Harry Potter - New and Improved

Larissa:
*stryker Ather over nakken og skuldrene*
-Du reddet henne.
*smiler svakt*
*hører den lettede gråten*
*reiser seg tungt opp og ser trist mot Sencario*
-Vi burde kanskje.. fortelle Enya?
*sukker*

Delia:
*ser på ryggen hans og biter kjeven sammen*
*går sakte bort og legger armen sin i hans*
-Du skjemmer meg ut... kjære.
*smiler stramt*
-Ta deg sammen.

Sencario:
*nikker kort*
*presser lippene sammen*
- Jeg drar..
*Ser ned på Ather*
*ser han sakte reiser seg opp*
- Dra hjem. Det er ikke noe som kan gjøres her nå.
*holder blikket til Larissa*
- Jeg kommer med Enya senere..

Caspar:
*setter blikket i henne*
- Hva sa du?
*stryker hånda over haken hennes*
*klemmer til*
*stryker tommelen over underlippen hennes*
*kysser den forsiktig*
- Hysj.
*kysser nesen hennes*
*holder blikket hennes og smiler lurt*
- Nå.. middag.
*slipper haken hennes*
*holder hardt om armen hennes og går rolig inn*

Theodin:
*sitter inne i det hvite rommet*
*aner ikke hvor lenge han har sottet der, føles som ukesvis*
*hører en nynning, en sang han hadde glemt*
- Mamma..?
*ser seg rundt*
*kan høre hun synger men når henne ikke*
*hører brått nynningen stanser*
*kjenner det kribler i fingrene*
*skriker ut i panikk*
*får syner av moren på sykehuset*
*hører brått døra ut fra rommet blir åpnet*
*mister synet og kriblingen i kroppen*
*men sitter igjen med en panisk følelse*
- Nei..!
*blir slept ut av Rafael*

Rafael:
*drar ham harskt ut*
- Du er den første jeg har sett som vil inn igjen i det hvite rommet..
*truende*
- Nå. Til sengs..
*slipper ham harsk ned på gulvet*

Theodin:
*snur seg mot mesteren*
- Moren min..
*bukker fort, for å gjøre bukt for skaden*
- Hun.. hun er døende..
*kjenner øynene fylles med tårer*
*blunker de bort før noen ser dem*
- Mester.. værsåsnill.
*ser bedende på Rafael*

Rafael:
*ser kaldt og likeglad ned på Theodin*
- Vi er alle døende Theodin... Om du holder livet kjært løper du til værelse nå.
*gir ham ingen medlidenhet*
- For din skyld håper jeg hun dør snart... Denne mamma daltingen har pågått lenge nok.

Larissa:
*nikker til det han sier*
*legger hånden til bakhodet hans og kysser kinnet hans lett*
-Vi sees.
*smiler fort og snur seg tilbake til Ather*
*hjelper ham opp på bena*
-La oss dra hjem, det er ikke noe vi kan gjøre her.
-Du trenger litt søvn uansett.

Delia:
*lar ham bare*
*ser at folk stjeler til seg blikk av dem*
*syns det er ubehagelig at han skal kysse henne i offentligheten men lar det bare være*
*møter blikket hans så lenge han holder det med haken hevet*
*holder kjeven hardt sammenbitt mens de går inn*
*prater lavt med ham*
-Ikke glem din plass, Caspar. Du har makt gjennom meg og gjennom Adrian.
*møter hans kalde blikk med sitt eget kalde*

Alexander:
*får mat bært opp til seg som vanlig*
*kan høre at de andre guttene kaster seg over det og at de prater lavmælt*
*blir liggende godt under dyna*

Ather:
*ser fortvilet på Larissa*
*men gjør som hun sier*
*orker ikke tanken på å se søsteren nå*
*immiverer med henne*

Caspar:
- Ikke definer min makt ut i fra en kvinne
*freser mot henne*
*går sakte inn til de kongeliges sal*
*setter seg ned*
*skuler over bordet*
- Hvor mange av disse mennene har du hatt på nattvisit..?
*ser kaldt på henne*
- Tro ikke jeg er dum.
*snøfler og svelger ned en god munnfull vin til*

Theodin:
*hører lyden fra tallerkner og gutteleven nede i gangen*
*går sakte inn i salen*
*føler seg helt tom*
*kan ikke få øye på Alexander*
- Alex...?
*nærmer seg sengen hans*
- Er du våken..?

Sina:
*fikk Noira til å sove sammen med sine egne jenter*
*satt der helt til hun hørte at pusten hennes gikk tungt*
*hører dørene går opp, og reiser seg fra den dype lenestolen og går bort fra den varme peisen*
*ser ut på de to som kommer inn*
-Hva skjedde?

Delia:
*blir blek om nebbet*
-Casper, hva er det du sier..?
*hveser mot ham, i frykt for at noen skal høre anklagene han kommer med*
-Anklager du meg for utroskap?

Alexander:
*kniper øynene igjen når han hører Theodins stemme*
*blir liggende helt i ro under dynen*
*svarer ikke, og later som han sover*

Ather:
*senker blikket*
*lar Larissa stå for forklaringen*
*orker ikke se på Sina*
*vil legge armene om henne*
*klarer ikke styre seg om han må se på henne*
- Vi må dra..
*hvisker spakt*
*ser opp på Larissa*
- Hvis Adrian har vært tilstede her så lenge.. de må ha skjønt at Angela har krefter..
*ser fort på Sina for å se om hun forstår alvoret*
- Hun har eksplodert i kraft det siste året.

Caspar:
*Ser Adrian og Isabell er på vei inn i salen*
*kniper snavla igjen*
*smiler kjølig mot Delia*
*snur seg for å snakke med sidemannen*

Theodin:
- Alex...?
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg er ikke sint altså..
*hvisker*
- Det er ikke din feil.. Det er.. samma det.
*svelger hardt*

Sina:
*kjenner energien suges ut av henne*
-Men.. han kom ikke hit. Han brukte Therana.
-Vi har sendt opp så mange beskyttelsesformler at det er umulig for andre å komme inn!
-Tror du ikke det var derfor han brukte henne?
*desperat etter å finne en løsning*
*kjenner tanken på å flytte på hele familien, dra barna med seg videre, gjør henne dårlig*

Larissa:
-Enya og Sencario kommer snart.
-La oss snakke når de er her, ok?
*smiler kort*
-Uansett så tror jeg at du Ather burde gå og legge deg nedpå.
-Vi kan heller vekke deg når de er tilbake.

Alexander:
*klarer ikke å holde tilbake hikset*
-Jo, det er min feil
*snakker under dynen*
-Jeg skulle bare ha hoppet ned så du kunne vunnet, da hadde de ikke sendt noen av oss dit!

Ather:
- Sove hjelper ikke om de kommer..
*Ser oppgitt på Larissa*
*sukker tungt*
*føler seg maktesløs*
*hører det går i døren like ved*

Enya:
*kommer løpende inn sammen med Sencario*
- Jeg kom så fort.. jeg kunne..
*i sjokk der hun står*
*ser fra den ene til den andre*
- Åå Ather..
*ser sårt på sønnen*
*legger armene om ham*

Ather:
*trekker seg bort fra moren*
- Ikke..
*ser kaldt på henne*
- Ana er ikke her.. hun er på sykehuset.
*biter tennene sammen*

Sencario:
*Ser fra den ene til den andre*
- Hun er der hun er.. vi er i live her og bør komme oss bort..?

Theodin:
*setter seg ned på sengen*
- Du..
*sukker stille*
- Det.. hadde ikke hjulpet..
- Kom ut.. så glemmer vi dette..
*smiler prøvende mot dyna*
- Det er noe du må hjelpe meg meg..

Larissa:
-Men hvor? Er vi egentlig noen gang trygge?
*ser fra den ene til den andre*
-Og han ba oss tross alt bare om å holde oss unna barna. Slutte å lete.
*legger armene i kryss*
*sukker*
-Jeg vet ikke en gang hvor vi kan dra?

Alexander:
*løfter på dynen og titter opp*
*har håret til alle kanter og et grimet fjes*
-Hjelpe med hva da?

Enya:
*Ser sårt på sønnen*
*griper om hånda hans*
- Det nytter ikke..
- Vi er like trygge her som noen andre steder.
*Ser på broren*
- Jeg er enig med Larissa.. om de kommer så..
*kniper øynene sammen*
- De har vunnet..

Ather:
*ser lenge på moren*
" Så la oss spille deres spill"'

Theodin:
- Jeg må snakke med fyrstenens mor..
*biter seg i lippa*
- Mamma... hun er syk
*svelger hardt og bort gråten*
- Jeg tror hun kan hjelpe..

Larissa:
*skotter opp mot Sencario for å se hva han syns*
*men klarer ikke å tyde ansiktet hans*
*vet at han syns det er like vanskelig*
*ser raskt opp når Abraxas kommer ned, og røyklukten etter ham*

Abraxas:
*kan se på de alvorlige ansiktene deres at det er noe svært gale*
*rynker pannen*
-Hvor er Ana?

Alexander:
*setter seg opp i sengen og ser lenge på ham*
-Tror du de vil hjelpe da?
*ser med store øyne på ham*
-De har aldri hjulpet før.

Enya:
*Ser sårt opp på Abraxas*
*Skal til å svare men merker stemmen brister*
*kjenner Ather klemmer hånda hennes hardt*
*senker blikket*

Ather:
*like taus som moren*
*klemmer hardt om hånda hennes*

Theodin:
*trekker på skuldrene*
- Jeg tror ikke det... men jeg bare må prøve
*biter kjeven sammen*
- Men du må hjelpe med med å skjule at jeg ikke er her.. under opptellingen.

Caspar:
*kommer inn i en av palassets stuer*
*ser Adrian og Delia sitter sammen*
*lukker døren ettertrykkelig etter seg*
*går rolig inn*
*kremter*
- Jeg... har en innrømmelse å komme med
*smiler stramt*

Sina:
*ser at hverken Ather eller noen andre tar ordet*
-Hun er i koma.
-Ather reddet henne fra døden tydeligvis, men..
*ser Abraxas fortsatt holder stenansiktet på*
*aner ikke hvor nære de er, eller om de var nær i det hele tatt*
*ser på ryggen hans når han snur seg og går igjen*

Alexander:
-Men, Theo, jeg kan ikke det..!
*ser fortvilet på han*
-De sender meg til det hvite rommet hvis de oppdager det.
-Og deg også!

Adrian:
*stopper samtalen øyeblikkelig idet han kommer inn*
*hører moren kremter*
*setter seg bedre tilrette i stolen og ser granskende på faren*
-Javel?

Ather:
*Ser på ryggen til Xas*
- Jeg prøvde ok?!
*ser fortvilt på dem alle*
- Jeg gjorde mitt beste..
*river hånda fra moren*
*går fra dem*

Enya:
*Ser sårt etter sønnen*
*biter tennene sammen*
- Hun er på Mungo Xas..
*snur seg og går etter Ather*

Theodin:
- Men det er mammaen min..
*biter seg i lippa*
- Hva om det var pappaen din.?
*ser bedende på ham*

Caspar:
*kremter lett igjen*
*Ser bedende på Delia*
- Jeg.. har ikke vært ærlig.. helt ærlig om hvordan livet mitt har vært
*smiler stramt*
- Når jeg var borte fra dere...
*svelger hardt*
- Det har seg slik.. kjære Adrian... at du har søsken.
*vender blikket mot ham*
- Da.. en søster som... har i det siste terrorisert meg..
*kremter igjen*
*Ser fort på Delia*
- Og presset meg for..visse goder.....
*setter blikket i veggen like bak dem*

Sina:
*ser fra døren Xas gikk ut og deretter etter Ather*
-Ja..
*presser leppene sammen og legger armene rundt seg*
*smiler stramt mot foreldrene*
-Det gikk jo supert. Jeg tror jeg går og legger meg før denne dagen blir noe verre.
*setter bena mot trappen*

Alexander:
*trekker på det vel og lenge*
*er fortsatt nølende når han svarer*
-Hva skal jeg gjøre da?
-De kommer til å oppdage at jeg lyger.

Delia:
*går fra kald til iskald på to sekunder*
-Seriøst, Casper?
*trekker pusten dypt før hun sier noe mer*
*men tar ordene tilbake og reiser seg fra stolen*
*lar pusten sakte slippe ut mellom leppene og snur seg mot vinduet*
*ser ned mot rosehagen sin*
-Hva vil hun da?

Adrian:
*reist seg han med, så fort at kappen flagrer rundt bena hans*
-Far, du mener det vel ikke?
-Du har vel ikke gitt henne noe?

Sencario:
*ser sårt etter Sina*
*sukker tungt*
*drar Larissa inntil seg*
- Hun har et poeng..
*hvisker*
- Hva gjør vi nå?

Theodin:
*angrer sakte på at han sa noe som helst til Alexander*
*vet han ikke kan lyve*
- Da... får du si som det er.. og at jeg tvang deg.
*smiler forsiktig*
- Eller.. så... jeg tar det en annen dag..
*smiler fort*
- Glem det.Jeg gjør det ikke i kveld uansett
*hopper opp fra senga*
- Vi får skynde oss så det er noe mat igjen

Caspar:
- Nei for all verdens skyld jeg har ikke gitt henne noe..!
*tar et skritt mot dem*
*sukker forpint*
- Men hun.. hun..
*vet ikke hvor han skal begynne*
- Hun er en meget talentfull heks.
*biter tennene sammen*
- Så jeg ville opplyse dere om det før hun gjorde det.
- Og jeg forstår det slik at hun er på veg her... nå.
*vil synke ned i gulvet av skam*

Larissa:
*lener hodet inn mot nakken hans*
-Jeg tror at vi også bør få oss litt søvn.
*hører at det blir rolig ovenpå*
-Eller må du tilbake på jobben?

Alexander:
*setter bena utfor sengen og hopper ned*
-Jeg kan hjelpe deg, Theodin.
*vil ikke la ham i stikken etter hva Theodin gikk gjennom i dag*
-Hvordan syk er hun?

Delia:
*er ett ord som stikker ordentlig i henne*
-En heks?
*snur seg mot ham og borrer blikket i ham*
-En heks, Caspar?!
*hører sin egen skingrende stemme gjalle gjennom rommet*

Sencario:
- Nei.. jeg blir her
*klemmer om henne*
- La oss gå..
*trekker henne med seg opp*
*lar Ather og Enya være alene*

Theodin:
*ser fort ned på Alexander*
*biter seg i lippa*
- Jeg vet ikke..
- Men..hun er på sykehuset.
*passer på så ingen av de andre hører dem*

Caspar:
*vil synke ned i gulvet av Delias tone*
- Kjære.. ja.. en..
*tørr ikke gjenta ordet*
- Hun... Ayda..
*kremter*
- Sitter i M.E.D.U.S.A.. hun er.. vi kan få brukt for henne!
*smiler prøvende*
- Hun har forsøkt å få kontakt med meg.. og deg
*Ser på Adrian*
- Hun... sa hun kommer hit. Så vær forberedt.

Alexander:
*nikker dypt alvorlig*
-Men hva har du tenkt å gjøre da..egentlig.
-Du kan jo ikke dra dit
*kjenner panikken ved tanken på å bli igjen alene*

Adrian:
-I M.E.D.U.S.A?
*stirrer sjokkert på faren*
-Har du mistet all forstand?
-Har du tenkt på hva hun kan bringe med seg hit?
-Hvem hun kan bringe med hit?
-Nei, hun slipper ikke inn. Aldri.

Theodin:
- Nei det skal jeg ikke
*legger armen rundt ham*
- Jeg skal bare snike meg ut litt senere og finne fyrstinnen..
*hvisker*
*smiler fort*
- Så er jeg tilbake.. det er jo bare i andre enden av palasset*

Caspar:
- Du ser det er problemet!
*Ser oppgitt på sønnen*
- Det er akkurat det samme jeg har tenkt og derfor holdt henne på avstand, men problemet er at hun også er kastet ut av M.E.D.U.S.A og har arrest ordre på seg
*slår ut med armene*
- Amerikanerne trodde det samme.
*smiler stramt*
- Hvis vi tar i mot henne.. så får vi informasjon fra den indre kjernen i organisasjonen.
*prøver å få dem til å forstå hvorfor han forteller det*

Alexander:
*nikker stille og alvorlig*
*blir med ham bort til maten*
*forsyner seg og setter seg ned*
*tygger i vei i stillhet før han forsiktig ser opp på Theodin*
-Du så ikke pappaen min vel?

Delia:
-Caspar, du tror vel ikke på det?
*ser håpløst på ham*
-Det er åpenbart et triks!
-Hva er det som går av deg, stoler på hekser og trollmenn?
*har aldri vært så sint på ham før*

Theodin:
*forsyner seg*
*Ser sårt på Alexander*
- Nei.. Jeg gjorde ikke det
*smiler svakt*
- Men det betyr jo at han er frisk og rask.
*kjenner det stikker langt inn i hjertet å se Alexander slik*
*kan huske sin familie, har måttet fortelle han om hans*

Caspar:
- Jeg vet ikke hva som er et triks eller ei!
*løfter armene*
- Men det er datteren min...og Adrians søster.. jeg mener
*rister frustert på hodet*
- Jeg vet ikke hva jeg mener.
*sukker tungt*
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. jeg vil ikke gjøre oss til latter

Alexander:
*har ikke et eneste minne engang*
*misunner Theodin det så utrolig mye*
*ender opp med å bare plukke i maten*

Delia:
*ler kaldt og høyt*
-Du vil ikke gjøre oss til latter?
-Tro meg, det har du allerede klart.
-Tror du ikke folk snakker om oss? Om deg?
-Hvordan du drikker hver kveld og sender lange blikk etter alle kvinnene her?
-Dette er bare toppen av kaken.
*slenger armene ut i luften*
-Jeg... nei. Hun skal ikke komme hit.

Ayda:
*banker hardt på døra før hun stikker hodet inn*
- Pappa..?
*hever øyenbrynet spørrende*
*hører det blir helt stille inne i rommet*
*skjærer tenner*
- Beklager.. Em..
*vet ikke helt hvem de er*
- Jeg så etter min pappa.. Casp
*Ser faren snur seg rundt*
*kjente ham knapt igjen*
*rynker pannen forvirret*
- Em..

Casper:
*holder på å dø av skam*
*vil synke ned i gulvet*
*aner ikke hva han skal si eller gjøre*
*ser datteren har blitt en ung, amerikansk kvinne*
*bare stirrer på henne*
*kjenner raseriet bygger seg opp*
- Hvem slapp deg inn?! Hvorfor går du kledd slik ?!
*freser mot henne*
*Ser på jeansene og den dypt utringede tskjorten*

Adrian:
*stirrer på henne i sjokk*
*kjenner vinden etter moren idet hun farer ut døren*
*biter kjeven hardt sammen*
*må vende blikket bort*