Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*stønner mørt*
*holder rundt hoftene hennes*
*trekker henne hardt frem og tilbake*
*slipper hoftene hennes til slutt*
*ser opp på henne, men kan ikke se tegn til nytelse hos henne*
*gjør seg kjapt ferdig*
*lar henne legge seg ned ved siden av ham*
*puster tungt*
*kjenner seg frarøvet halve opplevelsen*
- Var det ikke godt?
*rynker pannen og ser på henne*
*stryker henne over kinnet*
*hever øyenbrynet når han synes han ser tårer i øynene hennes*
- Sina?

Irna:
*ser fort på eldtse sønnen*
*legger hånda i lomma og gir ham den lille pakken*
- Gå inn på rommet..
*skubber ham inn foran seg*
*lukker døra etter dem*
*står med ryggen mot døra og ser Rhys kommer rasende sammen med vaktene mot henne*

Sina:
*prøver å gjemme ansiktet fra ham*
*vil virkelig ikke at han skal se henne gråte*
-Unnskyld..
*hvisker*
*tørker kinnene så raskt hun kan*
*kan kjenne at han renner ut av henne og gjør lårene klissete*
*har ikke følt seg så motbydelig på lenge*
-Tilgi meg.

Rhys:
*ser bare hardt på henne*
*rister skuffet på hodet*
-Kom med meg.
*ser de to vaktene tar henne i armene*
-Jeg har vært grei, Irna. Du har ikke blitt behandlet som en fange
-Du har blitt behandlet som vår likemann.
-Men du har trådd over grensen.

Ravel:
*hever øyenbrynet mot henne*
- Altså..
*rynker pannen*
*kjenner seg urolig ved å se henne slik*
- Vil.. vil du ha et bad..?
*smiler stramt mot henne*
- Ikke gråt da..
*kjenner frustrasjonen inntar stemmen*
*hører brått en brekkelyd*
- For himmelens skyld..!
*freser og kommer seg ut av senga*
*Ser en tjener kommer for å tørke bort oppkastet til Therana*

Irna:
*gjør sitt ytterste for å bli tung*
*ler hånlig av ham*
- Likemenn og fanger går ikke overens..!
*freser*
- Slipp meg, jeg kan gå selv..!
*ser hardt på vaktene*
*kaster et blikk bak på døra til guttene*

Rafael:
*er i ferd med å slukke lysene på soverommet*
*Ser den våte kappen henger slapt over stolryggen*
*Ser ut vinduet i retning Ravels hus*
- Så alt har gått pent for seg tross alt..
*mumler for seg selv*
*hører brått et stort "poff"*
*snur seg lynkjapt mot peisen*
*ser de tre nevøene kommer ut av de grønne flammene*
*stirrer forskrekket på dem*
- Hvor er Irna..? Hvor kom dere fra?
*Ser eldstemann rekker ham et brev*

Marcus:
- Mamma sa at vi måtte gi den til deg eller til fyrsten!!
*henger inntil storebrorens ben*
- Hun ble sint på mannen også sendte hun oss inn på rommet åsså..åsså..
*rynker pannen svakt*
- Så.. er vi her nå..
*ser bak mot peisen*
*kjenner tårene presser på*
- Mamma ble ikke med..

Sina:
*hadde helt glemt ut Therana, men hører at hun gir lyd fra seg*
*kommer seg ut av sengen hun også*
*tråkker raskt opp i kjolen*
*kjenner fortsatt sæden på lårene sine*
*bryr seg ikke, vil bare ut derfra*

Rhys:
*følger blikket hennes*
*rynker pannen hardt*
*aner ugler i mosen*
-Se etter guttene også.
-Få dem ut.
*ser vaktene bryter opp døren*
*stirrer på Irna når de sier det ikke er noen der*
-Hvor har du sendt dem?
*freser og kommer nærmere*
-Hvor er de?!

Adam:
*ser på onkelen med et tungt hjerte*
-De tok oss igjen akkurat før vi gikk inn døren.
*henger med hodet*

Ravel:
*ser irritert på dem begge to*
*reiser seg sakte og går bort til dem*
*ser Therana setter seg opp*
- Sov her..
*nikker mot senga*
- Så tar jeg et gjesterom..
*smiler stramt*
*går rolig ut i gangen*
*bryr seg ikke med å kle seg*

Therana:
*klarer knapt å sitte oppreist*
*ser flere av Sinas ansikter foran seg*
- Jeg tror jeg kaster...
*kaster nok en gang opp på sofanen*
*merker hender kommer til og lukten av sitt eget spy forsvinner*

Irna:
- Besteforeldrene i Frankrike
*freser mot ham*
*lar ham gruble over den*
- Du ville ikke ha dem, de er ikke verdt noe som gisler!

Rafael:
*ser fra den ene til den andre av nevøene*
*smiler sårt mot dem*
- Vi skal finne moren deres..
*ser en tjener dukker opp i døren*
- Finn Phil er du snill..
*nikker kort*
" Om han ikke er død i fangehullet allerede"
*har ikke brydd seg hva som har skjedd med svogeren*
*legger armen om guttene*
*holder dem klomsette inntil seg*
- Så.. Dette er viktig.. Jeg må snakke med fyrsten og fortelle dette..
*ser ned på dem*
- Vet dere noe om hvor dere var? Husker dere navn eller sted..?
*Setter seg ned på huk foran dem*

Sina:
*stryker henne rolig over håret*
-Vennen...
*skjelver på hendene*
*finner et vannglass og rekker det til henne*
*passer på at hun klarer å drikke litt*
*ser fort etter Ravel og svelger*
-Er du fortsatt kvalm?
*vender blikket tilbake til Therana*

Rhys:
*stoler ikke det gran på henne*
*nikker mot vaktene*
*lar dem føre henne avgårde*
*vil ikke se på henne lenger*

Adam:
*rister på hodet og svelger*
-Det var bare noen som kom og hentet oss...
*klemmer om brødrene sine*
-Alle gikk i svart, de snakket ikke så mye med oss.
*ser opp på onkelen*
-Jeg vet ikke hvor vi var.

Therana:
*tar takknemlig mot vannglasset*
*svelger ned siste slurk og rekker henne det igjen*
- Unnskyld..
*føler seg helt maktesløs*
- Hvor..
*ser seg forsiktig fra side til side*
- Sina..
*innser hva som har skjedd i mellomtiden*
- Tilgi meg..

Rafael:
*nikker til det Adam sier*
- Vent her.. Phil er på veg.. Jeg må snakke med fyrsten.
*reiser seg og overlater dem til en kvinnelig tjener*
*småløper nedover gangene mot Adrians kvarter*

Sina:
*rister bare på hodet*
-Slutt. Ikke tenk på det.
*setter vannglasset ned*
*stryker henne over håret*
-Det er verre for deg, skatt. Hva skjedde?

Adrian:
*er svært opptatt*
*står mellom bena til Ruby, med hendene på lårene hennes*
*hører det banker hardt på*
*biter kjeven irritert sammen*
*skyver seg fra henne og trekker buksen sin på seg*
*går for å åpne*
-Rafael
*smiler kort*
-Det bør være viktig.

Therana:
- Jeg vet ikke helt.. jeg ble så fryktelig dårlig..
*kremter bort smaken i munnen*
*smiler stramt mot henne*
- Hvor er han..? 
- Hva skjedde.?

Rafael:
*ser han har avbrutt ham i en hyrdestund*
*smiler stramt*
- Definitivt.
*rekker ham brevet*
- Irna er hos motstandsbevegelsen som kjent.. Sønnene ramlet inn med flumpulver for få minutter siden..
*ser han åpner det igjen*
*sender Ruby et unnskyldende blikk over skulderen til Adrian*
- Rhys.. Sier det deg noe?

Sina:
-Han gikk for å legge seg.
*prater lavt*
*vil ikke at han skal høre dem*
*svelger tungt og presser leppene sammen*
-Han...
*puster tungt ut*
-Snakket mest, men...
*lukker øynene*
-Det skjedde bare en gang, heldigvis.

Adrian:
*rynker pannen hardt*
*tar imot og leser det rolig*
-Nei. Ingenting.
*bretter det sammen igjen*
-Men, ok, bra.
-Dette hjelper. Hun prøver å hjelpe oss.
*kjenner at det overrasker ham*
-Vet guttene noe?

Therana:
- Så hyggelig..
*smiler mørkt*
- En snakker...
*sukker stille*
- Jeg tror ikke jeg klarer å komme meg til palasset..
*ser bedende på henne*

Rafael:
- De var svært opprørte...jeg fikk ikke mye ut av dem..
*ser ned på papiret*
- Jeg skal se hva jeg finner ut.. kanskje det er noen tråder og spor på den
*rekker frem hånda mot arket*
- Jeg sa Phil skulle komme.. kanskje han får noe ut av dem.
*smiler stramt*
- Jeg håper han... lever?
*hever øyenbrynet spørrende*

Sina:
-Ikke tenk på det. Vi sover her.
*smiler spakt*
*rekker henne hånden sin*
-Han er i rommet ved siden av.
-Jeg tror ikke han vil røre oss.
-Han virket ganske irritert.
*hjelper henne opp*

Adrian:
*ser fort på ham, nesten irritert*
*kjenner fortsatt at praten med moren går ham på nervene*
*får ikke ristet irritasjonen av seg*
*leverer brevet tilbake til ham*
-Han lever.
*drar en hånd over kjaken*
-Ja... prat med guttene. Jeg skal sette noen på dette navnet umiddelbart.

Therana:
*smiler stramt mot henne*
- Vel.. jeg tror teppet trenger en rens..
*lener seg på henne og kommer seg bort mot sengen med henne*
- Var han sint..?
*prøver å feste blikket på henne*

Rafael:
*smiler fort mot ham*
- Selvfølgelig.
- Beklager forstyrrelsen..
*snur seg og går kjapt nedover gangen*
" Delia... hva har du sagt til ham..?"
*synes oppriktig synd i Ruby*

Sina:
*kan se avtrykkene etter dem i sengen*
*legger fort pleddet over lakenet*
-Ikke sint akkurat.
-Jeg vet ikke.. han forvirrer meg.
*rynker pannen*
-Jeg vet ikke hvor jeg har ham. Det skremmer meg faktisk.
*setter seg ned på sengen og sukker*
*legger ansiktet i hendene og gnir dem mot øynene*
-Han vil at jeg skal ha barnet hans, Ana.

Therana:
*synker ned i putene sammen med henne*
*rynker pannen svakt*
- Han står på sitt..
*hvisker kvalmt mot henne*
*biter det i seg*
- Tror du han mente det han sa..?

Irna:
*innkapslet på en celle*
*kjenner sinnet har gått over i frustrasjon*
" Gjorde jeg det rette..?"

Rafael:
*oppsøker Delias kammers*
*venter ikke på svar men går rett inn*
*lukker døra omhyggelig etter seg*
- Delia..?

Sina:
-Han mente det.
*er hundre prosent sikker på det*
*legger hodet ned på puten og lar seg selv synke ned i den dype sengen*
-Etter at jeg har bært frem dette..
*stryker hånden over magen*
-Vil han ha sitt. Til gjengjeld vil han beskytte Angela og Alva.
*ser sårt på Therana*

Delia:
*hører skritt*
*svelger hardt*
*blir sittende der hun er*
-Sa jeg at du kunne komme inn?

Therana:
*senker blikket og lukker øynene*
*smiler sårt*
- Det er langt frem i tid..
*hvisker*
- La ham tro det..
*kjenner seg bedre med øynene lukket*
- Han sa... noen andre.. han vet hvem Adrian har tenkt å gi meg til
*hvisker sårt*
- Kunne han ikke bare sagt det?
*freser irritert*

Rafael:
*kommer inn i stuen*
*ser hun sitter med ryggen til ham*
- Hva sa han..?
*tar et par skritt lengre inn*
- Han virket meget sur..

Sina:
*finner hånden hennes*
*trykker godt om den*
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
-Jeg er så lei for det, skatt.
*snur seg over på siden*
*kysser henne lett på skulderen*
*lener kinnet mot henne etterpå*

Delia:
-Han sa ikke så mye.
*løfter fingrene til kinnet*
*kjenner det blir ømmere og ømmere*
-Det var bortkastet.

Therana:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*blir liggende slik til hun faller inn i søvn igjen*

Rafael:
*kommer nærmere*
- Hva mener du?
*rynker pannen*
- Han må da ha sagt noe!
*kommer rundt mot henne*
*stivner til når han ser ansiktet hennes*
*knytter hendene*
*fnyser*

Sina:
*får ikke sove med det samme*
*men kjenner det roer henne å høre Theranas tunge pust*
*blir liggende og passe på*

Delia:
*holder blikket lavt*
*har ikke skammet seg så mye på lenge*
*senker hendene og holder dem i fanget*
-Han ba meg holde meg utenfor.
-Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt.

Rafael:
*setter seg på huk foran henne*
*legger forsiktig hånda mot kinnet hennes*
*healer det så godt han kan*
- Jeg elsker deg.. vet du..
*smiler forsiktig mot henne*
*kjenner sinnet koker i ham*

Delia:
*ser på ham med varme i blikket*
*kjenner selv at hun har tårer i øynene*
*har aldri grått foran ham, men kjenner at hun ikke klarer å holde tilbake*
-Jeg bryr meg ikke om hva du må gjøre.
-Bare gjør det og kom tilbake til meg.
*hvisker*

Rafael:
*smiler sårt mot henne*
- Alltid..
*hvisker mot henne*
*trekker henne mot seg*
*løfter henne opp og setter seg ned i stolen hennes med henne i armene sine*
*kysser pannen hennes*

Delia:
*stryker ham over brystkassen*
*tørker kinnene sine fort og hastig*
-Unnskyld...
*hvisker*
-Det er ikke min oppgave å stille krav til deg.

Rafael:
*ser rolig ned på henne*
- Hysj.. ikke tenk på det
*klemmer om henne*
- Fyrste eller ei..
*biter kjeven rasende sammen*
- Til helvette med den drittungen
*hvisker mot øret hennes*
*smiler svakt og lurt*