Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ikke faen
*mumler*
- Dit skal du ikke.
*ser Alexander reiser seg og går etter Carcan*

Alexander:
- Unnskyld meg, herre
*bøyer hodet fort i et nikk*
*holder Noor tett inntil seg*
*kremter svakt*
- Hva foreslo du for Noira?

Carcan:
- I jøsse navn..
*ser kort og fornærmet mot Morten*
- Jeg foreslo en behandling.
- Hun har jo født fire barn.. det må være store spenninger i kroppen.. og de kan hindre eller endre kreftene.

Morten:
- Avslapningsbehandling med en hun ikke kjenner
*ser alvorlig på ham*
- Med all respekt..
- Det høres ikke særlig avslappende ut.
*smiler kort*
- Jeg gjør det selv.

Carcan:
*hever haken svakt*
- Greit.
- Vil du ha meg med en gang?
- Du kan ha mye å lære?

Morten:
- Ellers takk.
- Jeg tror vi klarer oss
*smiler kort*

Carcan:
*fnyser lett*
- Greit.
- Da vet dere hvor dere kommer om det ikke skulle gå greit.
*hever øyenbrynet*

Morten:
- Definitivt.
*smiler kort igjen*
*tvinger ut et takk*
*klemmer bedre om Noira*

Noira:
*biter kjeven hardt sammen*
- Det var ikke lurt
*ser fra Morten til Alexander*
- Han kommer bare til å være mer aggressiv nå.

Alexander:
*stryker Noor over ryggen*
*ser med rynket panne etter Carcan*
*hadde ikke trodd han ville gi seg*
- Vi får se..

Noira:
- Er det kreftene han vil måle?
*ser kjapt på Alexander*
- Mamma har litt av hvert å si om han og behandlingen hans
*ser nervøst på Morten*

Alexander:
- Sikkert.
*mumler*
*stryker Noor over ryggen igjen*
*kjenner tankene igjen svirrer mot Lila*

Morten:
*rynker brynene*
- Hva har hun sagt?

Noira:
- At han klår og at han voldtok henne.
*smiler stramt*

Morten:
*blir om mulig enda strammere i ansiktet*
- Ikke faen om han får komme nærmere deg da.
*fnyser og ser over på Alexander*
- Du er vel enig?

Alexander:
*rynker pannen av at han i det hele tatt spør*
- Selvfølgelig

Noira:
*presser lippene sammen*
- Har Noor sovet godt?
*smiler stramt*

Alexander:
- Som en sten.
*smiler svakt*
*ser varmt ned på datteren*
- En flaske og hun er ute

Noira:
*smiler kjapt*
- Vi tar henne i natt..
- Du har jo et bryllup å ta deg av?
*hever brynet kort mot ham*

Alexander:
- Ja, selvfølgelig.
*hører det ikke egentlig er et spørsmål*
*kysser datteren i håret før han rekker henne mot Noira*
- Ja..
*smiler litt keitete*
- Isabell tar seg av det meste men..

Noira:
*får Noor over i armene sine*
- Hei skatten..
*legger henne inntil seg*
*hører hun klynker med en gang*
- Jada, puppene er der enda..
*ser kort på Alexander*
- Du vet hva som skjedde i natt sant?
- Hvor er Terina? Mistet hun ungen?

Alexander:
- Ja, jeg hørte det
*svelger*
- Terina er på sykestuen.. Hun har det greit, sier Isabell, bare fryktelig kvalm.
- Og Em.. Ja, de slipper meg ikke inn iallfall, så jeg vet ikke hvordan det går med henne

Noira:
*presser lippene sammen*
- Så bra hun bare er kvalm.. jeg ble redd det var ille..
*vugger på Noor*
*vipper på genseren og legger henne til brystet*
- Nå ble du glad hva?
*smiler varmt mot datteren*
- Og Em..
*ser kort på Morten*
- Du så henne sist?

Morten:
*nikker*
- I natt. Da hadde Karsten kontroll.
*ser rolig på dem*
- Han vil ikke skade henne. Det er en del av Draconiz-regimet, ikke vårt

Noira:
- Han gjorde det likevel
*blir spydig*

Morten:
*ser ned på Noira*
- Han dro det for langt, og det har han innrømmet
- Hun har det nok fint nå

Noira:
- Hun har det sikkert helt strålende
*smiler stramt*
*ser ned på Noor*
- Sovna hun..

Alexander:
- Ja..
*smiler varmt*
- Jeg får nesten gå og se etter Lila.
- Liker ikke at hun går rundt alene
*skjærer en grimase*
- Men Nathan kan gjerne sove hos meg i natt
*smiler fort og går*