Harry Potter Rollespill 172

Abraxas:
-Ok..
*nikker sakte*
*er fullt forstående for det*
-Hva slags regler er du ute etter?

Delia:
*lar armen gli ned langs siden*
-Ja. At hun kom seg ut i det hele tatt var et under.
*sukker*
-Dumme jentunge.

Therana:
*trekker på skuldrene*
- Jeg..
*rødmer*
- Altså..
- Jeg vet ikke..
- Er vi sammen hver kveld..?
*ser opp på ham*
*vil ikke spørre om sexen, som hun lurer på*

Caspar:
*Ser bort på henne*
*smiler forsiktig*
- Går det bra..?
*vil stryke hånda over håret hennes*

Abraxas:
*smiler når hun blir rød*
*svarer med å trekke henne nærmere*
-Det håper jeg.
-Du fascinerer meg.

Delia:
-Ja, skulle det ikke det?
*ser opp på ham og smiler raskt*
-Så hva synes du om kvelden?
-Det har skjedd litt av en forandring siden du sist hadde bopæl her.

Therana:
*tolker det som et svar*
*smiler lurt*
*flirer*
- Fascinerer deg?
*klemmer seg inntil ham*
- Hvordan da?
*legger hodet på skakke*

Caspar:
*hører tornene i stemmen hennes*
*smiler fort*
- Ja.. Ting har..blitt løsere..
*sukker stille*

Abraxas:
*flirer av mimikken hennes*
-Jeg vet ikke rikig.
-Men av og til føles det som at du kjenner meg bedre enn jeg selv gjør.

Delia:
-Løsere?
-Heller lysere!
*vender seg mot ham*
-Husker du ikke hvordan alle slåene var stengt, hvordan tunge, mørke gardiner stengte for lyset?
-Alt er åpent nå.

Therana:
*flirer mot ham*
*smiler varmt*
- Samme her..
*stiller seg på tå og hopper lett*
*kjenner han fanger henne i armene*
*kysser ham tungt*

Caspar:
*smiler stramt*
- For så vidt.
- Med Edward hadde et stengt regime..
- Adrian virker mer... likegyldig.
*sir bare det han synes*

Abraxas:
*kysser henne lengtende tilbake*
*tør ikke si hva han ønsker*
*at han bare vil ha henne*

Delia:
-Adrian er fremdeles ung
-Han trenger veiledning og råd.
*ser over på Caspar med et alvorlig uttrykk*
-Spesielt fra oss. Og spesielt fra deg.

Therana:
*stønner lett*
*trekker seg forsiktig fra*
- Ikke her..
*hvisker*
*ser ned mot badehuset*
*smiler lurt*
*hever øyenbryne*

Caspar:
*nikker seg enig*
- Ja..
*smiler stramt*
- Hva gjør vi med de "glemte" på Øya..?
- Jeg setter pris på din mening..
*går inn i dagligstuen deres*

Abraxas:
*møter blikket hennes og må smile*
-Det er det eneste du tenker på, er det ikke?
*humrer*

Delia:
-Hvem bryr seg om dem?
*ser raskt på ham*
*setter seg ned i en myk og behagelig stol*
-Vi har Alexander og Theodin, vi trenger ikke de skitne foreldrene deres.

Therana:
*kjenner et lite stikk*
*stanser opp og ser lenge på ham*
" Sexavhengig...."
*lukker øynene sårt*
*ser i et trangt, hvitt rom, sammen med en mann med rødt hår*
*ser forvirret på ham, kjenner hun vil kaste seg over ham*
" Albus.. værsåsnill "
*hører hun skal få mer terapi og mer piller*
*og kjenner raseriet og smerten fyker igjennom henne*
*åpner øynene*
*kjenner tårene siler*
*stirrer blindt foran seg*

Caspar:
*smiler fort*
- Jeg er så enig..
- Men Adrian virker besatt på å få tak i Therana.
*rynker pannen*
- Jeg kjenner ikke hele historien der.. hun må virkelig ha tråkket ham på tærna..

Abraxas:
-Therana?
*legger hendene til armene hennes*
*ser hvor blankt blikket hennes blir*
*rynker pannen bekymret*
*ser at dette ikke er et av de gode minnene*
-Husket du noe?

Delia:
*rynker pannen hardt*
-Så stopp ham da!
-Therana har skapt bare trøbbel for oss.

Therana:
*hikser*
*vrir seg ut av grepet hans*
*legger armene om seg selv*
*føler hun blir kvalt, får ikke puste*
*synker sammen og hyperventilerer*

Caspar:
- Jeg har prøvd..
*sukker håpløst*
- Men han har ikke arvet staheten fra sin far.
*smiler lett*

Abraxas:
-Ana..
*setter seg på huk foran henne*
*legger en hånd til magen hennes og ber henne puste rolig*
-Jeg er her, det ordner seg. Bare pust.

Delia:
*mildner i blikket og smiler svakt*
-Jeg er vel skyldig i det.

Therana:
*blir sittende i mange minutter før hun får roet ned pusten*
*legger ansiktet i hendene*
*begynner for alvor å gråte*

Caspar:
*humrer lurt*
*smiler varmt, fort*
- Han er veldig lik deg..
- Like sta... like sint... like utolmodig.. han har rett og slett arvet alle dine gode sider!

Abraxas:
*er ikke lett å trøste når han ikke vet hva for*
*men prøver så godt han kan*
*holder om henne og prater lavt*
-Hysj, det ordner seg..

Delia:
-Så du har ikke disse egenskapene?
-Jeg syns å huske annet..
*smiler lurt tilbake til ham*

Enya:
*kommer tilfeldigvis gående forbi*
*ser hvor trøstesløs datteren er*
- Åh Ana mi..
*går rolig mot dem*
*setter seg ned til henne*
- Du..
*trekker henne inntil seg*
- Hva er det husker..?
*stryker henne over ryggen*
*rynker pannen*
*hører hun hvisker*
*sukker tungt*
- Ja det stemmer..
*ser fort på Xas*
*smiler forsiktig, varmt*
- Du var innlagt på mental sykehuset et par ganger..
*klemmer om henne*
- Og det var ikke gøy..
*rolig i stemmen*

Caspar:
- Du har dårlig husk også..
*rister på hodet*
- Uffameg
*humrer lurt*

Christine;
*Prøver å kvele gjespene*
- Adrian .. 
*Kjenner øynene knapt vil holde seg åpne*
*Ler av seg selv og hvor trett hun plutselig følte seg*
- Jeg er så trett at det nesten gjør vondt ..

Veronica;
- Jeg vet du ikke kom frivillig ..
- Hvorfor gjør du alt pappa sier .. ?
*Blir liggende inn mot veggen*

Abraxas:
*stirrer på Enya*
*kan ikke tro det*
*trekker seg unna slik at dem kan snakke i fred*

Delia:
*smalner øynene mot ham*
-Du vet.. du burde ikke gjøre narr av din trolovede.

Adrian:
-Du er ekspert på å drepe stemningen, er du ikke?
*legger seg ned på siden*
-Javel, min dronning.. som du befaler, la oss sove.

Leanne:
*sukker tungt*
*trekker hånden til seg igjen*
-Det gjør jeg da ikke.
-Hvorfor vil ikke du prate?

Enya:
*ser sårt etter Abraxas*
*sukker stille*
*blir sittende lenge med datteren*
*kjenner hun er så utmattet etterhvert, at hun hjelper henne til sengs*
*pakker dyna godt om henne*
- Sånn..
- Jeg kommer snart.
*nødt til å snakke litt med Xas også*
*går for å finne ham*

Caspar:
- Åh...?
- Jeg har hørt at det er veldig taktisk lurt
- Iallefall når hun er så nydelig og jeg er blitt tjukk.
*smiler trist*
*humrer*

Abraxas:
*begynner å lure på hva de egentlig vet om hverandre*
*hører og ser Enya og smiler raskt til henne*
-Går det bra med henne?

Delia:
*ser på det lille smilet hans*
*lokker frem et hos seg også*
-Det er ikke sant.
-Du er ikke tykk.

Christine;
*Får dårlig samvittighet*
- Nei .. det går nok fint ..
*Drar i ham slik at han vil fortsette*
- Plis ..

Veronica;
- Jeg vil bare ikke snakke om det ..
- Det er over.
*Biter kjeven sammen*

Enya:
*nikker lett og sukker*
- Ja.. jeg tror det
*smiler fort*
- Vet du hvor faren din er forresten.?
- Han burde sikkert få vite om det..
*smiler forsiktig*
- Går det bra med deg..?
- Det er vel et like stort sjokk for deg som for Ana..

Caspar:
*humrer*
- Åh, du smigrer
*flirer*
*rister på hodet*
- Jeg har forfalt.. men du er like vakker som før

Adrian:
-Nei.
*drar hånden hennes bort*
-Medlidenhets-knull kan jeg klare meg uten.
*kysser hånden hennes heller*

Leanne:
*biter kjeven hardt sammen*
*kommer aldri noen vei med denne jenta*
*er så lei av å huse henne*
-Neivel.
*reiser seg og går ut av værelset hennes*

Abraxas:
-Hvilken av fedrene mine?
*smiler stramt og sukker*
-Det går fint.

Delia:
-Hvem er det som smigrer her?
*smiler lurt til ham*
*legger det ene låret over det andre*
-Vi er blitt gamle begge to.

Thobias:
*sitter nede med datteren*
*ser kjapt opp på Leanne*
*smiler sårt*
- Kom du noen vei?

Enya:
*smiler sårt til ham*
- Dere må være så forvirret.
*rister på hodet*
*stryker ham over armen*
*må flire lett*
- Jeg kan huske når du var åtte og ikke fant sopelimen din..
- Du hadde tryllet den ned til størrelsen av en tannpirker.
*smiler varmt*
- Du ser like forvirret ut nå..
- men vi fant sopelimen.. til slutt.. og dette kommer til å ordne seg og..
*smiler forsiktig*

Casper:
- Vi er blitt av en eldre årgang.. men det er den vinen som er best
*ser hvordan kroppsspråket hennes endres*
*liker utviklingen*
*humrer*

Christine;
*Sovnet før hun får sagt eller gjort stort mer*
*Ligger tett mot ham, selv om hun kunne sovnet hvor som helst nå*

Veronica;
*Tørker tårene*
*Drar bare dyna lengre over hodet*