Harry Potter Rollespill 174

Delia:
-Ja, vel.. han opplevde mye.
*smiler stramt*
-Streng far, strengt regime..
-Alt var annerledes da.

Christine;
*Tørr ikke en gang forestille seg det*
*Kom til Syria da det var kaos, men vet det nok har vært verre*
*Smiler kort*
- Det må nok ha vært tungt .. for dere begge
- Det har vært gode forandringer.

Delia:
-Det har det sannelig.
*retter på duken på bordet og sukker*
-Det har det..
-Du er heldig som får oppdra barna dine i en så fredelig tid.

Christine;
*Smiler spakt*
*Tenker ofte på familien, og krigen som står på der*
*Vet ikke hvor hun skulle gjort av seg om det ikke var såpass rolig i Syria*
- Jeg er glad du får oppleve hva du har utrettet.
*Legger hånden sin over hennes*
*Smiler varmt*
- Jeg vet nok at du har hatt noen fingrer med i spillet ..

Delia:
*rynker lett på pannen idet Christine legger hånden over hennes*
-Ja, det er vel ingen hemmelighet.
-Jeg har vært riktig heldig med valg av menn.
*smiler raskt og drar hånden sin tilbake*

Christine;
*Blitt mer naiv med årene*
*Smiler kort*
*Vet at det ikke er helt hundre prosent sant*
*Trekker hånden sin tilbake*
- Adrian har vært heldig
- Våre barn det samme.
- Dem forguder deg alle

Delia:
*smiler noe varmt til henne*
-Det gjør meg godt å høre.
-Gudene ga meg bare ett barn, men hele fem barnebarn å elske.
-Kanskje det finnes rettferdighet etter alt.

Christine;
*Smiler varmt*
- Det er jeg sikker på at det gjør ..
*Hører datteren og reiser seg*
- Jeg bare lurer .. hvor sa du at du fant henne ?
*Smiler spørrende*

Delia:
-Gående i hagen.
-Hun stakk fra timen igjen
*sukker svakt*
-Denne gangen sikkert på grunn av dårlig samvittighet
*smiler raskt*

Christine;
*Smiler lett*
- Helt sikkert ..
*Sukker lett*
- Venter du litt ?
- Jeg skal bare høre hva hun vil ..
*Smiler skeivt*

Delia:
*smiler varmt og nikker*
-Ja, ja klart.
*mister smilet idet hun går ut av rommet*
*blir sittende i samme stilling og tvinne tommeltotter*

Christine;
*Synes det var meget tidelig at hun ville legge seg*
*Prøver å friste med alt mulig*
*Kjenner hun ikke er i humør med mer diskusjon med henne heller*
*Lar henne få lov*
*Følger henne til soveværelset*
*Stusser litt over oppførselen*
- Skal jeg ikke lese en gang .. ?
- Neinei ..
*Smiler spakt*
- Jeg sender pappa inn senere ..
*Kysser kinnet hennes*
*Går ut til Delia igjen*

Delia:
*smiler raskt når hun kommer tilbake*
*lettet for å høre at det ikke var noen store problemer*
-Alt i orden der inne?

Christine;
*Smiler lett og nikker*
- Jeg tror hun sluknet med det samme ?
*Ler lett og setter seg igjen*
- Skulle tro hun hadde gjort alt annet enn å vært på skolebenken i dag .. !
*Retter på kjolestoffet*

Delia:
*smiler lett*
-Ja.. jaja.
-Det viktigste er at hun tok til vettet.
*prøver å vri samtalen over på noe annet*
-Når pleier Adrian å komme hit?

Christine;
*Smiler lett*
- Er jeg heldig så ser jeg ham før jeg legger meg ..
- Det er ikke noe som heter "pleier å komme .."
*Folder hendene i fanget*
- Han kommer og går som han vil, urutinert.

Delia:
-Ah..
*nikker stille*
*skjuler smilet hun får ved tanken på trøbbel i paradis*
-Så han er mye hos Ruby?

Therana:
- Nei..
*smiler stramt*
*hører bråttt et forferdelig smell*
*stykker til*
- Hva er det som skjer..?
*ser mørkt kledde menn nærmer seg*

Caspar:
*sørget for at mennene sprer seg*
*har sendt ut giften til flere nå*

Christine;
*Smiler stramt*
- Eller har bare veldig mye å gjøre.
- Jeg finner ham ofte sovende på kontoret ..
"Eller i en akt over Ruby"
*Knepper hendene*

Abraxas:
-Jeg aner ikke..
*rynker pannen hardt og trekker sverdet*
*ser at Marielle gjør det samme*
-Hold dere der! Hvem er dere?!

Delia:
*ser på henne at det ikke går så bra*
-Mm.. han er konge nå.
-Det er ikke som når dere først møttes.
*smiler raskt*

Caspar:
*beordret mennene til å fjerne dem fra øya og sette inn sine egne*
*vil ikke ha forstyrrelser, eller redningsaksjoner*
*Sender dem til Syrias fangehull i stedet*
*får kjapt etter beskjed om at jobben er gjort*
*smiler lurt for seg selv*

Christine;
- Nei, det er ikke det.
- Hvordan kunne jeg innbilt meg det .. ?
*Ler kort*
- Han gjør bare jobben sin .. 24/7 ..

Nathalie:
*går ut til Lumén*
*stirrer lenge på ham*
- Vi trenger å snakke..
*kjenner samvittigheten og sinne brenner*

Lumén;
*Klapper bare på plassen vedsiden av seg*
*Flytter ikke blikket*
*Lar henne få sette seg*

Adrian:
*får beskjed om at det er gjort*
*og at Christines bror er en av dem som er blitt tatt*
*kan ikke la dette komme ut*

Delia:
*smiler noe trist*
-Nettopp.
*er den som denne gangen strekker ut hånden*
*klemmer lett om hennes*
-Jeg advarte deg, Christine.
-Men hvis du noen gang trenger hjelp så er jeg her.