Harry Potter - New and Improved

Delia:
*føler seg nesten som et barn i armene hans*
*lar ham stryke henne over håret og klemme henne*
-Ikke si det høyt, Rafael.
*hvisker*
-Vi må være forsiktige nå.

Rafael:
*brummer irritert*
- Han kan ikke hindre oss i å være elskere..
*hvisker ned til henne*
*stryker henne over håret*
- Han vinner ikke dette Delia..
*finner lippene hennes*
*kysser henne mykt*
- Du er min.. og jeg er din.. for alltid

Delia:
*kysser ham igjen*
*og igjen og igjen og igjen*
*føler hun må suge til seg alt av ham hun kan*
-For alltid.
*lar fingrene gripe tak om håret hans*
*presser seg inntil ham*
-Lover du?

Rafael:
- Jeg lover..
*kjenner sitt eget begjær vokser*
*lar hendene kjærtegne henne nedover kroppen*
*puster tungt mellom kyssene*

Delia:
*kjenner hendene hans nedover kroppen*
*prøver å holde igjen klynk*
*legger hendene over hans og løfter dem bort*
*kysser ham en siste gang før hun senker hodet*
*reiser seg rolig opp fra fanget hans og snur seg bort*

Rafael:
*ser forvirret og skrekkslagent på henne*
- Delia?
*kjenner en mistanke planter seg i sinnet*
*reiser seg kjapt*
- Se på meg!

Delia:
*løfter en hånd mot ham*
*går med raske skritt mot badet*
-Du burde gå.
*presser leppene sammen*

Rafael:
- Delia!!
*går med kjappe skritt bak henne*
*knipser og kjenner øynene smalner mot det skarpe luset*
*åpner kjolen hennes*
- Ikke si at han..
*lar kjolen hennes falle*

Delia:
*kjenner skammen øker når han ser henne slik*
-Gi deg.
*bøyer seg ned for å plukke den opp igjen*
*dekker til så mye hun får til*
*ser på ham med et bedende blikk*
-Jeg vil ikke at du skal se meg slik..

Rafael:
*innser hvor skjør hun er*
- Han har ikke voldtatt deg?
*legger hendene på skuldrene hennes*
- Jeg må spørre.
*finner blikket hennes*
*kjenner sinnet koker i blodet hans*

Delia:
*biter kjeven hardt sammen*
*klamrer kjolen inntil kroppen sin*
*tør ikke å møte blikket hans*
*skammer seg for mye*
-Nei, det...det var ikke engang han som slo.
-Han fikk vaktene sine til å...
*vender hodet bort*

Rafael:
*kjenner det rabler for ham*
*slipper henne og drar hendene rasende over ansiktet*
*går tvers over rommet og smeller hendene i veggen*
- Helvette..
*snur seg mot Delia*
*mildner i uttrykket igjen*
- Kjære..
*går fort mot henne igjen*
- Unnskyld..
*står to skritt fra henne*
- Jeg vil ikke skremme deg.. Dette gjør meg så forbannet at jeg..
*knuer om hendene sine*
- La meg hjelpe deg inn på badet..

Delia:
*ser trist på ham*
*kjenner det er vondt å se ham sånn*
-Jeg kan ta hånd om meg selv, Rafael.
-Jeg...bare vær så snill...
-Jeg vil virkelig ikke at du skal se meg slik.
*ser sårt på ham*

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Tror du jeg bryr meg?
*hever øyenbrynet*
- La meg heale deg.. så du ikke har smerter..
*ser ømt på henne*
- Jo Delia la meg gjøre det

Delia:
*slår ut den ene armen i luften*
-Jeg bryr meg!
*kjenner håret har løsnet fra oppsatsen og faller nedover ryggen*
-Jeg ser ut som en hore som ikke har gjort jobben sin
-Ikke som dronningen din.

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Jeg ventet her ute..
*smiler ømt*
- Jeg blir her i natt.
- Vi kan ha lysene av.. og legg bind for øynene mine.. men jeg får ikke fra deg.. hører du?
*hever øyenbrynet bestemt mot henne*

Delia:
*kjenner det rykker i munnviken*
-Ja, herre.
*er glad han ikke kommer nærmere*
*forsvinner inn på badet og lar endelig kjolen falle*
*tør ikke møte blikket i eget speilbilde*
*ordner det grusomme håret og det forgråtte ansiktet*
*kan se at rynkene i pannen er kommet frem igjen*
*strekker lett i huden med fingrene og ser at de forsvinner*
*kommer ut igjen i sin lange morgenkåpe*

Rafael:
*sukker irritert når hun går inn på badet*
*biter kjeven sammen*
*banner rasende*
*går frem og tilbake i raseri til hun kommer ut igjen*
- Ikke kall meg herre igjen!
*freser og står med ryggen til*
- Vil du jeg skal gå?

Delia:
*stirrer på ryggen hans*
*kjenner fresingen hans er som et slag i magen*
*legger forsiktig armene om seg selv*
-Selvfølgelig vil jeg ikke det.
*tør nesten ikke, men tar et skritt frem*
-Hva er det, Rafael? Jeg prøvde å spøke med deg.

Rafael:
*snur seg kjapt mot henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*studerer henne der hun står*
- Du trenger ikke skjule deg for meg..
*prøver å mildne i blikket*
- Det sårer meg at du føler du må det.. det..
*sukker*
- Sårer er feil ord.. Du har jo grunn..
*går et skritt mot henne*

Delia:
*holder hendene samlet foran seg*
-Jeg vil ikke såre deg. Det er overhodet ikke meningen.
*kjenner det er vondt å høre ham si det*
*møter ham på halvveien*
*tar den ene hånden sin i sine*
*trykker godt om den*
-Du vet hvordan livet mitt har vært.
*prøver å ikke flakke så mye med blikket*

Rafael:
*ser sårt på henne*
*ser hun flakker med blikket*
*lar henne klemme om hånda hans*
*ser stille på henne*
- Unnskyld.. jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette..
- Jeg hater å føle meg maktesløs.. jeg orker ikke den følelsen..og det blir sinne.

Delia:
*skjærer i henne å se ham slik*
*innser at han føler seg like maktesløs som det hun gjør*
*løfter seg opp og legger rolig armene om nakken hans*
-Kom hit...
*trykker ham inntil seg*

Rafael:
*legger armene om henne*
*klemmer henne mykt inntil seg*
*legger ansiktet mot håret hennes*
- Jeg elsker deg..
*kjenner han uventet selv får tårer i øynene*
*blunker dem harsk bort*

Delia:
*kjenner at det gjør vondt å være så tett*
*men vil ikke ta bort blåmerkene*
*vet at hun fortjener hvert eneste*
*må huske på sin plass, og vet at de vil hjelpe henne*
*løfter hodet for å se på ham*
-Åh skatt...
*kysser kinnet hans mykt*
-Jeg elsker deg også. Uansett hva.