Harry Potter - New and Improved

Noira:
*presser lippene sammen*
- Unnskyld for at jeg har holdt dere borte fra hverandre... Jeg venter bare på at du skulle dra igjen og ville ikke at han skulle bli for knyttet.
*holder blikket på Nathan*

Alexander:
- Mm.
*ser fort på henne*
*stryker Nathan over håret*
- Lila forguder ham allerede

Noira:
- Hun er så skjønn!!
*smiler skjevt*
- Hvordan...hvordan går det?

Alexander:
- Veldig fint. Overraskende fint
*smiler for seg selv*
- Tror ikke det hadde gått like fint uten Theo, Angie og Astro, men..
*nikker stille*
- Vi har det fint, jeg og hun
*ser opp på Noira med stor varme i blikket*

Noira:
- Du er modig...
*smiler varmt tilbake*
*holder blikket hans og kjenner kroppen av nærmest gammel vane lener seg mot ham*
*stivner til*
- Jeg kjenner ingen andre som hadde tatt det på strak arm

Alexander:
*later som han ikke legger merke til det*
- Broren din gjorde det
*trekker på skuldrene*
- Angela og. Tror det er vanskeligere for henne

Noira:
- Det er sikkert overveldende å bli pappa.. Men prøv å bli mamma.
*smiler skjevt*
- Det er det tøffeste jeg har gått igjennom... Og sæ plutselig ha to ukjente unger i hus i tillegg..

Alexander:
- Ja.. Joda
*nikker stille*
- Hun har ikke sagt noe da, men ser det på henne
*blir litt tenksom over det Noira sier*
- Theodin er et naturtalent derimot.

Noira:
- Det ser jeg helt ærlig ikke for meg.
*flirer stille*
- Jeg tror heller ikke Angela har det lett.
*sukker tungt*
- Og alt med Sina..
*stryker sønnen over håret*

Alexander:
- Ja, jeg vet..
*ser litt forskende på henne*
- Jeg vet ikke om du har hørt det nyeste

Noira:
*ser spørrende på ham*
- Hva da?
*blir kald i magen*

Alexander:
- Ehm..
*angrer umiddelbart på at han tok det opp*
*men må stå i det*
- Hun ble lagt inn.

Noira:
- Så hun er her?
*rynker pannen stivt*
- Uff... Men kanskje hun også har godt av det?
*smiler forsiktig*
- Hun trenger virkelig hjelp

Alexander:
- Har hun nok.
*nikker stille*
*vet ikke så mye om hva hun har vært gjennom*
*men kan tenke seg til det basert på hva han vet om Ravel*
- Hva tenker du om å være her da..?

Noira:
- Jeg hadde en grusom dag i går, jeg skal ikke legge skjul på det.
*lukker øynene*
- Men jeg føler meg bedre i dag.. Men ufattelig sliten..

Alexander:
- Ja..
- Det var godt å se deg
*smiler svakt til henne*
- Godt å se at du ikke synes det er helt grusomt å være her
- Men litt godt og..?

Noira:
- Ja..
*sukker tungt*
*presser lippene sammen*
*smiler spakt*
- Jeg får ha en plan når jeg kommer ut..
*trekker på det*
- Kanskje ha et sted for meg selv for en stund.

Alexander:
*smiler litt og nikker*
- Jeg syns det høres lurt ut.
- Så hjelper vi med barna, så klart
- Alle vil hjelpe..!

Noira:
*nikker stille*
" Du vil iallefall.."
*kjenner magen knytter seg med tanke på Morten*
- Mm.. Det er fint å vite.
*løfter blikket mot ham*

Alexander:
- Så klart.
*smiler svakt*
*stryker Nathan over håret*

Noira:
*ser sårt på ham*
*blir stille og ser ned på sønnen*
*stryker hånda si mot Alexanders*
*klemmer om hånda hans*

Alexander:
*klemmer lett tilbake om hånden hennes*
- Er det noe spesielt jeg må vite?
- Noen spesielle nattarutiner eller..?

Noira:
- Han liker å ha en klut under nesen.
*smiler spakt*
- Ellers så er han en engel

Alexander:
- Selvfølgelig er han det
*smiler lett*
- Han er jo din unge..

Noira:
*begynner å flire*
- Det er Jason og..
- Han er som Sophia!
*rister på hodet*