Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Sniffe det?
*smiler spakt*
- Han tok masse prøver...
*lukker øynene sakte*
- Sjekket alt mulig..
*rynker pannen*
- Han var veldig veldig nøyen..
*åpner øynene og ser opp på henne*
- Men det viktige er at han kom frem til at jeg ikke kunne bære barn nå..
*kjenner en liten gledes seier*

Sina:
*føler gleden hennes som gleden sin*
-Åh herregud!
*trykker henne tett inntil seg*
-Du aner ikke hvor glad jeg er for å høre det
*ler lett*

Therana:
*flirer opp mot henne*
- Ja... så får vi den hvor lenge det varer
*smiler stramt*
- Rafael mente det ikke ville ta for lang tid.
- Men en dag om gangen..
*klemmer om Sina*

Sina:
-Ja...
*kysser pannen henne*
-En dag om gangen
*stryker henne over armen*
-Ravel på sykestuen og du midlertidig avvist
-Kunne vi bedt om noe mer egentlig?

Therana:
- Nei..
*ler lett*
*sukker stille*
- Jeg føler vi har vært her i en evighet..
*klemmer om henne*

Sina:
-Jeg vet det
*rister lett på hodet*
-Har helt mistet tellingen på dagene
*sukker*
-Jeg hater at dette skjer med oss. Igjen...

Therana:
*smiler sårt*
- De kommer til å etterspør jentene snart.
*ser opp på henne*
- Han sa det var på tide.
*senker blikket*

Sina:
*rynker pannen hardt*
-Nei!
-Han kan ikke det..!
*kjenner hjertet hamret hardt plutselig*
-Ravel sa han skulle beskytte dem

Therana:
- De skulle begynne med trening..
*sukker stille*
- Jeg tror vi kan glemme Ravel, Sina
*ser opp på henne*
- Han er visst virkelig skadet

Sina:
-Nei, han lovet å holde dem trygg!
*ser fortvilet på henne*
-Han lovde, det må da telle for noe..!
*svelger hardt*

Therana:
- Sina..
*setter seg forsiktig opp*
*ser sårt ned på henne*
- Han er borte... en kan bare glemme ham

Sina:
*legger hendene foran ansiktet*
*kjenner det lille håpet for døtrene renner ut*
-Nei...
*slenger dynen bort*
-Nei, det får ikke være sånn
*setter bena ned på gulvet*
-Han lever, og så lenge han lever skal han holde det han lovet

Therana:
*stirrer skremt på henne*
- Ok Ok...!
*setter seg opp*
*kommer seg på bena*
- Han holder det han lover..!

Sina:
*trekker kåpen sin rundt seg*
*knyter den hardt om livet*
-Legg deg ned igjen, du trenger hvile
*setter bena mot døren og sykestuen*

Therana:
- Sina!!
*griper sin egen kåpe*
- Sina..!
*hvisker forpint*
*går kjapt etter henne*

Sina:
*hører ikke at hun kommer etter*
*hører kun sin egen puls dundre*
*må kanalisere sin indre Delia utenfor sykestuen for å få vaktene til å slippe henne inn*
*går raskt bortover gulvet mens blikket sklir over sengene*
*finner til slutt Ravel, bak en skjerm*
-Er det her du er.
*føler seg nesten andpusten*

Therana:
*ser hun går mot sykestuen*
*kjenner seg skjelven*
*ser hun slipper inn på sykestuen*
" Delia.."
*blir stående en stund*
*bestemmer seg for å finne hjelp*

Ravel:
*åpner sakte øynene*
*ser opp på Delia*
*men kjenner igjen øynene*
*ser kort på pleierne og vaktene*
- La oss få fred.
*ser de gjør som han sier*
*ser opp på Sina*
*presser frem et smil*
- Kjære..

Sina:
*kan se hvor skadet han er*
*svelger hardt*
*syns nesten synd i ham*
-Du lovet trygghet for meg og barna mine
*kjenner kraften i stemmen forsvinner totalt*
-Hva vil skje med dem nå?

Ravel:
- Kom nærmere
*strekker ut hånda mot henne*
*holder blikket i henne*
*smiler vennlig*

Sina:
*svelger og tar et skritt nærmere*
*ser fort på hånden hans*
*løfter sin og legger den rolig i hans*
-Jeg vil bare vite at de er trygge, Ravel
-Jeg gjør hva som helst...

Ravel:
- Du har vist deg å være veldig trofast norm meg
*klemmer om hånda hennes*
- Du vil bli belønnet..
*smiler stramt*
- Når jeg er på bena igjen.. jeg eier en herregård utenfor byen.. du og jentene kan bo der..
*klemmer hardere om hånda hennes*
- Jentene vil bli mine forvaltninger. Jeg vil holde dem trygge
*hvisker så hun må komme nærmere*
- Og barnet ditt vil være trygt. Det huset vil være ditt

Sina:
*ser trist på ham*
*må sette seg på sengekanten*
-Kommer du til å bli bedre?
*løfter den andre hånden som ikke er i hans*
*stryker ham over brystkassen*
*kan se store merker på huden hans*
-De sier ikke så..

Ravel:
- Jeg kommer meg..
*stryker hånda opp mot håret hennes*
- Snart er vi sammen igjen
*hvisker*

Sina:
*lukker øynene tungt*
*kjenner håpet forsvinner for alvor*
-Du...
*hvisker*
-Ikke snakk så mye.
-Bare hvil deg
-Jeg er her.

Ravel:
- Jeg vet det Sina..
*klemmer om hånda hennes*
- Og jeg for deg
*hvisker opp mot henne*