Harry Potter Rollespill 172

Therana:
*kjenner med en blanding av smerte og fryd at han kommer*
*stønner sårt*
- Å..
*sukker lett*
*smiler slitent ned til ham*
*blir sittende litt*
- Herregud.. jeg er så.. dø..

Caspar:
*legger rolig armen om henne*
*smiler varmt*
*virkelig glad og lettet*
" Endelig min"
*vil trekke henne til seg, kysse henne varmt*
*men holder seg i skinnet*
*kysser pannen hennes*
- Endelig.
*hvisker stille*

Abraxas:
*lar hendene gli over lårene hennes*
*finner med fingrene stedet hvor de kommer sammen*
-Bra..
*hjelper henne av seg og kysser kinnet hennes*
-Det er jeg og
*humrer lavt*

Delia:
*smiler noe varmt når han ser på henne*
*vet at han sier han elsker henne*
*men har virkelig dårlig erfaring med menn som sier det*
*blir overfalt av mennesker som vil gratulere*
*trykker seg tettere ham*
-La oss gå litt for oss selv?

Therana:
*kjenner hvor ømt det er når han tar på henne*
*trekker seg av ham*
*smiler lurt*
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene tungt*
- Jeg er glad det er du av alle som er her
*hvisker*

Caspar:
*klemmer beskyttende om henne*
- Selvfølgelig..
*baner seg vei ut mot gangen*
*går rolig ut med henne mot hennes kamre*

Abraxas:
*drar dynen godt over dem etter at han har fått kondomen av*
*kysser pannen hennes mykt*
-I lige så.
-Du er god å knulle..
*flirer svakt*
-Og å prate med.

Delia:
*føler hun nesten ikke får puste på veien ut*
*så mange av blikkene hun fikk*
"Edward.."
*tumler mange skritt bort fra ham*

Therana:
*slår lett i ham*
- Idiot..
*flirer*
*klemmer seg tettere inn i de kjente armene*
*snakket hele nettene igjennom om hvorfor de er her*
*finner på mer og mer fantasi fulle historier*
*humrer lurt*
- Så..
- Du er en pirat.. og jeg er ei.. hva var det du kalte meg i går?

Caspar:
*lukker døra bak dem*
*rynker pannen forsiktig*
- Går det bra med deg kjære..?
*smiler varmt*

Abraxas:
*humrer og biter henne lekende i øret*
-Min lille personlige hore er du.

Delia:
-Ja, bare..
*løfter en hånd*
-Bare gi meg et øyeblikk er du snill.
*legger den andre over øynene og puster tungt inn og ut*

Therana:
*gliser*
- Ah..
*flirer lurt*
- Og vi var på vei hvor..?
*stryker ham over brystet*
*bare gliser*

Caspar:
*lar henne få det øyeblikket*
*står rolig og studerer henne*

Abraxas:
-Til...
-Hmm..
*kysser henne lett over halsen*
-Hm, hm, hm..
-Ja, hvor vil du dra da?

Delia:
*nekter å felle tårer foran ham*
*tar seg sammen så godt som hun kan*
-Det går fint.. det går fint.
-Beklager så mye.

Therana:
*fnise opp mot ham*
- Hmmm..
*smiler lurt*
- Til Paradise..
*hvisker ertende*

Caspar:
*studerer henne*
*nikker kort*
- Om du .. trenger å prate er jeg her.
- Men jeg skal ikke tvinge deg til å fortelle meg noe

Abraxas:
*humrer og kysser henne i munnviken*
-Igjen? Jeg tok deg jo nettopp dit
*smiler lurt tilbake*

Delia:
*nikker bare kort og legger armene om seg selv*
-Takk.
*smiler raskt mot ham*
-Unnskyld igjen.. det er bare mye på en gang.

Therana:
- Haha.
*himler med øynene mot ham*
*flirer*
*klemmer seg tett inntil ham*
- En øde øy..
*hvisker stille*

Caspar:
- Savner du Edward..?
*smiler stramt*
*vil vite om han har en usynlig og sterk konkurent rundt seg*

Abraxas:
-Uten barn men masse p-piller?
-Jeg er med.
*kveler et gjesp og stryker hånden nedover siden hennes*

Delia:
*sender ham et dumt blikk*
-Edward er død.
*gjør det klart og tydelig at hun ikke vil prate om ham*

Therana:
*flirer stille*
*rister på hodet*
- Ånei..
- Barna måtte være med..
- Men vi har sånne barnepasser gorillaer som kan passe på dem i palmene..
*gjesper stille også*
*så glad hun ikke er alene*

Caspar:
*smiler stramt tilbake*
- Jeg vil bare vite hvordan... ting blir mellom oss
*smiler fort*

Abraxas:
-Det høres godt ut.
*drar fingrene gjennom håret hennes*
*drar henne tett inn i armkroken sin*
-Veldig godt og veldig fint.
*gjesper stort på nytt*

Delia:
-Jeg skjønner det.
*smiler forsiktig*
*svelger*
-Men jeg kan ikke snakke om dette med noen.

Therana:
*smiler svakt, og nyter den varme huden hans*
*kjenner øynene blir tyngre og tyngre*
*lukker dem sakte*
- Mmhm..
- God natt
*hvisker stille*

Caspar:
- Neivel
*smiler forsiktig*
*kremter forsiktig*
- Hva... vil du at jeg skal.. gjøre?
- Hvor langt kommer jeg inn på deg?

Abraxas:
*er også fryktelig glad for å ha henne der*
*hadde gått på veggen om ikke*
-God natt, Ana..

Delia:
*trekker stille på skuldrene*
*ser stille på ham og smiler beklagende*
*blir stille en stund og kremter*
-Jeg hørte at Adrian fant ut av det..?

Noira:
*ser over på de andre ungene*
*rynker pannen svakt*
*forstår ikke hvorfor de er der*
*skjønner ikke hvor det ble av Theodin*
*eller hvorfor hun må være her med alle de fremmede ungene*

Caspar:
- Ja.
*smiler fort mot henne*
- Jeg kunne ikke akkurat ... lyve for ham..

Max:
*hører rasling fra en av dynene*
*setter seg opp i senga og stirrer tilbake på Noira*
-Hva ser du på?
-Hvorfor sover du ikke?

Delia:
-Neinei, selvfølgelig ikke.
*smiler forsiktig*
-Så klart ikke.
-Jeg er glad han vet det.

Noira:
*ser lenge på Max*
*sier ingenting*
*drar dyna tettere om seg*
*men fortsetter å stirre*

Caspar:
*smiler fort*
- Jeg håper det ikke gav deg trøbbel..
*ser skuffet bort*
*hadde realistiske forventinger, men kjenner likevel på følelsen*
*sukker tungt*
- Det er ikke lenge til middag

Max:
*ser lenge og irritert på ham*
-Hva er det?!
-Kan du ikke snakke?
*hører at søstrene fniser*
-Ikke stirr på meg.

Delia:
-Neida, neida..
*kommer bort og legger hånden om hans*
*klemmer godt om den med begge sine*
-Unnskyld.
-Jeg skal legge alt det bak meg, jeg lover..
-Det er meg og deg nå, ikke sant?

Noira:
*kjenner lippen begynner å dirre*
*snufser*
*Ser sårt bort*
*klemmer hardt om dyna si*
*begynner å hulke*

Caspar:
*Ser lenge på henne*
- Ikke ennå..
*smiler stramt*
*trekker hånda til seg*
- Du får se bra ut.. du har mange blikk på deg i kveld.
*åpner døra og lukker den bestemt igjen*

Emmeline:
*stirrer forskrekket på Max*
*skyndter seg ut av sengen sin*
-Hvorfor griner du?
*strekker seg på tærne og kryper opp i senga til henne*

Delia:
*ser lenge på ham og senker blikket*
*nikker*
-Ja, så klart..
*hører døra går igjen*
*føler hun har rotet alt til nå*

Noira:
*ser skremt på jenta*
*skriker til*
*skubber henne bort*
- Miiin!!
*vil ikke dele senga si med noen*
*hikser*
- Theodin..!!!
*roper etter broren*

Theodin:
*stykker til i Syria*
*kan høre en stemme roper etter ham*
*setter seg brått opp*
- Noira..?

Caspar:
*prøver å la det bare prelle av*
*men kjenner han blir rasende forbannet*
*gjort alt han kunne for å bli kvitt Edward*
*men innser han er her, uansett*

Abraxas:
*slenger på seg klær og kommer raskt inn til dem*
-Hva er det dere holder på med?
-Det er sent på natt!
*ser at Emmeline piler bort til senga si igjen*

Emmeline:
-Hun bare skriker og gråter!
*gjemmer nesen ned i dynen og ser med store øyne på faren*
*peker bort på Noira*

Abraxas:
*kommer bort og setter seg på huk foran senga*
-Hva er det for noe, Noira..?

Delia:
*gjør sitt beste for å pynte seg for ham*
*men krever enda mer av henne for å smile og få det til å se ekte ut*
*har en mistanke om at Caspar ser rett gjennom henne uansett*

Noira:
*ser bare mer skremt på Abraxas*
*hulker sårt*
*Ser at like etter kommer moren*
*klemmer seg inn i armene hennes*

Therana:
- Vennen..
*klemmer overassket om henne*
- Hva er det for noe?
- Drømte du noe??
*kysser pannen hennes*
*hører hun roper et navn*
*kjenner det stikker i magen*
*skjønner ikke hvem det er*

Caspar:
*fått sitt ja nå*
*Ser ingen grunn til å behandle henne med silkehansker*
*vet hun skjønner hva hun har i vente*
*Ser kort over på henne når hun kommer ut*
*klistrer på seg det samme smilet*
*åpner armen for henne*