Harry Potter Rollespill 172

Robert:
- Jeg tror ikke vi er de rette til å si noe som helst akkurat nå
*smiler lett*
- Du må få faren din til å komme..
- Er ikke han psykiater..?
*hever øyenbryne*

Therana:
- Stesøsken dustehue..
*ser ned på ungene*
*ser Max gliser*
- Det er det bare jeg som får lov å kalle pappa, right?
*får et flir i svar*

Noira:
*ser onkelen kommer tilbake*
*hopper ned fra benken*
*synes han ligner veldig på broren*
*løper med de små bena*
*og kaster seg om foten hans*

Ather:
*ser ned på niesa*
*rynker pannen svakt*
- Hei Noira.
*løfter henne opp*
*lar henne klemme de små armene sine om nakken hans*
*går rolig og setter seg med ungene*

Sina:
-Jo, men hva skal han gjøre?
-Få dem til å snakke, få dem til å huske igjen?
*ser på ham og rister på hodet*
-Ikke en god idé.

Max:
*ser på faren og flirer lavt*
-Dustehue.

Abraxas:
-Max..
*hever brynene*
*ser over på Therana og smiler oppgitt*
-Se hva du har stelt i stand nå.

Robert:
- Ikke vet jeg, men det virker ikke så lurt å bare la dem vandre rundt alene heller..
*Ser ned på henne*
*sukker fort*
*Ser på Ather og Noira*
*flirer*
- Du er enig med meg Ather..?
*ser han nikker kort*
*Ser så på Sina*
- Hvis ikke, tror jeg vi andre trenger..

Therana:
*gliser*
*kysser kinnet hans*
*ser Noira brått er borte, og hos sin onkel*
*smiler varmt*
*får et kort , stramt smil tilbake av Ather*

Enya:
*nærmest klasker opp dørene*
*kommer løpende inn*
- Ana..!?
*ser datteren i Xas sine armer*
*stanser helt opp*
- Å herregud.. jenta mi..

Therana:
- Mamma..!
*reiser seg like brått som Enya kom inn*
*kaster seg i armene hennes*
*kjenner tårene siler*
*føler seg trygg, og biter faller på plass*

Sina:
-Jeg vet ikke..
*hører brått tantas stemme og snur seg*
*smiler svakt av Enya og kusinen*
-Klem og glem, eller hva?
-Greit, jeg skal sende et brev til pappa og informere ham.
-Men jeg ber ham ikke om å komme.

Abraxas:
*reiser seg forsiktig opp og smiler raskt mot kvinnen*
*ser at det ikke kan være noen annen enn Theranas mor*

Robert:
- Jeg tror det er like så godt
*smiler fort mot Sina*
*må flire av Enya*
*rister på hodet*
- Ikke rart du kom ut så rar som du er
*ser på Ather*

Ather:
*sender Robert et mørkt blikk*
*men må til slutt flire*
*ser Noira stirrer storøyd på bestemoren*
- Vil du og hilse på..?
*smiler varmt ned mot henne*

Enya:
*klemmer hardt og lenge om datteren*
*smiler varmt*
*kysser kinnet hennes, pannen hennes*
- Jeg er så glad i deg..
*får et smil tilbake*
*ser opp mot Abraxas*
- Du slipper ikke unna du heller..
*legger så armene sine om ham*
*selv om hun ikke når særlig langt opp*

Sina:
*må si hun er ganske overrasket og ganske utilpass med hvor gode venner Robet og Ather er blitt*
*smiler stramt*

Abraxas:
*smiler svakt men ser forvirret ned på Therana*
*har et blikk som skriker etter hjelp*
*smiler raskt tilbake mot Enya når hun slipper*
-Ja.. hyggelig å hilse på deg også.

Robert:
*funnet ut av det*

Enya:
- Åh, jeg beklager, du husker meg sikkert ikke
*flirer*
- Jeg er Theranas mor.. som du sikkert forsto
*smiler fort*
- Og.. en gang i tiden var jeg din stemor.. og tante.
*rynker pannen svakt*
- Ja.. nå ble det litt komplisert
*kremter*
- Altså..
*sukker stille*
- Ja.. bare.. bare aksepter det du foreløbig, så får vi ta resten senere..!
*ser Ather kommer med Noira*
- Noira vennen..!!
*får en kjempeklem av barnebarnet*

Abraxas:
*hever brynene raskt til Therana og flirer*
-Jasså..
*legger armen lett om henne*
-Neida, ikke det minste komplisert i det hele tatt.

Therana:
*klemmer seg tett inntil Abraxas*
*smiler varmt og nyforelsket*

Enya:
*ser over på de andre i rommet*
*rynker pannen svakt*
- Hvem er dere..?
*smiler vennlig*
*får det forklart*
- Ah..
*innser de ikke bare kan kaste dem på dør*
*men vil ikke være den som forteller Will om det*

Sina:
-Jeg går og skriver til far.
*kysser Roberts kinn og skyndter seg avgårde*

Larissa:
*kunne ikke holde seg unna når William fikk brevet*
*kommer løpende inn foran ham*
-Abraxas..
*ser lenge på sønnen og svelger hardt*
-Herregud, gutten min.
*skyndter seg til ham og overtar ham fra Theranas armer*
*kunne ikke brydd seg mindre om hun er der eller ikke*

Therana:
*tar noen vise skritt tilbake*
*Ser på mannen som kommer inn bak Larissa*
*synes han ser akkurat ut som når hun var liten*
*stor og mørk*
*smiler fort mot moren*
*ser hun får et bekymret trekk over ansiktet*
*ser kort på Will igjen*

Will:
*ser på både Therana og Abraxas*
*merker at alle blikk er på ham*
*ble mer eller mindre tvunget av Larissa til å ta på seg et smil*
-Hyggelig å se dere igjen.
*tar dem begge formelt i hånda*

Therana:
*ser lenge på ham*
*merker det blir et veldig påtatt smil*
*smiler stramt tilbake*
*tar ham i hånda*
*men trekker den fort tilbake*
*merker at det er noe som har skjedd, og at ingen vil fortelle*
*kjenner Xas sin arm om seg igjen*
*sukker lettet ut*

Abraxas:
*liker ikke denne mannen*
*og ser beklageligvis ut som at han er faren hans*
*glad for at Sina kommer raskt tilbake*

Sina:
-Endelig.
*ser på foreldrene og sukker*
*setter blikket i Will*
-Du vet du må slutte å bare dra sånn, jeg kan ikke ha ansvar for hele denne drittøya!

Therana:
*klemmer seg inntil Xas*
*får Noira over i armene sine*
*smiler varmt ned mot henne*
- Vennen min..
*hvisker*
*merker den usikre stemningen*

Enya:
*trekker Xas og Ana med seg bort fra Will*
*smiler varmt*
- Dere ser utkjørte ut..
*kremter*
*synes det er fælt at de er så tett sammen*
*vet at datteren mer eller mindre drepte Will sin kone*
*ser bort*

Abraxas:
-Nei, det går fint med meg faktisk.
*smiler raskt*
*prøver å se over på familien sin*
-Er det flere av oss?
*ser ned på Therana*

Enya:
- Du og Sina har en halvsøster.. i Syira..
*smiler fort*
- Ana har.. en del søsken
*smiler varmt*
*Ser datteren husker*
*ser over på familien*
*ser Larissa og Sina i en heftig krangel med Will*

Abraxas:
-I.. Syria?
*rynker pannen*
*prøver å overhøre kranglingen så best som mulig*
-Hvorfor bor hun der?
-Hvem er hun?

Enya:
- Hun er gift med Adrian.. fyrsten der nede..
*smiler stramt*
*skjønner hun har sagt for mye allerede*

Abraxas:
*glatter pannen sakte men sikkert ut*
-Christine.
*biter kjeven sammen og nikker stille*
-Ja.. jeg husker henne.

Therana:
*stivner til*
- Gjør du?
*Ser opp på ham*
*smiler håpefult*
- Begynner du å huske?

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
*føler seg svimmel*
*tar et bedre tak om henne*
-Men jeg husker henne. Og S.. Sina?
*rynker pannen lett og ser over på søsteren sin

Therana:
*prøver å stå stødigere, merker han er tung*
*slipper Noira ned*
*lar henne løpe med de andre jentene*
- Ja..
*smiler varmt*
- Det stemmer!

Abraxas:
*smiler svakt når hun svarer*
*ser ned på henne og blir dystrere i øynene*
-Men ikke deg.
-Jeg beklager.

Therana:
- Det går fint..
*smiler fort*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg er pirathora di inntil videre
*hvisker ertende til ham*