Harry Potter Rollespill 172

Abraxas:
*humrer og smiler lurt tilbake*
-Nemlig.
*kysser henne på pannen*
*hører at kranglingen avtar idet en annen mann kommer inn*

Sina:
*sukker lettet*
-Pappa..
*går raskt bort for å gi Sencario en klem*
-Du trengte ikke komme.

Therana:
- Jeg synes dette er... fælt..
*hvisker*
*Ser opp på ham*
- De virker.. sinte for noe jeg ikke husker

Sencario:
*klemmer henne sårt*
- Selvfølgelig
*Ser over på Ana og Xas*
*smiler stramt*
- Ah..
- De husker nok ikke så mye nei..

Abraxas:
-Ja, jeg skjønner hva du mener.
*følger søsteren og den ukjente mannen med blikket*
-Hvorfor kaller hun ham pappa?

Sina:
-Nei..
*sukker lavt*
*trekker seg unna ham og snur seg*
*ser at moren plutselig har forsvunnet*
-Vi snakket om det, men.. det er nok best at de ikke husker for mye.

Therana:
- Fordi.. dere fant ikke ut av Will var den egentlige faren deres før... ganske sent..
*smiler forsiktig*
- Så.. han er den egentlige faren deres..
*ser Sencario snur seg mot Xas*

Sencario:
- Nei jeg er nok enig der..
*smiler fort*
- Jeg vil undersøke hvor mye de husker.. og om det forandrer seg..
*stryker datteren over kinnet*
- Lurt at jeg kom
*Ser kaldt på Will*
*går fort mot sønnen*

Abraxas:
-Aha..
*smiler raskt mot Sencario*
*vet virkelig ikke hvordan han skal forholde seg til disse menneskene*
*syns det er rart at de vet så mye om ham, og han vet ingenting*

Sencario:
*smiler varmt mot dem begge*
*Ser for seg at de er noen år yngre*
- Xas
*rekker frem hånda*
- Jeg .. er Sencario.. din.. vel.. pappa

Abraxas:
*flirer lavt og tar hånden hans*
-Hyggelig å hilse på deg, pappa.
*liker han her mye bedre enn den forrige pappaen*

Sencario:
*humrer*
- Og jeg er psykiater..
*Ser over på dem begge*
- Gratulerer.. Dere er mine nye pasienter
*ser Therana begynner å le*
- Jeg antar dette .. er like mye et sjokk for dere som for oss

Abraxas:
-Litt større vil jeg tro.
*smiler skjevt*
-Dere husker alt det pinlige vi har gjort og sagt.
-Og vi.. vel, ingenting.
-Tror du virkelig at du kan fikse dette?

Sencario:
- Nei..
*alvorlig*
- Vådene som .. tok dere er veldig kraftige..
*smiler stramt*
- Men jeg vil hjelpe dere.. se hvor mye dere husker..

Abraxas:
*nikker sakte*
-Det virker jo fornuftig.
*smiler svakt ned til Therana*
-Jeg vil veldig gjerne vite det iallefall.

Sencario:
*smiler varmt*
- Husker du navnet mitt?
*ser lenge på ham*
- Noe om meg i det hele tatt?
*kremter fort*
- Beklager... jeg burde.. vente litt..

Abraxas:
*rister sakte på hodet og smiler trist*
-Jeg beklager veldig.
-Jeg skulle ønske jeg gjorde det.
-Hvis jeg gjør det, er du den første som får vite.
*smiler skjevt*

Sencario:
*smiler varmt*
*Ser bak på de andre*
*Ser Willl tar seg av de nye gjestene*
- Jeg tror vi skal ta oss en tur inn i finstua..
*trekker dem med seg innover i stua*
*ser ungene koser seg med gale Robert som ruller rundt som en hund på gulvet*

Sina:
-Herregud..
*ser ned på kjærsten*
*hører at humrende Abraxas kommer opp siden av henne*
*ser raskt på broren og flirer*
-Ja.. Jeg blir med dere inn.
*følger etter faren inn i stua*

Ather:
*Ser ned på Robert*
*hever øyenbryne*
*rister kort på hodet*
- Jaja..
*sukker irritert*
*Ser Sina forsvinner inn med Xas*
*biter kjeven sammen*
*skulle selv vært der inne*

Therana:
*setter seg usikkert ned*
*smiler fort*
*Ser over på Sencario*

Sencario:
- Jeg.. vil ta utgangspunkt i deg
*setter seg tungt ned*
*smiler varmt mot Ana*
- Siden du allerede husker noe.. så kan du.. hjelpe Xas å huske.
*smiler fort*
- Du vet hvem jeg er..? Og hvor vi er?

Therana:
*nikker fort*
*smiler varmt*
- Du er Onkel Cario.. og vi er på Øya..
*Ser over på Xas*
- Øya er hemmelig for dem som ikke vet hvor den er...
*smiler fort*
- Det vil si... noen må ta deg hit før en kan komme seg hit.
*Ser over på Sina for å se at hun sier det rett*
- Og... vi vokste delvis opp her , og i London

Sina:
*nikker og smiler varmt til Therana*
-Det stemmer.
*ser at Abraxas sitter fremdeles like blank*
-Ingenting?
*ser at han rister på hodet*
*ser over på faren*
-Draconiz må ha brukt forskjellige formler på dem.
*ser ingen annen løsning*

Sencario:
*hever en hånd mot datteren*
*Smiler mykt*
- Alt til sin tid kjære deg..
*ser over på Therana*
*sukker lett*
- Men ja.
*ser på Sina*
- Jeg tror nok det.
*ser over på Xas og Ana igjen*
- Det er komplisert.. Dette forholdet til Draconiz.
- Men dere mangler begge et barn..

Therana:
- Denne profetien?
*ser fort på Xas*
- Det har vi fått med oss..
*smiler forsiktig*
*ser over på Sencario igjen*
- Hvordan.. henger det sammen?

Sencario:
*smiler forsiktig*
- Du og dine søsken.. med unntak av to som.. er døde.. har en far som var veldig mektig.. Draconiz... Hans navn var Ther.
*smiler stramt*
- Han og din mor var gift.. men hun ville ikke bo i Syria, mens han hele tiden prøvde å dra dere med dit. Han gikk fra moren din til slutt.. men hevnlysten var der ennå.
*smiler sårt*
- Så han.. fant dere til slutt.. og familiene våre har blitt.. veldig innblandet med hverandre... Christine.. min datter og din halvsøster
*Ser på Xas*
- Er gift med fyrsten i Syria.
*smiler stramt*
- Det er en veldig maktkamp.... mellom Draconiz og Vensterne
*smiler fort*
*studerer dem*
*lar dem få det inn*

Abraxas:
-Hvis denne fyrsten tok fra oss ungene våre..
*biter kjeven hardt sammen og knytter hendene*
-Hvorfor er min søster gift med ham?
-Jeg forstår det ikke. Hun må da kunne hjelpe?

Sina:
*rister trist på hodet*
-Jeg er lei for at det ikke er en mulighet.
-Om hun så ville, så kan hun ikke.
-Men likevel, jeg tror ikke det er vijen det står på.

Sencario:
*sukker tungt*
- Draconiz er under press..
- Og profetien er deres største styrke.
*smiler stramt*
- Så når lillebror har noe storebror vil ha.. så blir det en kamp.. og den vant de
*smiler fort*
*Ser over på Therana*
- Vel..
*ser fort på Sina*
*kremter fort*
- Det er flere familieledd i Draconiz slekten.. og du Ana.. og Sina
*ser kort på datteren*
- Var gift med den forrige lederen.
- Derfor er det... et..
*leter etter ord*
- Mer kjølig forhold enn på lenge nå.. med en ny leder.
- Og ... med all respekt..
*ser på Ana*
- Du kan spille skittent..
*humrer lett*
- Og Adrian ble redd for at du skulle ta tronen fra ham.. så.. hatet har gått ut over oss alle

Sina:
*virkelig glad for at Therana ikke husker alt med Salhar*
*rødmer svakt og flirer til kusina*
-Ikke første mannen vi har delt, for å si det sånn.
-Men Adrian kan ikke nå dere her.
-Med mindre Christine tar ham med, men.. igjen, krysser fingrene
*smiler svakt*

Therana:
*rødmer mot kusina*
*kremter*
- Nei..
- Et prakt eksempel ute i spisesalen..?
*flirer*
*Ser fort opp på Xas*
- Hvordan var vi..?
*Ser på de andre*
- Før.... ting.. meg og Xas..?

Sina:
*skotter fort opp på faren*
*vet ikke hvor mye de bør fortelle*
-Uhm.. turbulent.
*smiler svakt*
-Men så traff du Lewis og du Xas tr..
*svelger*
*burde kanskje ikke nevne Nadya*
*smiler raskt*
-Traff moren til barna dine. Så.
*trekker raskt på skuldrene igjen*
-Ja, av og på.

Therana:
*ser lenge på henne*
- Lewis...
*rynker pannen svakt*
*biter seg i lippa*
*virkelig grublende*
- Ja..
*hever øyenbryne*
- Nei.
*trekker på skuldrene*
*smiler sårt*

Sencario:
*ser lenge på Therana*
*smiler varmt*
- Så du husker noe frem og tilbake til du .. er noe i tenårene..
*ser over på Sina*
- Godt.
*nikker*
*ser over på Abraxas*
- Noe som du kommer på..?

Abraxas:
*husker såvidt småglimt av en mørkhåret kvinne med to små barn til brystet*
*svelger*
-Hva skjedde med henne?
-Konen min.