Harry Potter - New and Improved

Sina:
*nikker og slipper henne sakte*
-Unnskyld.. De slipper meg ikke inn.
*smiler spakt*
-Jeg ville bare vite om han hadde det bra.
*sender nok et blikk mot døren*

Irna:
*smiler stramt*
- Han har det selvfølgelig ikke bra!
*hever øyenbrynene*
- Han er så vidt i live!

Sina:
*senker blikket og svelger*
-Selvfølgelig. Unnskyld, selvfølgelig.
*skjelver lett på hendene*

Irna:
*ser forskende på henne*
*strekker ut hånda og klemmer jennes*
- Går det bra med deg? Du ser blek ut..
*prøver å vise medfølelse i blikket*

Sina:
-Jeg har knapt sovet
-Jeg har bare sett ham for meg i hele natt
*holder inne et hiks*
*er takknemlig for hånden hennes*
-Unnskyld, det har sikkert vært verre for deg.

Irna:
*ser sårt på henne*
*legger forsiktig en arm om henne*
- Jeg klarer meg..
*klemmer lett om henne*
- Kom.. så tar du og jeg litt te sammen..
*trekker henne med seg bortover gangen*
*kjenner seg jævlig*
*men gjør det hun kan for å unngå å treffe Adrian*

Sina:
*rynker pannen, men blir henne*
*lar henne holde henne*
-Hvor da?
*ser seg raskt over skulderen*

Irna:
- Det er en liten koselig stue her ute ved hagen..
*smiler spakt til henne*
- Verna, en av tjenerne lager fantastisk god eplete..
*kjenner en iling langs ryggen*
*stanser opp og stønner*
- Beklager..
*går rolig fremover igjen*

Sina:
*stopper opp samtidig med henne*
*ser på henne med bekymring*
-Går det bra?
*ser hun fortsetter, men spør bare igjen*
-Er du skadet?

Delia:
*står rett foran sin sønn*
*er kledd for avreise, men kan ikke dra uten å prøve igjen*
-Adrian..
*griper etter hånden hans*
*gråter nesten bare av at han lar henne holde den*
-Jeg ber deg. La meg bli.
-Jeg er din største tilhenger, gutten min. Tro aldri noe annet
-Alt jeg har gjort for å sette deg der du er nå...

Adrian:
*ser hardt på henne*
-Hva da, vil du ha applaus for å ha pult deg til toppen?
-Jeg hadde sittet her med eller uten deg.
*trekker hånden sin til seg igjen*
*hater når hun kaller ham for gutten sin*

Delia:
*senker hodet raskt*
-Selvsagt... unnskyld.
-Det jeg mente var å si at du alltid kan stole på meg.
-Jeg vil aldri gjøre noe for å sabotere for deg
*løfter blikket mot ham igjen*
*prøver å rette seg litt mer opp i ryggen*
-Og med tanke på Rafaels tilstand akkurat nå...
-Han er svært sårbar. Jeg tror jeg er den eneste som klarer å holde ham i sjakk.
-Jeg vet hvor mye han betyr for deg... ikke la den ene dumme samtalen vår ødelegge mellom deg og han også.

Irna:
*smiler spakt mot henne*
- Jeg er ok..
*trekker henne med seg*
*orker ikke stå midt i gangen og prate om det*
*redd hun skal begynne å gråte og tiltrekke seg oppmerksomhet*
*går inn i den lille stua*
- Te takk kjære..
*smiler fort mot Verna*
*ser rolig over på Sina*
- Har Ravel... underholdt deg lenge..?
*ser med et strengt blikk*
*ikke overrasket uansett svar hun gir*

Rafael:
*venter like utenfor Adrians kontor*
*står med hendene foldet sammen bak ryggen*
*stirrer ut mot soloppgangen*
*puster tungt ut*
*kjenner seg knusende rolig*

Sina:
-Nei.
*rister på hodet*
-Overhodet ikke.
*sukker*
-Så jeg skjønner at reaksjonen min i går var litt...overraskende
-Det var bare så grusomt.
*blir blank i blikket igjen men rister det bort*

Delia:
*kommer målløs inn igjen til Rafael*
*legger hendene til skuldrene hans og klemmer lett om dem*
*kysser kinnet hans rolig*
-Han må virkelig være glad i deg...
*sniker armene rundt livet hans*
-Det fungerte.

Irna:
*ser bort og mot vinduet*
- Vel..
*smiler stramt*
- Hvis en ikke er vant til å se folk blir tatt livet av så..
*ser over på henne*
*smiler forsiktig*
- Det minner meg nesten på at min egen henrettelse sikkert er fremskynnet...
*kjenner seg klam i hendene*
- Jeg var gravid med fyrstens arving.

Rafael:
- Gjorde det?
*legger den ene armen om henne*
*humrer svakt ned mot henne før han trekker henne til seg i et kyss*
" Skremt til fornuft kjære deg..."

Sina:
*stirrer på henne*
*lener seg raskt fremover etter å ha satt fra seg tekoppen*
-Hva...? Mistet du det?
*føler seg nesten beæret over at hun forteller henne dette*
-Herregud, jeg er så lei meg.
*klemmer om hendene hennes*

Delia:
*klarer ikke annet enn å le*
*legger hendene til kinnene hans og kysser ham tilbake*
-Men...
*ler lett av at han ikke stopper å kysse*
*har enda ikke gitt de dårlige nyhetene*
-Han er ganske bestemt på hele deg og Therana-greien.
-Og han vil ha en offentlig unnskyldning foran hele hoffet, etter gårsdagen.

Irna:
*får et bittert drag i ansiktet*
- Ja...
*biter seg hardt i lippa*
*smiler fort mot henne når hun klemmer om hendene hennes*
*ble brått tom for ord*

Rafael:
- Du er så søt når du snakker tull..
*trekker henne mot seg igjen*
*holder kysset hennes lenge*
*slipper henne sakte*
- Alt for deg.
*stryker hånda over kinnet hennes*

Sina:
*holder den triste minen*
*innser hvor mange triste sjebner det finnes her*
-Hva..er forholdet ditt til Adrian, egentlig?
-Jeg mener...han har da to koner.
*smiler spakt*

Delia:
*smalner øynene*
-Hm..
*bærer fortsatt kåpen sin*
*kysser ham mykt*
-Alt?
-Vil du til og med gifte deg med meg?

Irna:
*smiler lattermildt*
- Ja er en ikke kone kan han ikke ha forhold til noen andre..
*smiler oppriktig til henne*
- Jeg forførte ham... på ordre fra Ravel..
*kjenner smilet blir kjøligere*
- Så.. ja.
*senker blikket*
- Jeg er ikke akkurat stolt av det..
*ser kort på henne*
- Å bli lurt og manipulert slik... men det er vel fordi jeg er dum nok da.

Rafael:
*trekker henne forsiktig fra seg*
*hever øyenbrynet lett*
- Selvfølgelig vil jeg det.
*klemmer om hendene hennes*
*smiler lurt*
*synker grasiøst ned på kne foran henne*
*kysser hendene hennes*

Sina:
*rynker pannen*
*slipper ikke hånden hennes enda*
*har helt glemt at hun holder den*
"Herregud for et drama"
-Og han oppdaget det, og vil ta hodet ditt?

Delia:
*himler så vidt med øynene*
*men stråler åpenbart*
*klemmer om hendene hans igjen*
-Hva sitter du der for kjære?
*smiler lurt til ham*
*løfter hånden ut av hans og stryker ham rolig over kinnet*

Irna:
- Delvis..
*trekker kort på smilebåndet*
- Det bør kanskje nevnes at jeg stakk av.. til M.A.C.U.S.A.. de var også innblandet..
*veiver fort med den ene hånden*
- Og stakk av igjen til motstandsbevegelsen..
*kremter fort*
- Så..
*kjenner stemmen blir grøtet*
*Ser tjeneren kommer med te*
- Jeg får nyte min siste kopp med te..
*Smiler stramt*
*ønsker mer enn noe annet å finne Phil og guttene*
*temmelig sikker på at vaktene står klar når hun kommer dit*
*overrasket over at de ikke hentet henne på sykestuen*

Rafael:
*smiler lurt opp mot henne*
- Du har så fine bryster fra denne vinkelen..
*kysser hendene hennes igjen*
*humrer når han ser blikket hennes*
- Delia...bli min for alltid.

Sina:
*smiler spakt og senker blikket*
-Ah.. en komplisert historie altså.
*hører brått løpende skritt bak seg*
*ser en fremmed mann i døråpningen, men ser Irna kjenner ham*
*føler seg brått overflødig når de omfavner hverandre*
*antar det må være ektemannen*

Delia:
*løfter på den ene skulderen*
*legger haken til den og smiler lurt ned til ham*
-Siden du ber så pent.
*rister av seg det tullete uttrykket*
-Selvsagt vil jeg det..!

Irna:
*ser Sinas uttrykk forandrer seg*
*skvetter til når Phil brått står i døren*
*reiser seg og kjenner tårene bryter ut*
- Hei..
*blir fanget i armene hans*
*klemmer seg sårt inntil ham*
- Alt bra..? Du løp så fort.

Rafael:
*smiler lurt opp mot henne*
*stryker hendene over kroppen hennes samtidig som han reiser seg*
- Min kommende hustru..
*kysser henne dypt*

Philip:
*trykker henne hardt til seg*
*sukker tungt*
-Jeg ble jaget ut.
*kysser henne i håret*
-"Ikke mitt barn, ikke mitt ansvar."
*er tydelig opprørt*
-Hva sa de? Hva sier Adrian?

Delia:
*føler seg lettere enn på flere dager*
*kysser ham igjen og igjen*
*vil bare unngå å bli hans elskerinne*
*nekter å la han gifte seg med Therana*
*kan godta alt annet - men vil absolutt ikke bli den andre kvinnen*

Irna:
- Jaget ut fra hvor?
*Ser forvirret på ham*
*Ser han er like opprørt som hun føler seg*
- Jeg har ikke snakket med ham ennå.
*skubber seg forsiktig fra ham*
- Jeg vet ikke om han.. han vet det vel men..
*trekker frustrert på skuldrene*
*kjenner panikken griper tak i henne*
- Vil du følge meg..?
*skjelver i stemmen*

Therana:
*smiler spakt til Alvas tegning*
- Den var fin.. Hva har du tegnet?
*stryker henne forsiktig igjennom det myke håret*
*ser kort over på Angela og Noira*
*hører de prøver noen arabiske ord*

Philip:
-Klart.
*kysser pannen hennes mykt*
*ville fulgt henne til verdens ende hvis hun hadde spurt*

Alva:
-Mamma...
*peker og forteller*
-...og pappa.
-De spiller fotball i hagen.
*flirer av seg selv og legger hodet på skakke*
*plukker opp en ny farge*
-Hvor er mamma egentlig?

Irna:
*smiler sårt mot ham*
*ser fort etter Sina*
- Sina..?
*rynker pannen*
- Sina..?
*ser seg rundt*

Therana:
- Hun kommer snart..
*smiler fort mot Alva*
- Jeg tror hun er ute og ordner noe bare..
*ser kort opp på klokken*
*begynner å bli urolig for henne*

Sina:
*får så fryktelig vondt av dem*
*sniker seg ut uten at de merker det*
*kjenner det er nok en situasjon hun ikke orker å ta stilling til*

Alva:
-Åja.
*smiler svakt tilbake til tanten*
-Men du er jo her.
*biter seg i leppen og legger blyantene fra seg*
-Kan du henge den opp?
*rekker henne papirarket*