Harry Potter - New and Improved

Sina:
*nikker til henne og smiler spakt*
*ser vaktene åpner dørene for dem*
*hører det velkjente klikket idet de låser døren bak dem*
*sukker lavt*
-Vil dere bytte klær, jenter?
*ser Angela allerede drar i kjolen*
*jager døtrene avgårde til badet*

Therana:
*ser Noira er fryktelig lei seg og frustrert*
*sukker stille*
- Vi prater litt etterpå..
*stryker henne over håret*
- Gå nå..

Sina:
*venter til hun hører baderomsdøren går igjen*
*ser mot Therana med et sukk*
-Det der var helt jævlig
-Jeg kan ikke tro at de tvang oss til å gå!

Therana:
- Det gikk bra...
*legger armene om seg selv*
*kjenner stemmen blir hardere*
- De lever.
*orker ikke snakke om det*

Sina:
-Ikke takket være dem
*rister irritert på hodet*
-Jeg kan ikke tro at de tillater slike ting!
*glemmer ikke den stakkars gutten som ble slukt*
-Det må jo være for underholdningsverdiens skyld
-Ikke at de skal "lære noe"

Therana:
-SINA!!
*ser frustert på henne*
- Det gikk bra! Jeg orker ikke å..
*legger hendene til hodet*
*holder inne et hiks*
- Bare... dropp det!

Sina:
*stirrer på henne*
*rynker pannen lett*
-Okei, greit... unnskyld.
*legger armene om seg selv*
-Beklager. Vi trenger ikke snakke om det.

Therana:
*kjenner et raseri kverner i henne*
*lukker øynene hardt*
*prøver å roe seg ned*
*snur seg og går mot den lille terrassen*
*blir stående utenfor med lukkede øyne*

Sina:
*ser sårt etter henne*
*hører praten går, noe stillere i dag, inne hos jentene*
*håper bare de ikke så for mye*
*ser plutselig mot skjenken, og Theranas medisiner*
*har helt glemt å spørre om hun fortsetter å ta dem*
*ser fort mot terrassen før hun går bort*
*syns flasken ser like full ut som før*

Ather:
*følger mesterne sammen med Abraxas*
*er taus hele veien ned, fått beskjed om å ikke lage et kvekk*
*kan se mange svartkledde, soldater og hoff folk*
*kan også skimte Adrian lengre nede*
*kjenner hatet hamrer i ham*

Pluch:
- Utvelgelsen er alltid spennende og eksploderende saker
*humrer på veg ned*
- Iallefall når det er få hode kandidater

Abraxas:
*kjenner han må tvinge blikket bort fra Adrian*
*drømmer hver natt om å legge hendene rundt halsen på ham*
*er redd han kommer til å faktisk gjøre det hvis han får sjansen*

Delia:
*får kommet seg inn på sykestuen og vist til hvor Ravel ligger*
*blir stående ved sengen og se ned på ham*
*syns han ser helt forjævlig ut*
-Hvordan har du det?

Rafael:
*står fremme ved siden av Adrian*
*ser også lederen for troppene stiger frem fra mengden*
*gir ham et vennlig nikk*
*ser kort over ungguttene*
- Godt utvalg i år.. forhåpentligvis slipper vi å gjenta fjord året..
*sender generalen et kort blikk*
*smiler stramt*
*får et likedannet svar tilbake*
- Det er visst alle.
*ser samtlige unggutter er kommet inn dørene*
*Ser kort over på Adrian*

Ravel:
*holder blikket på Delia fra hun kommer inn til hun står ved senga hans*
*gir henne et rasende glis*
- Hva vil du..?
*forakt i stemmen*

Adrian:
*vil helst unngå å se på Rafael*
-Det ser bra ut.
-Seremonien gikk bra for seg...med unntak av de to uhellene.
*smiler stramt*
-Har foreldrene fått beskjed?

Delia:
*står med hendene foldet foran seg*
-Det er ikke akkurat riktig måte å hilse på sin overordnede, er det?
*smiler stramt, kaldt*
*lar blikket gli over kroppen hans*
-Rafael ga deg virkelig inn.

Rafael:
- Begge kom fra barnehjemmet.
*smiler stramt*
- Men to av 50 er ikke ille..
- Husker du det første året vårt.?
*ser fort på generalen*
*hører han gremmes*
- Ja.. da sto vi igjen med 25 mann..
*rister på hodet*

Theodin:
*Står og kjenner sommerfuglene i magen*
- Jeg er mer nervøs nå enn med dragen..
*hvisker mot Alexander*
- Hvor vil du bli valgt?
*diskutert det opp og i mente med de andre guttene*

Ravel:
*smiler syrlig tilbake*
*forblir taus*
*skuler på henne*

Adrian:
*smiler stramt selv og ser bort*
*kremter lavt*
-Skal vi begynne?
*ser over ungguttene*
*sender Theodin og Alexander et skarpt blikk når han ser dem hviske sammen*
-Først...rådsmennene.
*begynner å lese opp navnene*

Delia:
*sukker og setter seg rolig ned ved sengen*
*ser på ansiktet hans med en bekymret mine*
-Jeg må be deg om å begrave stridsøksa med din bror.
-Han kommer til å få dere begge drept hvis dette fortsetter.

Theodin:
*Ser Adrian gir dem et kort blikk*
*retter seg opp og blir stille*
*Står anspent og lytter etter navnet sitt*

Rafael:
*sukker stille*
*kjenner han selv er anspent*
*gav listene til Adrian og vet ikke om han har flyttet på noen av forslagene*
*har en illevarslende følelse om at han vil plassere Alexander hos Ravel*

Ravel:
*hever øyenbrynet kort*
*smiler groteskt*
*forblir taus lenge*
- Du kan ha et poeng... Delia..
*smalner øynene*
- Men vokt deg.. så ikke du blir min nabo på sykestuen

Adrian:
*stopper opp ved Alexanders navn*
*ser bort fra listen, og lar ham gå dit Rafael opprinnelig ønsket*
*men lar Theodin og Alexander bli splittet*
*har allerede sett nok farer ved å ha dem sammen*

Delia:
-I så fall ville det ikke vært Rafaels verk..
*gnir seg over håndleddet*
-Vel...
-Jeg setter pris på at du forstår hvor jeg kommer fra.
-Jeg kan prøve å prate med Rafael også, men for å være ærlig, tror jeg det er du som må ta det første steget.

Rafael:
*sukker lettet ut når Alexander blir valgt til læremesterne*
*smiler fornøyd og stolt*
*ser på Theodin i det han blir plassert ved hoffet*
*ser uttrykket hans forandrer seg*

Ravel:
*smiler stramt*
- Mmm...
*senker bliklet*

Adrian:
*nikker mot guttene*
*ser mot Rafael*
-Da overtar vel du.
-Jeg trekker meg tilbake
*smiler fort*

Delia:
-Dere ville vært uslåelige hadde dere bare samarbeidet
*smiler spakt til ham*
-Og med meg i tillegg...
*trekker på skuldrene*
*prøver å spøke, som er helt ulikt henne*
*kjenner hun er nervøs for ham*
*kan ikke skjønne annet enn at det må være en reell grunn for Rafaels sinne*

Rafael:
*ser kort på fyrsten*
*bukker dypt*
*snur seg mot guttene*
- Gå til deres plasser og læretiden begynner nå.

Theodin:
*står motvillig igjen*
*ser lengtende over på jagerne*
*prøver å tenke igjennom hva han har gjort galt, hvorfor han ikke ble valgt*
*ser Alexander går mot mesterne*
*freser surt av sjalusi etter ham*

Ravel:
*forandrer uttrykket*
*blir mildere i blikket og stemmen*
- Vi hadde blitt uslåelige.
*smiler stramt*
- Det kunne vi virkelig.

Alexander:
*ser seg over skulderen etter Theodin*
*svelger hardt*
*brydde seg ikke om hvor han endte opp*
*så lenge de var sammen*

Delia:
*smiler spakt tilbake*
*klemmer om hendene sine i fanget*
-Vel...
*reiser seg rolig opp*
-Jeg får trekke meg tilbake.

Ather:
*ser Alexander blir tatt med i gruppen med mesterne*
*ser kort opp på Abraxas*
- Vel.. Da er en litt nærmere...
*snakker så lavt at han kun hører det*

Theodin:
*hører han blir overført til Ravel*
*kjenner seg rasende når han går med rådet*

Ravel:
*følger henne med blikket*
- Det kommer en dag Delia når han ikke lengre har brukt for deg...
*smiler stramt*

Abraxas:
*ser fort på Ather og smiler stramt*
-Ja...
*følger Alexander så lenge han kan med blikket*
*forstår ikke annet enn at det er hans sønn*

Delia:
*stopper i bevegelsen*
*ser lenge på ham*
*lar armene gli ned langs siden*
-Hvem av dem?
*smiler stramt*

Ather:
*smiler stramt mot Xas*
*går rolig etter mester Pluch*
*kjenner arbeidet tar på kroppen*
- Hva tror du Pluch mente i kveld?
*ser skrått opp på ham*
- Månekvelden..?

Ravel:
*smiler syrlig til henne*
*akter ikke å svare henne*

Abraxas:
-Det får gudene vite...
*ser seg rundt etter søsteren og Therana om hver sving*
*vil bare se dem, at de har det bra*
-Sikkert enda et av de helvetes ritualene

Delia:
-Du kjenner meg ikke, Ravel.
*blir isende kald*
*takler ikke at andre ser ned på henne*
-Du vet ikke hvordan jeg har kjempet med nebb og klør for å bli tatt på alvor
-Tror du ikke jeg er klar over hvordan dette spillet fungerer?
*ser hånlig ned på ham*
-Jeg har kjempet for min plass her, lenger enn du har stått på to ben