Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*gjør det nølende til slutt*
*men er oppe på bena igjen først av alle*
-Kan jeg prate med deg i alenerom?

Rafael:
*ser forskende på rådsmennene*
*smiler stramt*
- Selvfølgelig.
*ser vaktene snur seg mot ham og holder øye med Adrian*
- Vi tar et rådsmøte rett etter dette
*ser kort mot rådsamlingen*

Adrian:
*kjenner han tripper*
*legger datteren til skulderen og går mot vinduet*
*venter til de andre har forlatt værelset*
-Når ble dette planlagt?

Rafael:
*blir stående og iakta ham*
*sukker tungt*
- Jeg ble berettet i går...
*hever øyenbrynet lett*

Adrian:
*ser lenge på ham*
*smiler kaldt og hever et bryn*
-Virkelig?
-For et passende tidspunkt hva?
*går over rommet for å overlevere Sophia til ammen som kommer inn*
-Så du visste ingenting? Det kom som en fullstendig overraskelse på deg?

Rafael:
*blir stående og studere ham*
*hever øyenbrynet like kaldt*
- Har jeg ikke advart deg en stund?
*smiler stramt*

Adrian:
*hever et bryn til ham*
-Overhodet ikke.
*legger armene i kors over brystet*
-Tror du ikke jeg ville ha husket en samtale som innebar du kaste meg av tronen?

Rafael:
*ser lettere irritert på ham*
- Jeg har ikke kastet deg av tronen
*mørk i tonen*
*hever øyenbrynet kort*
- Du burde takke meg.. Hadde noen andre blitt valgt hadde du og ungene dine blitt dragefor

Adrian:
-Så du hadde vært villig til å ofre meg og dem, for å bytte meg ut?
*ser isende kaldt tilbake på ham*
-Med mindre du da visste at de ville velge deg..
*hever brynene lett*

Rafael:
- Gir det virkelig mening i de tomme ørkenen dine?
*ser kaldt på ham*
- Å ta livet av deg.. Delia hadde hatet meg.
*hever øyenbrynet kort*
- Jeg hadde en anelse om at de ville velge meg... men om ikke hadde jeg ikke kunne reddet deg

Adrian:
*ser isende kaldt på ham*
*kjenner hendene knyttes ubevisst sammen*
-Mor kommer til å hate deg for dette.

Rafael:
*ser rolig på ham*
*hever øyenbrynet kort*
- Jeg ber deg om å flytte ut fyrste palasset. Min beskjedne villa står selvsagt til deres disposisjon.

Adrian:
*fnyser*
*kan ikke engang tro at han våger å foreslå det*
-Nei. Absolutt ikke.
-Gi meg Vinterpalasset.

Rafael:
*trekker på det*
- Det tilhører fyrsten... men jeg lar deg bo det inntil videre.. sol min gjest
*smiler stramt*

Adrian:
-Jeg har aldri følt meg så beæret.
*blir kaldere*
*blir stående på stedet hvil*
-Hvor lenge har du drømt om dette?
-Det må ha vært lenge, hva..
-Også fikk du jammen tak i mor og. En dreven dronning..

Rafael:
*ser irritert på ham*
- Du får unnskylde meg, jeg har et rådsmøte... som du også bør delta på
*hever øyenbrynet*

Adrian:
*ser kaldt på ham*
-Selvsagt..
*venter til han går først*

Rafael:
*går rolig foran Adrian ut fra sitt nye kontor*
*hører stemningen er opprørsk i gangene*
*vet ikke om han bør smile eller gråte*
*går inn på rådsmøtet og ser samtidlige v medlemmene er kommet*
*nikker kort og ser de samtlige bukker for ham*
*blir stående ved fyrste stolen*
- Rådsmenn.. Som deres nye overhodet..
*hører enkelte jubler og sender dem strenge blikk*
*fortsetter møte*
*gjør det han kan for å skåne Adrian*
*men innser at hans nærmeste er blitt hans fiende*

Delia:
*holder på å gå i bakken når hun hører nyhetene*
*er livredd for hva som vil skje med Adrian nå*
*går ut ifra at Rafael har lovet ham trygghet, men klarer ikke å stole på resten av rådet*
*finner Ruby og barna og sender dem med Therana og Sophia til Vinterpalasset med en horde av sine egne vakter*

Rafael:
*blir dratt fra rådsmann til rådsmann, blir sittende i forhandlinger i mange, lange timer*
*får snudd det til at Adrian får brorens gamle post*
*kjenner seg oppglødet når han endelig gåen forlate rådets og gitt noen minutter til Delia*
*går rolig inn på værelset hennes*
*lukker døren bestemt etter seg*
- Delia..

Delia:
*står og ser utover hagen*
*hører stemmen hans men blir stående med ryggen til*
*trommer med fingrene i vinduskarmen*
-Fyrste.

Rafael:
*kommer sakte lengre inn i rommet*
*kan se på hele henne og kjenner på energien hennes på lang vei at hun er sint*
*har ingen trøste ord å gå henne*
- Fyrstinne.

Delia:
*kjenner ordet får det til å gå kaldt nedover ryggen hennes*
*kan nærmest føle hårene hennes bli gråere for hvert sekund*
-Hva har du gjort, Rafael?

Rafael:
*kan høre det anklagende tonen*
*kjenner hjertet synker, selv om han var forberedt på det*
- Min plikt for fedrelandet.
*kommer nærmere henne*
- Hva skulle jeg gjort.?
*vil ha henne sint og rasende nå, vil bli ferdig med det*

Delia:
*lukker øynene tungt*
*hører ikke et snever av anger i stemmen hans*
*kan bare forestille seg hvor lenge han har planlagt det*
-Hvorfor advarte du meg ikke?