Harry Potter Rollespill 172

Emilie;
*Slipper ham ikke*
*Finner leppene hans og kysser ham hett*
*Legger låret sitt om hans*

Christine;
*Kommer ut av badet*
- Gikk det fint ?
- La hun seg ?

Noah:
-Hjemme i England
*smiler svakt*
-Han har det fint der, han.

Larissa:
*ser at han angre*
*glad for at en av dem gjør det*
-Jeg skjønner det, men det gjorde du
-Hva har du tenkt å gjøre nå?

Sina:
-Hvor skal vi..?
*ser opp på ham*
*rynker pannen*

Adrian:
-Sov som en stein og gjør det fortsatt
-Ferdig på badet?
*setter sine ben mot det*

Therana:
- Hvem passer på ham da?
*rynker pannen*
*smiler forsiktig*

Robert:
*Ser fortvilt bort*
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke..
*Ser rådløs på henne*

Sencario:
- Skrive brev til Lilly med en gang..
*smiler fort*
*vet de ikke har noe i mot hverandre*

Thobias:
*blir hardere i stemmen*
- Veronica.
- Hvem var det?
*prøver å møte blikket*

Nathalie:
*kjenner det stikker i hjertet når hun ser Theodin*
*vil bare legge armene om ham og rømme*
- Jeg klarer det ikke
*hvisker forpint til Lumen under middagen*
*kjenner kvalmen presser i halsen*

Noah:
-Noen venner av oss.
-Jeg må tilbake om ikke lenge.
*smiler stramt*

Larissa:
-Jeg tror ikke at Sina har tenkt å bli..
*smiler raskt*

Therana:
*smiler sårt*
- Ah...
- Jeg skjønner selvfølgelig..
*klemmer seg sårt inntil ham*

Robert:
*stirrer på henne*
- Men hvor kan hun dra.!?
*kjenner panikken bruser i ham*

Noah:
-Ja... Enten meg eller Enya
-Og jeg tror det er best at hun blir
-Men jeg kommer tilbake

Larissa:
-Ikke vet jeg.. Men trodde du virkelig hun ville bli?
*fnyser*

Therana:
*smiler fort*
- Jeg håper jeg får se deg igjen snart
*klemmer seg inntil ham*

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
*svelger sårt*
- Jeg.... Jeg..
*vet ikke hva han skal si*

Christine;
- Godt, godt ..
*Nikker og lager klar vei for ham*

Veronica;
- Ingen ..
- Vær grei å gå !
*Ser bedende på ham*
*Vil ikke snakke om det*

Lumén;
- Det er litt sent å ombestemme seg nå.
*Kort og alvorlig*

Thobias:
*ser lenge på henne*
- Ok..
*vet ikke helt hva han skal si*
*svelger stille*
*reiser seg sakte*
- Rop om det er noe...

Nathalie:
*kjenner hun snart kaster opp*
- Lumén..
*bedende*
*klemmer om hånda hans*

Noah:
*smiler svakt*
*er så uendelig lettet for at hun husker ham*
*hadde ikke forventet det*
-Det gjør du.

Larissa:
*sukker irritert*
-Dere menn vet ikke hva dere har før dere har skuslet det bort.
*freser lavt*
*forlater ham*

Adrian:
*stopper henne og legger armene om midjen hennes*
-Tenk at en engelsk kvinne gjorde meg om til en familiemann..
*humrer lavt*

Therana:
*smiler svakt opp til ham*
*virkelig takknemmlig for at han er her*
*Ser moren kommer inn igjen*
*smiler varmt*

Enya:
*smiler varmt*
*Ser fra den ene til den andre*
- Åh, nei nå vil jeg og ha en klem..!
*lar Ana bli i midten*
*setter seg på andre siden*

Ather:
*kommer busende inn*
*holder ennå for nesen*
*freser*

Enya:
*stivner til*
- Hva er det som har skjedd..!?
*stirrer på ham*
- Kjære deg..!

Robert:
*Ser sårt etter henne*
*redd hun har rett*
*skjønner han ikke bare kan bli sittende her*
*går rolig oppover mot borgen igjen*

IM: Du burde sjå Anna og kongen Synne! Adrian minne meg mer og mer om kongen i filmen x)

Noah:
*ser opp på Ather og rynker pannen*
-Fy faen, som du blør.
*reiser seg og finner lommetørkle til ham*

Ather:
*smiler stramt*
*nærmest river lommetørkle fra hånda hans*
- Larissa.
*freser*

Enya:
*stirrer på ham*
- Hva er det du.. Har Larissa gjort dette?!
*ser forskrekket på ham*

Noah:
*rynker pannen hardt og ser over på Enya*
-Det var da merkelig - selv for henne å være.
*ser over på Ather*
-Hvorfor?

Ather:
- Sina grein.. da må jo mammabjørn slå
*freser*
- Ikke.. drit i.
*tar lommetørkle med seg og går mot kjøkkenet*

Noah:
*hever brynene lett mot Enya*
-Går du og prater med ham?
-Noe må da ha hendt.

Enya:
*sukker sårt*
- Ja, jeg skal ordne opp..
*går fort etter sønnen*

Sencario:
*Sender brev til Lilly*
*ber om at Sina skal få komme til henne*
*holder ennå om datteren*
*smiler varmt*
- Du er ikke alltid alene

Sina:
*smiler raskt*
-Det virker sånn akkurat nå.
*ser ned på døtrene som leker så fint sammen*
-Helt siden Ather og Nathalie eksperimenterte på Angela så...
*sukker*
-Kreftene hennes har begynt å vise.

Sencario:
*biter kjeven sammen*
- Ja..
- Jeg kan se det
*ser ned på datterdatteren*
- Hva .. hva var det som gjorde at Robert gikk fra å... intenst hate Ather til plutselig å...
*rynker pannen*

Robert:
*banker forsiktig på døra*
*ser sårt inn på Sina*

Sina:
*trekker på skuldrene*
*ser over farens skulder at Robert kommer inn*
-Du kan jo spørre han selv.
*kald*

Robert:
*Ser sårt og skamfult fra den ene til den andre*
- Sina... får jeg forklare..?
*svelger hardt*
- Jeg.. har vært en idiot..!

Sina:
*rister på hodet*
-Ingen forklaring er god nok for å unnskylde deg.
-Eller Ather.

Robert:
- Jeg er ikke kommet for Ather..
*irritert i stemmen*
*svelger hardt*
- Ikke for å unnskylde meg..
- For å.. forklare.
*ser rådløst på stenansiktet til Sencario*

Sina:
*ser lenge på ham og biter kjeven sammen*
-Javel.. så forklar.

Robert:
*sukker sårt*
- Ather ville legge ned stritsøksen..
- Du var her i borga... du.. strever deg selv syk
*smiler sårt*
- Du gjør det faren din skulle gjort..
*sukker*
- Siden jeg var alene.. og ungene var trygge hos besteforeldrene
*ser fort på Sencario*
- Gikk jeg til byen med Ather..
- Jeg ville vite .. om kreftene til Angela.
- Og han vet mye mer enn han sier.. så jeg gikk.
- Et glass ble til to.. så tre.
- Og han fortalte om Draconizene.. om legendene..
*svelger hrdt*
- Men han kom ikke til poenget..han fortalte om han og Nathalies plan..men ikke om Angela
- Så jeg ble med kvelden etterpå..
- Og mellom vinen og.. røyken og alt det..
*rister på hodet*
- Jeg vet ikke om han puttet noe i drinken min, men jeg ble helt slått ut..og ting .. av en eller annen sær grunn skjedde.
- Ather har truet med å si det... og .. flørtet med meg, og jeg har gjort det samme , for å vite mer..
*sukker sårt*
- Jeg vurderte å bare banke vettet ut av ham men jeg var redd jeg ville bli kastet av øya.