*hører han høfflig overhører ordene hennes*
- Ja sett deg opp herre så kan jeg ta brystkassen
*smiler fort*
- Du vil føle deg mer mørbanket etter dette.. beklager

Adrian:
*gjør som han får beskjed om*
-Jeg føler jeg kunne sovnet rett etter dette..
*føler han sitter i svime mens hun arbeider videre*

Emilia:
- Vil du skifte til senga?
*smiler fort*
- Jeg vil ikke skade deg unødvendig om du faller
*smiler lett*

Adrian:
*smiler noe stramt*
*riter på hodet*
-Det går bra.
-Jeg skal nok klare meg til du er ferdig.

Emilia:
*knepper hardt over skuldrene hans*
*finner et punkt hun synes er spesielt spent*
*holder det lenge*
*lar blikket hvile på kroppen hans*
« Han er utrolig bra trent..»

Adrian:
*klarer ikke å holde seg*
*må slippe ut et lite smerteklynk*
-Du har en sterk klype for å være så liten!
*hører det kommer hardere ut enn han mente*

Emilia:
*smiler fort*
- Og du er veldig pen i språkbruket ditt
- Jeg har fått flere bitch,hore, fitte og satans vagina etter meg enn jeg kan telle.
*møter blikket hans*
- Spytt ut om det hjelper

Adrian:
-Mor hadde slått meg hadde jeg snakket sånn
-Jeg antar formaningene hennes fra da jeg var liten fortsatt henger i
*flirer, men går raskt over til en grimase*
*prøver desperat å finne noe annet å si for å lede oppmerksomheten bort*
-Hvor mange har dere behandlet?

Emilia:
*holder på punktet til hun kjenner det mykner*
« Du har spurt om det før»
*smiler fort og svarer høfflig*
- Godt over femti pasienter.
- Carcan en del flere
*slipper punktet*
*stryker hendene hardt over overkroppen hans*
- Så.
- Hva sier du, holder det?

Adrian:
*puster lettet ut*
*hører pusten hans skjelver*
*svelger og nikker*
-Ja.
*smiler raskt*
-Det føles absolutt som du har banket meg opp

Emilia:
*smiler varmt*
- Sov en liten time og du blir bedre.
- Så sees vi senere i aften
*nikker rolig til ham*
*går fort mot døren*

Adrian:
*nikker*
*skyver seg av benken hennes*
*venter til hun er ute til han faller ned på sengen*
*sovner nesten før han treffer madrassen*

Isabell:
*banker forsiktig på Noiras dør*
*har en tjener bak seg med et brett med te*
*tripper noe utolmodig*

Noira:
*kjenner hodeverken dundrer*
*skjelver når hun kjenner kredlingen i hodet*
« Legger de egg!? Hvor mange er det!?»
*puster tungt og prøver å bevare fatningen*
*hører det banker på døren i takt med hodeverken*
*blir liggende og stønne*

Isabell:
*sukker når ingen åpner*
*banker på igjen*
-Noira?
-Det er meg, Isabell.
-Får jeg komme inn?

Noira:
*kan høre noen snakker utenfor*
*legger hendene over hodet*
*freser*
- Hysj!!

Isabell:
*åpner døren likevel*
*tar brettet fra tjenestepiken og ber henne gå*
*går inn på rommet hennes og lukker døren bak seg*
-Er du syk?
*kikker nysgjerrig på henne og kommer nærmere*
*setter brettet fra seg på nattbordet hennes*