Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*hører bare unnskyldninger*
*irriterer henne at han legger alt på henne*
"Han vil at jeg skal tro at jeg er sprø"
- Hva om jeg tar det opp med henne? Får jeg samme historien da?

Morten:
*legger armene sakte i kors over brystet*
*hever brynene lett*
- Det kan godt være..
- Det betyr ikke at hun er interessert i deres beste heller
- Hun er en løs kanon som styrer sitt eget løp.

Theodin:
- Selvfølgelig.
*holder blikket hennes*
- Spør hvem du vil.
*sukker oppgitt*
- Du stoler ikke på meg.

Noira:
- Men.. hun gjorde en fryktelig dårlig beregning..
- Hun skulle ha kommet til dere men.. det er ikke hun som forgiftet Louie.
*ser sårt på ham*
- Uansett hadde det skjedd.

Isabell:
- Hvorfor legger du dette på meg?
- Hun satt på fanget ditt og strøk deg over ansiktet som en elsker ville gjort..!
*hvisker høyt*
- Jeg stoler på deg, men jeg syns det var spesielt!

Morten:
- Det vet jeg.
*ser med rynket panne på henne*
- Hun er ikke bannlyst, og hun har fått nok straff vil jeg si
- Men hun er ikke velkommen heller.. og jeg syns du burde holde deg unna.

Theodin:
- Fordi jeg sier vi er rare!
- Det er ingenting å bekymre seg for..!
*sukker oppgitt*
- Derfor.

Noira:
*sukker tungt*
*snur blikket mot teltåpningen*
- Nei jeg.. hadde ikke tenkt det..
*ser skrått på ham*
- Karsten sa det var du som var mest steil på straff..
*mumler*

Isabell:
- Okei, så du har ikke noe imot at jeg går og prater med henne da?
- Hvis det ikke er noe å bekymre seg for?
*smiler fort*

Morten:
*ser spørrende på henne*
*rynker brynene*
- Jeg hadde ikke tenkt å la ham slippe unna med det
- De må vite at det får konsekvenser
- Louie kunne ha dødd, Noira

Theodin:
- Nei Værsågod
*holder armen mot døra*
- Skal jeg ta Olivia imens?
*smiler stramt*


Noira:
- Jeg mener ikke Fercies.!
*ser sjokkert på ham*
- Jeg er glad han er død.
*svelger sårt bort gråten som truer*
- Men.. da er vi enige da egentlig..?
- Du er ikke hevngjerrig på Gela?

Isabell:
*overleverer datteren varsomt*
- Vær forsiktig..
- Hun har nettopp spist så hun sovner vel snart.
*retter på sokken hennes før hun går ut av teltet*

Morten:
*sukker tungt*
*ser det betyr mye for Noira*
- Hun fikk seg et godt kakk i hodet. Det er vel nok..
- Men hun bør ikke forvente velvilje i tiden fremover heller
*smiler stramt*

Theodin:
*ser oppgitt etter henne*
*sukker tungt*

Noira:
*kjenner knuten i brystet slipper*
*smiler varmt og skjevt*
- Takk..
*sukker lettet*
- Det var en fin bursdagspresang på forskudd..
*smiler lurt*

Isabell:
*drar hånden over hodet*
*får et beskyttende lag rundt seg så hun ikke blir rørt av regnet*
*går ned mot stallen*
- Terina, er du her enda?

Morten:
- Ja.. Tenk på det som det.
*smiler svakt tilbake*
- Hvordan føles det?
- Stor dag..

Terina:
*snur kjapt på hodet*
*smiler like kjapt mot Isabell*
- Hei Bella
- Ja jeg..
*himler med øynene*
- Daniel gjør noe greier borte med vannet.. noe krefte greier med Dina
- Alt bra?
*smiler varmere mot Isabell mens hun ser kulden i blikket hennes tydeligere*

Noira:
- Ja.. tyve..
*trekker på skuldrene*
- Er vel ikke lov å si gammel i nærværet av en dinosaur men..
*biter seg i lippa og flirer mot ham*
- Nok en bursdag

Isabell:
*legger armene om seg selv*
- Jeg må bare spørre rett ut og jeg vil du skal være ærlig
- Er det..
*kjenner hun syns det er fryktelig flaut*
- Jeg så deg og Theodin utenfor her isted..

Morten:
*humrer*
- Dinosaur.. Pass deg.
*smiler skjevt*
- Vi får stelle i stand noe da, jeg og gutta
*nikker inn mot barna*

Terina:
*begynner smått å rødme*
- Nei det er ikke noe mellom oss
*smiler forsiktig*
- Unnskyld oppførselen.. det må ha vært ubehagelig for deg.

Noira:
- Jeg forventer ingenting.. helt ærlig
*smiler skjevt*
- Vi kan feire det en annen gang.. når ungene er store og flyttet ut..
*flirer fort*

Isabell:
*ser Terina blir rød*
*rynker brynene litt*
- Jeg mener..
- Det så ikke ut som det ikke var noe mellom dere, for å si det sånn.
- Han er ikke sånn i offentligheten med meg engang..
*hører sårheten i stemmen skinner gjennom når hun sier det*

Morten:
- Pfft
*rister på hodet av det hun sier*
- Selvfølgelig må vi feire!
- Bare lat som du blir overrasket
*humrer*

Terina:
*presser lippene sammen*
- Vi har kjent hverandre i det uendelige..
*smiler forsiktig*
- Og.. han er jo rar..!
*himler med øynene*
- Med sånn.. seksuelt og sånn..
*trekker på skuldrene*
- Han mener ikke noe med det.. og jeg synes det er morsomt..
- Men ikke når du blir lei deg da..
*ser sårt på henne*

Noira:
*flirer mot ham*
- Greit, greit..
*rister lett på hodet*
- Jeg skal gjøre mitt beste.
*rødmer lett*
*merker samtalen brått slutter og har ingenting mer å si*

Isabell:
- Jeg bare..
*sukker litt*
- Hadde satt pris på det om dere kanskje ikke gjorde slikt mer.
*ser rolig på henne*
- Jeg krangler om oppmerksomheten hans nok som det er så..
*smiler svakt*

Morten:
*flirer svakt*
- Fint..
*nikker stille*
- Alex har Nathan og Jason eller?
- Ta deg fri i kveld.. Jeg har en flaske Louie kan få i natt.

Terina:
*ser sårt på henne*
*rister stille på hodet*
- Hvorfor sier du det?
- Han tilber deg jo..!

Noira:
*rynker pannen*
- Og.. gjøre hva?
*begynner å flire*
- Sove..?

Isabell:
*rødmer såvidt*
*men rister stille på hodet*
- Med alle ungene så blir det sånn men..
*ser rolig på henne*
- Du lover at det ikke er noe mellom dere?

Morten:
- For eksempel
*flirer han med*
- Hadde ikke det vært noe?

Terina:
- Jeg sverger!
*ser alvorlig på henne*
- Theodin har drømt om deg siden.. ja.
- Han har alltid snakka om deg Isabell.
- Drømmende.. lengtende… til og med nå.
*smiler skjevt*

Noira:
- Jo.. tror bare jeg har glemt hvordan man gjør det?
*begynner så smått å le*
- Og helt alene..

Isabell:
*føler det bare er noe hun sier*
- Jeg måtte så og si tvinge ham til å si at han er kjæresten min så..
- Beklager for at jeg ikke tror på deg.
*smiler svakt tilbake til henne*
- Vel.. Det var bare det jeg kom for å spørre om.

Morten:
*flirer tilbake*
*hører det ligger en invitasjon der, men har ikke tenkt til å ta den*
- Det er en tilvenningssak
- Tipper du finner ut av det

Terina:
*rynker pannen*
- Han overveier jo ting da..
- Vil ikke såre deg..
*smiler skjevt*
- Håper det ordner seg..

Noira:
*hører den kalde avvisningen*
- Men.. takk
*smiler fort*
- Men takler du alle tre?
*skjærer en liten grimase*

Isabell:
- Det gjør det nok.
*smiler fort*
*føler seg ikke noe særlig klokere på veien tilbake til Theodin*

Morten:
*ser dumt på henne*
- Om jeg takler dem?
- Hva tror du?
*ler lett*
- Klart jeg gjør!

Terina:
*ser sårt etter henne*
*blåser opp kinnene*
- Stakkars..

Noira:
*hever hendene*
- Glemte du var en gud..
*smiler kjapt*
- Igjen, takk..!

Isabell:
*føler ikke for å gå hjem helt enda*
*kjenner det er surt og kaldt, og ser de fleste holder seg inne*
*rynker brynene når hun syns hun ser en av alvene beveger seg mot Angela sitt telt*

Morten:
*humrer*
- Akkurat.. Ikke glem det.
*blunker fort*
- Ingen problem. Anse det som bursdagsgave nummer to

Noira:
« Dette håndterte dere som voksne»
*smiler svakt og stolt av seg selv*
*blunker tilbake*
*hører igjen det blir stille*
- Vil du jeg skal ta med Louie nå..?
*smiler fort*

Morten:
- Opp til deg men som sagt.. Han kan være her i natt.
*smiler svakt*
- Jeg klarer det, vet du.

Angela:
*ligger med Wes inntil seg og døser*
*hører Alva og Penelope prater lavt fra andre siden av teltet*
*vet ikke hvordan han kom seg inn, men ser brått Felix stå ved sengekanten*
*er plutselig helt lys våken*
- Vær så snill, jeg har ikke..
*gisper og legger hånden mot halsen*
*ser han står helt i ro, men føler hun ikke får puste*