Harry Potter - New and Improved

Astro:
*ser på dem og nikker én gang*
- Forstått.
*hører foreldrenes strenge beskjed om å oppføre seg rundt disse to i hodet*
- Aldri igjen.
*smiler fort*

Carcan:
- Godt..
*ser oppgitt på dem*
- Dere får ta henne med til sykestuen.
*ser på vaktene*
*hever øyenbrynet til Astro og ser han går*
*ser over på Ruby*
- Delia vil teste eliksiren ut på Noira

Ruby:
*hever brynene stille*
- Klart hun vil. Noira er i hennes leir.
*smiler stramt*

Carcan:
- Med Alexander..
*hever øyenbrynet lett*
- Hun har bedt meg komme..

Ruby:
*ser lenge på ham*
- Og hva svarte du?

Carcan:
- Det er jo et fristende tilbud..?
*hever øyenbrynet lett*
- Og til å se Delia.
- Hoffet hennes sier hun knapt kommer til middagene

Ruby:
- Hun vil ha eliksirene dine.
*ser irritert på ham*
- Hvorfor er du så dum at du er villig til å gi henne dem?

Carcan:
- For det barnet tar ni måneder å få..
- Og hun kan være død lenge før..
*trekker på det*
- Og hvem skulle klare å holde meg tilbake?
- Da blir det jo krig

Ruby:
*himler med øynene igjen*
*sukker og setter seg ned*
- Jeg trodde Alexander var forlovet med Isabell.

Carcan:
- Ja han er visst det..
- Hun vil vel sikre Rafaels imperium..
- Blodlinjen..
*freser irritert*
- Men om det hadde virket.. hadde det vært greit å vite det.
- Angela er svært kraftig

Ruby:
- Ja.. Det er et under at min bror klarte å produsere et slikt avkom egentlig.
*tenker med irritasjon på sine egne*
*sukker og ser ned på neglene sine*
- Greit. La Noira være prøvekanin.

Carcan:
*smiler stramt*
- Jeg er tilbake før du aner det.
*hever øyenbrynet lett*
- Så gjør deg ikke for godt vant..

Ruby:
*ser uttrykksløst tilbake på ham*
- Og hold blikket ditt for deg selv.. Som vi pratet om.

Noira:
*ser tjeneren kommer inn etter frokost med en nøkkel*
*smiler fort*
- Takk.

Lila:
*ser forskende på henne*
*mister smilet*
- Skal.. skal du ikke sove her inne?

Noira:
- Nei.
*smiler fort*

Isabell:
*ser like overrasket på dem*
*men smiler svakt mot Alexander*
*stryker Olivia over ryggen*

Alexander:
- Nei.. Men hun er ikke langt unna.
*smiler fort mot datteren*

Lila:
- Får du ikke lov?
*ser forskende på dem*

Noira:
- Nei..
*smiler skjevt*
*ser rolig over på Cario*
- En må holde seg til rommet sitt.

Cario:
*ser kjapt på Noira*
*løfter raskt glasset til munnen*
*flirer svakt bak det*

Lila:
*blir veldig dyprød i kinnene*
*ser over på Cario som flirer bak glasset*
*senker blikket ned i frokosten*
- Ja.. klart

Alexander:
- Fint..
*smiler fort mot dem*
- Jeg trenger vel ikke å prate med dere om det igjen, gjør jeg?
*skjærer en grimase*

Lila:
- Nei!!
*blir ennå rødere*
*tørr ikke løfte blikket fra bordet*
*sitter stille som en mus*

Alexander:
- Neivel.
*løfter hendene*
*ser Cario kikker på Lila og slutter å flire*
*klør seg stille på kinnet*

Noira:
*løfter blikket kjapt mot Isabells små*
*smiler spakt*
- Så stille de sitter ved bordet..
- Mine hadde laget er skikkelig leven..

Isabell:
*smiler svakt tilbake til henne*
- De er snille.
*stryker Benjamin rolig over håret*
- Men det er nå dine også.

Noira:
- Bare ikke vant med innestemme..
*smiler fort*
*hører det banker på*
*ser spørrende mot Alexander*
*ser den ene tjeneren åpner*
*stivner i bevegelsene når hun ser Carcan kommer inn*

Carcan:
*smiler lett mot dem*
- God morgen.
*nikker kort til Alexander*
*ser over på Isabells barn*
*smiler skjevt*

Alexander:
*reiser seg rolig*
*holder hånden på stolen sin*
*er kanskje en av de han minst forventet å se*
- God morgen..
*ser avventede på ham*