Harry Potter - New and Improved

Sina:
*syns han ser så stakkarslig ut*
*hører stemmen hans er svak*
*sparker av seg skoene og kommer opp i sengen til ham*
-Hva sier legene til deg? Vær ærlig med meg..

Ravel:
*åpner armskroken for henne*
*stønner av smerte når hun legger seg inntil ham*
*smiler stramt*
- De sier det vil ta en måneds tid.. men så er jeg tilbake
*hvisker*
*styrker hånda over kinnet hennes*
- Kroppen trenger hvile..
*holder blikket hennes*
*kjenner det varmer at hun kommer hit*

Sina:
*legger hodet til skulderen hans*
*mente det hun sa - gjør hva som helst for døtrene*
*men syns ikke han er like skremmende nå, i en sykeseng*
*ser opp på ham og nikker stille*
-Okei.. bra.
*smiler spakt*
-Vi trenger ikke å snakke så mye om det.
-Det må være tøft for deg å være her.

Ravel:
*smiler varmt mot henne*
- Så.. så..
*stryker hånda over håret hennes*
- Det ordner seg.
*hvisker*
- Fortell meg hva som skjer.. hva hvisker de om?

Sina:
*sukker lavt*
*fikler med dynen med hånden*
*prøver å tenke tilbake på hva som har skjedd*
-Adrian...
*retter på seg selv*
-Fyrsten lot Dronningmoren bli. Jeg vet ikke hva hun måtte gjøre for det, men hun blir.
-Jeg tror mange er sjokkerte. Da hun kom til frokosten morgenen etter hun egentlig skulle ha dratt, var det ikke en eneste person som klarte å la vær å hviske om det.
-Gudene vet hva hun har måtte gjøre for å overtale ham..
*trekker på den ene skulderen*
-Det var en eller annen seremoni i går.. med guttene som Stormesteren trener opp.
*svelger ved tanken på den store dragen og den stakkars gutten*
-Det ble blodig.
-Hvis jeg ikke hørte feil, så har du ansvaret for noen av dem..?

Ravel:
*nikker seg enig, har hørt det meste før*
- Mhm...
*smiler fort*
- Det stemmer... Theodin blant annet.
*hever øyenbrynet kort*
- Adrian har gitt meg sterke kort

Sina:
-Ja.. hva skal du med dem egentlig?
*løfter hodet for å se opp på ham*
-Er det en slags hær dere forbereder?
*rynker på pannen*
-Jeg skjønner ikke helt..

Ravel:
*smiler stramt*
- De er mine lærlinger... de blir lært opp av meg for å overta diplomatiske oppgaver i min region.
*hever øyenbrynet*
- De er under min makt

Sina:
-Hmm..
-Så du er en slags lærer du da.
*smiler spakt opp til ham*
*prøver hardt å finne noe ved ham som hun liker*
*som hun kan feste seg ved og trøste seg med*
-Vel..hva annet.
-Rafael har bedt Therana holde seg unna meg
*kjenner det er sårt*
-Og testet henne for alt slags mulige greier... hun er ikke i stand til å bære barn nå.

Ravel:
- Hmm..
- Han er nok bekymret for at jeg skal hente info om ham via deg..
*smiler fort*
- Vær med henne.. dere kjenner ingen andre
*smiler spakt*
*studerer henne inngående*
- Hvordan går det med din lille?

Sina:
*føler han ser rett gjennom henne med blikket*
*prøver å holde hans*
*men får en unnskyldning til å vende blikket ned mot magen sin når han spør*
*legger hånden lett mot den*
*kan såvidt kjenne en liten kule*
-Bra.. jeg har ikke merket noe.
-Det er nok tidlig enda.
*smiler forsiktig*
-Du er søt som spør.

Ravel:
*smiler varmt mot henne*
- Sikkert..
*hvisker rolig mot henne*
*kjenner seg forferdelig trett*
- Vil du bli her litt?
*kjenner øynene glir igjen*

Sina:
*nikker og stryker ham lett over kinnet*
-Så lenge jeg får lov.
-Sov du.
*smiler spakt opp mot ham*
*tar seg selv i å studere ansiktet hans når han lukker øynene*
*rynker brynene lett*
*forstår ikke hva hun syns var skremmende med han når han ligger slik*

Therana:
*banker på døra til Delia*
*skjelver der hun står*
*skjønner ikke hva som skjer med Sina*

Delia:
*rynker brynene når vaktene sier hvem som er utenfor*
*reiser seg mens Therana blir ført inn*
-For en overraskelse.
*smiler spakt og nikker kort til vaktene*
*ser de går igjen*
-Hva gjør du her?

Therana:
*skjelver der hun står*
*neier for henne*
- Mor... Jeg kommer med en bekymring til deg.
*prøver å rette seg mer opp*
- Det er Sina.. hun..
*veier ordene sine*
- Hun oppholder seg mye på sykestuen hos Ravel.. hun virkerom plaget... veldig plaget av noe

Delia:
*rynker brynene og kommer nærmere*
-Hos Ravel? Av fri vilje?
*hever brynene overrasket*
-Vel...
*trekker på det*
-Det er kanskje ikke så rart.
-Jeg tror han har lovet henne mye.
-Hun er nok redd for å miste det.

Therana:
*senker blikket*
- Hun virket manisk!
*skjønner Delia ikke er interessert, hadde et lite håp*
- Men det er selvfølgelig ikke ditt problem frue.. hun later som å være deg for å nå inn til ham

Delia:
*rynker pannen hardere*
-Virkelig?
*presser leppene sammen*
-Er hun der fortsatt?

Therana:
*nikker stille*
*ser opp på henne igjen*
*kjenner seg fryktelig liten der hun står*

Delia:
*presser leppene sammen*
-Javel...
*sukker*
-Hun kunne blitt hengt for bare det.
-Men ettersom jeg har tatt deg under mine vinger, er det bare sånt jeg får overse
-Så lenge det ikke gjentar seg
*setter blikket i Therana*
-Dere passer vel på hverandre?

Therana:
- Selvfølgelig
*ser sårt opp på Delia*
- Jeg var borte bare noen timer...
*klemmer hendene sammen*

Delia:
*senker blikket*
*vet hvor hun har vært*
-Ja...
-Vel, jeg kan gå til sykestuen nå om du vil det.
-For å se at alt står bra til.
*går over gulvet mot døren*
-Vil du foretrekke å være med?

Therana:
*ser Delia senker blikket i det hun nevner møtet med Rafael*
*vet hun har en meget tynn line å gå på*
" Rafael... Adrian... De tror de bestemmer men den virkelige makten står rett foran meg"
*smiler stramt mot fyrstemoren*
- Hvis det ikke gjør situasjonen mer komplisert for deg så vil jeg gjerne det.
*neier dypt for henne*

Rafael:
*trekker røyken dypt ned*
*puster sakte ut*
*studerer ringene han skyter ut mellom lippene*
*ser de sirkler, biter seg selv og hverandre før de forsvinner*
*sukker tungt*
*kjenner seg konstant på vakt, og kjenner det begynner å slite på ham*

Delia:
-Selvsagt.
*drar en hånd over håret*
*ber vaktene ta følge med dem nedover*
*lar Therana gå ved hennes side*
-Jeg tviler på at du har noe å bekymre deg for.
-Men det er fint å se at dere har omsorg for hverandre.