Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*tar seg likevel en runde i rommet*
*forsøker å roe seg ned før han kommer tilbake og setter seg*
- Theo og Angie ville også komme
- Men de har alle tre alene hjemme nå, så..

Noira:
- Jeg skjønner det.. Og de har ikke kreftene sine..
*klemmer om Nathan*
*snur blikket opp mot ham*
- Har du det bra?
- Var Morten.. Grei?

Alexander:
- Ja…
*nikker stille*
- Han var veldig bekymret for deg
- Eller, veldig er en underdrivelse

Noira:
*smiler spakt*
- Ja.. Mamma sa det var pappa som sto bak.
- Jeg trodde det var Morten.

Alexander:
*ser på henne, rynker pannen litt*
- Åh?
*setter seg etterhvert ned igjen*
"Hun stoler ikke på han heller.."

Noira:
*smiler stramt*
*ser rolig ned på sønnen*
- Ja det..var visst den ene assistenten..
- Blond bimbo en..

Alexander:
- Ah. 
*ser lenge på henne*
- Vel.. Han virket frynsete.
*smiler litt fort*
- Nervøs for deg.

Noira:
*holder blikket hans*
- Unnskyld.
*rødmer og senker blikket*
- Det må være så ukomfortabelt for dette

Alexander:
- Ja, det er jo...
*trekker på skuldrene*
- Det er jo litt rart.
*smiler prøvende*
- Men det går, greit.
*vil ikke pålegge henne mer*

Noira:
*nikker stille*
*presser lippene sammen*
- Og.. Jeg er lei for det i hagen. Det var langt i fra hele sannheten

Alexander:
*kjenner det knytter seg i ham*
*vet ikke hvor han skal se*
*retter blikket mot Nathan* 
- Ok...
- Hva er sannheten, da?

Noira:
- Jeg mente det jeg sa den natten.
*løfter blikket tårevått mot ham*
- Jeg er bare... så livredd.
*holder blikket hans*
- Jeg elsker deg.
- Men.. Jeg håpet det skulle slutte.. Jeg har bare ventet på at du skulle dra igjen

Alexander:
*svelger litt*
*vet ikke hvorfor han jubler*
"Jeg har hørt dette før..."
- Så..
- Det er ikke bare kreftene som snakker?
*ser spørrende på henne*

Noira:
- Nei.
*rister stille på hodet*
- Jeg klarer ikke skjule sannheten nå med kreftene uansett.. Du leser meg jo.

Alexander:
*trodde han gjorde det den natten også*
- Og Morten?

Noira:
*blir blekere*
- Jeg elsker han og... Jeg skal ikke nekte for det.
*biter kjeven sammen*

Alexander:
*nikker stille*
- Jeg bare føler at.. du har ting å finne ut av
*svelger*
- Og jeg er her uansett
- Du trenger ikke å si at du elsker meg for å holde meg her

Noira:
- Ja jeg har det..
*ser ned på sønnen*
- Jeg gjør ikke det Alex.
*ser sårt på ham*

Alexander:
*ser ned på hendene sine*
*vet det ikke er han det er synd på nå*
*så nikker, og velger å stole på henne*
- Men, uansett, ikke tenk på det nå
- Vær egoistisk nå, for en gangs skyld, og tenk på deg selv
*smiler forsiktig*

Noira:
- Men så er det ikke bare meg selv
*nikker ned mot Nathan*
*smiler stramt*

Alexander:
- Hvis du har det bra med deg selv, så får de det bra og
*vet han sier det rette*
*men kjenner det er vanskelig*
- Samme om du er med Morten, med meg eller alene
*stryker Nathan på kinnet*

Noira:
*grøsser når han sier alene*
- Mm..
*ser ned på Nathan*
- Tenk at vi har skapt ham

Alexander:
*hører hun skifter tema*
*lar henne bare gjøre det*
- Ja.. Tenk.
*smiler varmt*
- Har du noe imot det om jeg spør Morten om å ha ham mens du er her?
- Med tanke på kreftene, så får jeg roet ham raskere

Noira:
- Det høres lurt ut.
*snur blikket mot ham*
- Jason er en håndfull!

Alexander:
*smiler litt*
- Ja..
- Takk
*smiler varmt ned mot sønnen*